Avansert søk

73 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

brudd, brott 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av dansk brudd, norrønt brot; beslektet med bryte

Betydning og bruk

  1. det å bryte eller bli brutt;
    det å være brutt
    Eksempel
    • få et stygt brudd i foten;
    • bruddet er leget;
    • reparere flere brudd på kabelen
  2. i overført betydning: det at et forhold eller vilkår er eller blir brutt
    Eksempel
    • brudd i forhandlingene;
    • det kom til et brudd mellom dem;
    • grove brudd på menneskerettighetene
  3. sted der noe blir laget ved bryting (1)

ribbeinsbrudd, ribbensbrudd, ribbeinsbrott, ribbensbrott, ribb-beinsbrudd, ribb-bensbrudd, ribb-beinsbrott, ribb-bensbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brudd i ribbein

rettsbrudd, rettsbrott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brudd på en lov;

rettskrenkelse

substantiv hankjønn

rettskrenking

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

brudd på en lov;

bruddskade, brottskade

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

skade på grunn av brudd (1)
Eksempel
  • være innlagt på sykehus med bruddskader

brokk

substantiv hankjønn eller intetkjønn

Opphav

fra lavtysk ‘brudd’; beslektet med brekke (2

Betydning og bruk

sykelig tilstand der et organ, særlig en tarm, kommer ut av sitt normale leie

bruddbelastning, brottbelastning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

trykk som skal til for å forårsake brudd i et materiale

brott 1

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt brot; samme opprinnelse som brudd

Betydning og bruk

  1. det at bølger bryter på grunner og skjær;
    Eksempel
    • seile gjennom brott og brann

omkamp

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. ny kamp etter en kamp som endte uavgjort, eller på grunn av brudd på reglene eller lignende
  2. i overført betydning: ny drøfting eller behandling
    Eksempel
    • forberede omkamp i lagmannsretten

lovovertredelse

substantiv hankjønn

Opphav

av lov (1

Betydning og bruk

brudd på en lov;

Nynorskordboka 0 oppslagsord