Bokmålsordboka
materialtretthet, materialtrøtthet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en materialtretthet | materialtrettheten | materialtrettheter | materialtretthetene |
en materialtrøtthet | materialtrøttheten | materialtrøttheter | materialtrøtthetene | |
hunkjønn | ei/en materialtretthet | materialtrettheta | materialtrettheter | materialtretthetene |
ei/en materialtrøtthet | materialtrøttheta | materialtrøttheter | materialtrøtthetene |
Betydning og bruk
det at et materiale blir svekket ved langvarig slitasje
Eksempel
- ulykken skyldtes trolig materialtretthet i flykroppen