Bokmålsordboka
bedåre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bedåre | bedårer | bedåra | har bedåra | bedår! |
| bedåret | har bedåret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| bedåra + substantiv | bedåra + substantiv | den/det bedåra + substantiv | bedåra + substantiv | bedårende |
| bedåret + substantiv | bedåret + substantiv | den/det bedårede + substantiv | bedårede + substantiv | |
| den/det bedårete + substantiv | bedårete + substantiv | |||
Uttale
bedåˊreOpphav
fra lavtysk , opprinnelig ‘gjøre til dåre’Betydning og bruk
sjarmere;
gjøre forelsket i seg
Eksempel
- hun bedårer alle hun møter;
- la seg bedåre;
- et blikk som bedårer