Bokmålsordboka
hamre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hamre | hamrer | hamra | har hamra | hamr!hamre! |
| hamret | har hamret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hamra + substantiv | hamra + substantiv | den/det hamra + substantiv | hamra + substantiv | hamrende |
| hamret + substantiv | hamret + substantiv | den/det hamrede + substantiv | hamrede + substantiv | |
| den/det hamrete + substantiv | hamrete + substantiv | |||
Opphav
av hammerBetydning og bruk
- banke, slå (med hammer)
Eksempel
- de hamret og saget
- brukt som adjektiv
- hamret sølv
- dunke, slå (kraftig)
Eksempel
- hjertet hamret i brystet;
- hamre på porten
Faste uttrykk
- hamre inngjenta noe til det sitter i hukommelsen
- det kunne ikke hamres inn ofte nok
- hamre løs på
- banke, denge
- i overført betydning: overdynge med spørsmål, kritikk eller lignende
- hamre pågjenta noe med stor vekt
- dette kommer vi til å hamre på i valget
- hamre utgjøre flat, fjerne bulker med hammer
- hver eneste blokk er hamret omhyggelig ut