Bokmålsordboka
trøtthet, tretthet
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tretthet | trettheten | trettheter | tretthetene |
| en trøtthet | trøttheten | trøttheter | trøtthetene | |
| hunkjønn | ei/en tretthet | trettheta | trettheter | tretthetene |
| ei/en trøtthet | trøttheta | trøttheter | trøtthetene | |
Betydning og bruk
- det å kjenne seg søvnig eller tom for krefter
Eksempel
- kronisk trøtthet;
- ha problemer med trøtthet og utmattelse
- tap av elastisitet eller styrke i materiale på grunn av belastning og slitasje;jamfør materialtretthet