Avansert søk

74 treff

Bokmålsordboka 35 oppslagsord

blokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra fransk

Betydning og bruk

  1. stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
    Eksempel
    • granitt brytes i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
  3. bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
    Eksempel
    • bo i blokk;
    • bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Eksempel
    • den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
    • staten deler ut blokker i Nordsjøen
  5. redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
  6. heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
  7. sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
    Eksempel
    • møte opp med blokk og penn
  8. sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
    Eksempel
    • den borgerlige blokka
  9. ensartet eller sammenhørende enhet
    Eksempel
    • reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    ha som mulighet
    • ha flere navn på blokka
  • legge hodet på blokka
    handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk

blokke 1

verb

Opphav

av blokk

Betydning og bruk

  1. utvide noe ved å sette det på en blokk (5)
    Eksempel
    • blokke ut et par sko
  2. utvide en forsnevret åre eller annen forsnevring i kroppen
    Eksempel
    • blokke ut tette blodårer

blokke 2

verb

Opphav

av engelsk block

Betydning og bruk

  1. i kampsport, håndball, volleyball: hindre slag eller kast fra motparten;
    Eksempel
    • laget blokket ned det ene skuddet etter det andre

Faste uttrykk

  • blokke ut
    ikke la seg distrahere av;
    utestenge
    • han forsøkte å blokke ut den negative omtalen

isblokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blokk av is

ambolt

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. blokk av stål til å hamre ut metall på;
  2. det midtre av tre små bein i mellomøret;

hakkeblokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blokk (1) til å hakke kjøtt og lignende

oasis

substantiv hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som oase, opprinnelig varemerke

Betydning og bruk

porøs, vannsugende blokk til å sette blomster i

kvitteringsblokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

blokk med blanketter som fylles ut og gjelder som kvitteringer

kladdeblokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

kabbe 1

substantiv hankjønn

Opphav

beslektet med norrønt kafli ‘rundt trestykke’

Betydning og bruk

  1. i seiling: liten blokk (6) med tau for å holde seilet inntil masta

Nynorskordboka 39 oppslagsord

blokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

frå lågtysk, tyding 3 og 4 frå engelsk; tyding 8 frå fransk

Tyding og bruk

  1. større (ofte firkanta) stykke eller ting av solid materiale, særleg stein eller betong
    Døme
    • granitt bryt dei i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før vart brukt til halshogging
  3. bygning i fleire etasjar og med mange bustader
    Døme
    • ei frittliggjande blokk;
    • eit kvartal med fleire blokker;
    • bu i blokk
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Døme
    • regjeringa deler ut blokker i Nordsjøen
  5. heisemekanisme samansett av eit blokkhus (2) med ei eller fleire runde skiver (trinser med spor for tau eller liknande) i og festekrok eller festering
  6. reiskap, form til å vide ut sko, hattar og liknande med
  7. ihophefta ark som lett kan rivast av eitt for eitt
    Døme
    • journalisten hadde blokka si full frå intervjuet
  8. samband mellom grupper, parti eller statar
    Døme
    • den borgarlege blokka
  9. einsarta eller samanhøyrande eining
    Døme
    • reklameinnslaga skal sendast i blokker

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    sjå som mogleg
    • ha fleire namn på blokka
  • leggje hovudet på blokka
    handle eller opptre på ein slik måte at ein er lett å gjere åtak på og kritisere

blokke 2

blokka

verb

Opphav

av blokk

Tyding og bruk

  1. vide ut med blokk (6)
    Døme
    • blokke ut skoa
  2. utvide forsnevra åre eller anna forsnevring i kroppen
    Døme
    • blokke ut blodårene

blokke 3

blokka

verb

Opphav

av engelsk block

Tyding og bruk

  1. i kampsport, handball, volleyball: hindre slag eller kast frå motparten
    Døme
    • han blokkar ned angrepet

Faste uttrykk

  • blokke ut
    ikkje la seg distrahere av;
    stengje ute
    • eg klarte å blokke ut alle freistingane

saltstein

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. salthaldig stein;
    blokk av koksalt
  2. flat stein som ein strør salt på til feet

isblokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

blokk av is

hakkeblokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

blokk (1) til å hakke kjøt eller liknande

oasis

substantiv hankjønn

Opphav

same opphav som oase, opphavleg varemerke

Tyding og bruk

porøs, vassugande blokk til å setje blomster i

kloss 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Klotz

Tyding og bruk

  1. stykke tre, metall eller plast;
    Døme
    • setje ein kloss under noko;
    • leike med klossar
  2. klossete person;
    Døme
    • vere ein kloss i sløyd

kvitteringsblokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

blokk med blankettar som blir fylte ut og gjeld som kvitteringar

kladdeblokk

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk