Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 149 oppslagsord

avstand

substantiv hankjønn

Opphav

fra tysk ‘det å stå borte (fra noe)'

Betydning og bruk

distanse;
mellomrom
Eksempel
- avstanden mellom hjulene er to meter;
- avstanden til gjerdet er fire meter;
- gjenkjenne noen på lang avstand;
- Norge er et land med store avstander
i overført betydning: stort skille;
gap (2, 2)
Eksempel
- holde avstanden til de underordnede;
- stor avstand mellom foreldre og barn;
- få noe på avstand

Faste uttrykk

holde avstand til
være reservert overfor
holde på avstand
hindre i å komme for nær inn på livet
holde seg på avstand fra
unngå å ha for mye å gjøre med (noe eller noen)
ta avstand fra
si seg sterkt uenig med eller i

Artikkelside

dra fra

Betydning og bruk

Se: dra

reise fra;
forlate (1)
Eksempel
- det er tungt å dra fra barna sine
gjøre avstand større
Eksempel
- laget dro fra konkurrentene
trekke noe til side
Eksempel
- hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen

Artikkelside

dra

verb

Opphav

norrønt draga

Betydning og bruk

trekke (1) mot seg;
slite (2), rykke (1), hale (2
Eksempel
- hal i og dra!
- hun dro hardt i døra;
- dra til seg hånden;
- dra noen tettere inntil seg;
- moren drar datteren i armen;
- strømmen drar båten utover
trekke noe (tungt) med eller etter seg;
dragse, slepe (2, 1)
Eksempel
- dra på en tung koffert;
- passasjerene hjalp til med å dra båten opp på land;
- politiet dro forbryterne ut av bilen;
- hesten drar kjerra opp bakken;
- traktroren drar plogen over jordet;
- han dro den tunge kroppen sin over gulvet
fare til et annet sted;
reise (3
Eksempel
- dra sin vei;
- hun har dratt til utlandet;
- skal vi dra på tur?
- dra til fjells;
- kan vi dra snart?
- de dro hjem tidlig;
- det gjør vondt å dra fra dere;
- vi drar en tur til Bergen i helga;
- toget drar videre nordover
føre fra et sted til et annet
Eksempel
- dra for gardinene;
- læreren dro gutten vekk fra de andre;
- dra ut kontakten;
- dra ut skuffen;
- dra håret bakover;
- dra forhenget til side;
- dra dyna tettere rundt seg
gi drivkraft til;
drive (3, 6)
Eksempel
- dra slipesteinen;
- motoren drar bilen framover
stryke lett over
Eksempel
- hun dro hånden gjennom håret;
- han drar fingeren varsomt langs kniven;
- jeg dro kjapt over gulvet her i går
ta eller finne fram noe fra en lomme, et hylster, et skap eller lignende
Eksempel
- dra sverdet;
- tyvene dro kniv;
- dra fram noe fra under senga;
- kunden drar opp lommeboka og betaler;
- han dro fram et lommetørkle og tørket seg i ansiktet
røre på muskel for å uttrykke følelse
Eksempel
- dra på skuldrene;
- dra på smilebåndet;
- munnen dro seg ut i et stort smil
lokke til seg;
ha tekke på
Eksempel
- blikket ble dratt mot noe i bakgrunnen;
- mobilen drar oppmerksomheten hans vekk fra arbeidet;
- han skulle dra damer med gitaren;
- komikeren drar fulle hus i hele landet
komme fram til;
trekke (6)
Eksempel
- dra opp retningslinjer;
- historikeren drar paralleller mellom ulike epoker;
- vi har dårlig grunnlag for å dra en konklusjon
ta et drag (3);
suge inn, trekke inn
Eksempel
- dra pusten dypt;
- han tar sigaretten i munnen og drar hardt inn
tilegne seg;
samle, vinne, få
Eksempel
- vi må dra lærdom av denne episoden;
- de drar nytte av andres erfaringer
kle av eller på seg
Eksempel
- dra på seg buksa;
- dra genseren over hodet;
- dra av seg kjolen
komme inn på;
bringe på tale, trekke fram, ta opp
Eksempel
- det fins mange eksempler en kan dra fram;
- dra opp en ny debatt om EU
gjøre haltende bevegelse
Eksempel
- dra på det ene beinet
i idrett: ligge fremst (og dermed bestemme farten)
Eksempel
- ligge foran og dra;
- kan noen andre dra litt?
i overført betydning: tenke seg til, slutte logisk
Eksempel
- dra noe i tvil;
- det ene drar det andre med seg
om vær: bevege seg over et område
Eksempel
- uværet dro forbi;
- en kald vind dro over høyden

