Bokmålsordboka
trøtthetsbrudd, tretthetsbrudd, trøtthetsbrott, tretthetsbrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et tretthetsbrott | tretthetsbrottet | tretthetsbrott | tretthetsbrottatretthetsbrottene |
| et tretthetsbrudd | tretthetsbruddet | tretthetsbrudd | tretthetsbruddatretthetsbruddene |
| et trøtthetsbrott | trøtthetsbrottet | trøtthetsbrott | trøtthetsbrottatrøtthetsbrottene |
| et trøtthetsbrudd | trøtthetsbruddet | trøtthetsbrudd | trøtthetsbruddatrøtthetsbruddene |
Betydning og bruk
- brudd i materiale på grunn av trøtthet (2)
- beinbrudd som følge av gjentatt belastning og slitasje