Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
18 treff

Bokmålsordboka 10 oppslagsord

baker

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt bakari

Betydning og bruk

person som har som yrke å bake
Eksempel
  • nybakt brød fra bakeren
Artikkelside

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; beslektet med under (2

Betydning og bruk

  1. i retning bort fra;
    utenom
    Eksempel
    • komme seg unna fiendene sine;
    • slippe unna politiet;
    • trekke seg unna folkemengden;
    • styre unna motgående trafikk
  2. bort fra plikt, fare eller lignende som en vil unngå
    Eksempel
    • sluntre unna arbeidet;
    • holde seg unna alkohol
  3. i en viss avstand fra;
    borte fra
    Eksempel
    • bo et stykke unna byen
  4. i samme retning som
    Eksempel
    • ro båten unna vinden
  5. brukt som adverb: bort (fra person, sted eller situasjon);
    i en annen retning enn før
    Eksempel
    • trekke seg unna;
    • slippe unna;
    • han kom seg unna;
    • han snudde seg unna og gikk;
    • bøye unna for kritikk
  6. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på et annet sted);
    til side
    Eksempel
    • de jaget ulven unna;
    • gjemme litt penger unna til senere;
    • bakeren holdt unna et brød til meg
  7. brukt som adverb: borte (fra et sted, et tidspunkt eller en tilstand);
    avsides
    Eksempel
    • holde seg unna;
    • ligg unna kakefatet!
    • de bor langt unna;
    • sommerferien var ikke langt unna
  8. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Eksempel
    • få arbeidet unna i en fart
  9. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller problemer
    Eksempel
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    uten stans;
    i ett;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna vei!
    gi plass!
Artikkelside

hos

preposisjon

Opphav

trykklett form utviklet av hus

Betydning og bruk

  1. i hjemmet eller huset til;
    på et sted
    Eksempel
    • hos mor og far;
    • vi kan leke hjemme hos oss;
    • være i selskap hos naboen;
    • står det bra til hos dere?
    • jeg har nettopp vært oppe hos henne
  2. i en forretning, bedrift, institusjon eller lignende
    Eksempel
    • handle hos kjøpmannen på hjørnet;
    • de har vært kunde hos firmaet i ti år;
    • de var i avhør hos politiet;
    • jeg har time hos tannlegen;
    • lån hos Lånekassen;
    • arbeide hos bakeren;
    • gå i lære hos smeden;
    • få audiens hos Kongen
  3. i en gruppe;
    Eksempel
    • hos ungdommen er slike holdninger vanlige;
    • hos alle folkeslag;
    • hos oss spiser vi taco på fredager
  4. som hører til, er knyttet til;
    som fins i eller på
    Eksempel
    • blodsystemet hos pattedyra;
    • hårene hos reinen isolerer godt;
    • språket hos Ibsen;
    • feilen ligger hos meg
  5. ved siden av;
    sammen med;
    like ved
    Eksempel
    • katten liker å ligge hos meg;
    • han satt hos henne da hun var syk
  6. i ens sinn, i ens indre
    Eksempel
    • møte forståelse hos barna;
    • han står høyt i gunst hos dem;
    • hun prøvde å innynde seg hos meg
Artikkelside

bakeri

substantiv intetkjønn

Opphav

jamfør -eri

Betydning og bruk

(lokale for) bedrift som lager (og selger) bakervarer
Artikkelside

wienerbakeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bakeri der det bakes og selges wienerbrød
Artikkelside

brødfabrikk

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stort industrielt bakeri
Artikkelside

kjøpebrød

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

brød bakt i bakeri
Artikkelside

hjemmebakeri, heimebakeri

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

bakeri som lager bakverk som ligner på hjemmebakt
Artikkelside

konditori

substantiv intetkjønn

Opphav

fra tysk; jamfør konditor

Betydning og bruk

bakeri med salg og servering av kaker
Eksempel
  • kjøpe kaffe og bløtkake på konditori
Artikkelside

-eri

substantiv intetkjønn

Opphav

fra lavtysk -erie, opprinnelig sammensmelting av gresk -ia og latin -arius; jamfør -er

Betydning og bruk

  1. etterledd som lager substantiv av verb;
    i ord som fiskeri og frieri
  2. etterledd som lager substantiv av verb og substantiv, i nedsettende betegnelser for virksomhet;
  3. etterledd som lager substantiv av verb og substantiv, i betegnelser for (stedet for) en virksomhet;
    i ord som bakeri, garveri og meieri
Artikkelside

Nynorskordboka 8 oppslagsord

bakeri

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør -eri

Tyding og bruk

(lokale for) verksemd som lagar (og sel) bakarvarer
Artikkelside

sjanse 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk ‘utfall, terningkast’; av latin cadere ‘falle’

Tyding og bruk

  1. utsikt til å lykkast
    Døme
    • ha gode sjansar i tevlinga
  2. moglegheit til å oppnå noko;
    Døme
    • la sjansen gå frå seg

Faste uttrykk

  • ta ein sjanse
    våge seg på noko som kan gå gale
    • ho tok sjansen og satsa på eit bakeri;
    • vi tek ein sjanse når vi lånar pengar;
    • dei har teke sjansar før
Artikkelside

wienerbakeri

substantiv inkjekjønn

Uttale

viˊner-

Opphav

tysk wiener-, av bynamnet Wien

Tyding og bruk

bakeri der det blir bakt og selt wienerbrød
Artikkelside

brødfabrikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stort industrielt bakeri
Artikkelside

heimebakeri

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

bakeri som lagar bakverk som liknar på heimebakt
Artikkelside

konditori

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk; jamfør konditor

Tyding og bruk

bakeri med kakeutsal og servering
Døme
  • få seg kaffi og kaker på konditori
Artikkelside

-eri

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå lågtysk -erie, opphavleg samansmelting av gresk -ia og latin -arius; jamfør -ar (2

Tyding og bruk

  1. suffiks som lagar substantiv av verb;
    i ord som fiskeri og frieri
  2. suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nedsetjande nemningar for verksemd;
  3. suffiks som lagar substantiv av verb og substantiv, i nemningar for (staden for) ei verksemd;
    i ord som bakeri, garveri og høvleri
Artikkelside

kjøpebrød

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

brød bakt i bakeri
Artikkelside