Faste uttrykk

dra fordel av
bruke til nytte for seg
dra fra
1. reise fra;
  forlate (1)
  det er tungt å dra fra barna sine
2. gjøre avstand større
  laget dro fra konkurrentene
3. trekke noe til side
  hun dro fra gardinene og kjente varmen fra morgensolen
dra inn
bringe noe eller noen inn i en situasjon;
trekke (5) inn, innblande
unngå at Norge blir dratt inn i krigen;
han vil helst ikke dras inn i saken
dra lasset
gjøre det meste av arbeidet
jeg kan ikke dra lasset alene;
kommunen etterlyser flere som kan bidra til å dra lasset
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra omsorg for
ta seg av, passe, stelle
dra omsorg for sin syke ektefelle
dra på
1. øke farten
  mange sjåfører drar på over sletta
2. smøre tykt på;
  overdrive
  jeg liker å dra på litt for å få en god historie
3. ta hardt i;
  trykke til
  bandet drar på litt ekstra i refrenget
dra på det
nøle med å svare; snakke sent
foreldrene dro på det, men lot etter hvert ungene se litt på tv
dra på seg
skaffe seg (noe uønsket);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg en bot;
dra på seg gult kort;
dra på seg en skade
dra på årene
eldes
dra seg
1. dovne seg
  ligge og dra seg til langt på dag
2. kare seg
  turlaget dro seg opp fjellet;
  om morgenen er det bare å dra seg opp av senga;
  ettåringen dro seg bortover gulvet
3. fjerne seg fra et sted, en situasjon, et selskap eller lignende
  troppene dro seg tilbake til en sikrere stilling;
  hen dro seg ofte unna vennene sine;
  ulven dro seg vekk mellom trærne;
  dra deg vekk, din pøbel!
4. forløpe, li (2, 1)
  dagen drar seg mot kveld;
  kampen begynner å dra seg mot slutten
dra seg til
gå mot et høydepunkt;
spisse seg til, skjerpes
nå begynner det å dra seg til i serieinnspurten;
utover natta begynte det å dra seg til med fyll og bråk
dra til
1. stramme
  dra tauet til;
  dra reima til
2. slå til noen
  dra til noen midt i ansiktet
dra ut
1. vare lenge;
  trekke ut
  de frykter saken drar ut i tid
2. hale ut;
  drøye (2)
  mot slutten forsøkte hjemmelaget kun å dra ut tiden

Artikkelside

tidsperspektiv

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

tid sett på avstand eller i forhold til andre tider;

utstrekning i tid som har noe å si for for eksempel en utvikling eller hendelse

Eksempel

det er bare en episode i et videre tidsperspektiv;
hvilket tidsperspektiv har de på ferdigstillingen av bygget?

Artikkelside

tilbeder

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som tilber noe eller noen
- - soltilbeder
ivrig frier
Eksempel
- hun slet med å holde tilbederne sine på avstand

Artikkelside

tidsforhold

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

kronologisk avstand mellom personer, hendelser eller lignende
Eksempel
- hvordan er tidsforholdet mellom vinneren og andremann i mål?
forhold som er typisk for en tid (4)
Eksempel
- forfatteren skildrer personene og tidsforholdene godt

Artikkelside

tidsintervall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avstand mellom to tidspunkter;

tidsperiode, tidsrom (1)

Artikkelside

tidsforskjell

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

forskjell i tidssone mellom to steder med ulik geografisk lengde
Eksempel
- tidsforskjellen mellom Oslo og New York er seks timer
avstand i tid
Eksempel
- tidsforskjellen mellom de to tekstene er merkbar

Artikkelside

vei, veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Betydning og bruk

(bearbeidet) smal strekning i landskapet der en kan gå, sykle og kjøre;
ferdselsåre;
forkortet v.
Eksempel
- utbedre veien;
- anlegge ny vei;
- veien mellom Fagernes og Lærdal;
- trafikkert vei;
- privat vei;
- asfaltere veien;
- krysse veien
- - gangvei
  - helårsvei
  - motorvei
  - riksvei
  - turvei
kjørebane, til forskjell fra fortau, veiskulder eller lignende
Eksempel
- gå ut i veien;
- sauene går midt i veien
laget eller ryddet åpning eller passasje
Eksempel
- hun brøytet seg vei gjennom folkemengden;
- løvetannen sprenger seg vei gjennom asfalten
rute eller strekning fra et sted til et annet;
retning (1), lei (1, 1)
Eksempel
- en gate med trafikk begge veier;
- legge veien om butikken;
- oppleve noe på veien hjem;
- finne rette veien
- - hjemvei
  - skolevei
lengde (1), strekning (2);
avstand (1)
Eksempel
- ha lang vei til skolen;
- den korteste veien mellom to punkter er en rett linje
bevegelse eller gang mot et mål;
reise
Eksempel
- vi er på vei hjem;
- vi får begi oss på vei
i overført betydning: forløp eller måte å handle for å nå et mål på;
retning (2),
Eksempel
- prøve nye veier i undervisningen;
- gå veien om departementet med en sak;
- finne veien til fred
brukt som etterledd i sammensetninger som uttrykker måte eller stil;
i ord som klesvei og matvei
brukt som etterledd i sammensetninger om gang eller kanal i levende organismer;
i ord som luftvei (1) og urinvei

Faste uttrykk

alle veier fører til Rom
det fins mange måter å nå et mål på
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
gjøre/lage vei i vellinga
gjøre noe raskt og effektivt;
få ting unna
gå sin vei
gå vekk
gå sine egne veier
være selvstendig
gå veien
gå slik en ønsker det skal gå;
lykkes
alt går veien for henne nå
i vei
1. av gårde;
  av sted
  de la i vei;
  han skulle straks i vei
2. uten stopp;
  uhemmet
  hun snakket i vei om alt mulig;
  de skrev ivrig i vei
i veien
1. på et sted som stenger eller er til hinder for noe eller noen
  han står i veien, så jeg ser ingenting;
  ungene er alltid i veien
2. brukt for å uttrykke vanskeligheter, utfordringer eller lignende
  sykdommen kom i veien for ferieplanene våre;
  alt arbeidet kom i veien for familielivet
3. brukt for å uttrykke at noe er galt eller et problem
  hva er i veien med deg?
  det er ingenting i veien med fantasien hennes;
  det er noe i veien med bilen, den vil ikke starte
ikke gå av veien for
ikke ha noe mot å gjøre noe;
ikke ha motforestillinger mot noe
han gikk ikke av veien for å bruke noen ulovlige knep;
hun går ikke av veien for å si det hun mener
ikke komme noen vei
ikke ha framgang
ikke være av veien
være en god idé;
være bra
litt sunt folkevett er ikke av veien;
det er ikke av veien å forbedre språkkunnskapene sine
legge hindringer i veien
skape problem;
skape motstand (1)
legge hindringer i veien for byutviklingen;
regelverket la mange hindringer i veien for oss
på god vei
i ferd med å bli
han er på god vei til å bli en av våre mest kjente diktere
på lang vei
på stor avstand;
i vid omkrets
vi hørte konserten på lang vei
på vei
1. på tur til;
  på reise til
  hvor er du på vei?
  hun er på vei til India
2. i ferd med (å gjøre eller bli) noe
  de er på vei til å skilles;
  han var akkurat på vei til å ringe deg;
  hun er på vei til å bli frisk
3. brukt for å uttrykke hvor langt en kvinne er kommet i svangerskapet
  hun er sju måneder på vei;
  hvor langt er du på vei?
rydde av veien
1. drepe noen
  han ryddet søsknene sine av veien for å bli enearving
2. fjerne helt
  alle hindrene er nå ryddet av veien, og arbeidet kan ta til;
  testamentet ryddet all tvil av veien
skaffe til veie
få tak i
skaffe til veie penger
ta på vei
bli sint;
fare opp
han tar på vei for ingenting;
ikke ta slik på vei
veis ende
slutten, målet
komme til veis ende;
sesongen er ved veis ende

Artikkelside

på lang vei

Betydning og bruk

på stor avstand;

i vid omkrets;

Se: vei

Eksempel

vi hørte konserten på lang vei

Artikkelside

Nynorskordboka 145 oppslagsord

avstand

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk ‘det å stå langt unna (noko)'

Tyding og bruk

distanse;
mellomrom
Døme
- avstanden mellom hjula er to meter;
- avstanden til gjerdet er fire meter;
- kjenne nokon att på stor avstand;
- Noreg er eit land med store avstandar
i overført tyding: stort skilje;
gap (2, 3)
Døme
- halde avstand til dei underordna;
- stor avstand mellom foreldre og barn;
- få noko på avstand

Faste uttrykk

halde avstand til
vere reservert overfor
halde på avstand
hindre i å kome for nær inn på livet
halde seg på avstand frå
unngå å ha for mykje å gjere med (noko eller nokon)
ta avstand frå
seie seg sterkt usamd med eller i

Artikkelside

dra frå

Tyding og bruk

Sjå: dra

reise frå;
forlate (1)
Døme
- eg vil ikkje dra frå deg
gjere avstand større
Døme
- dra frå konkurrentane
føre til sides
Døme
- han drog frå gardinene og kika ut

Artikkelside

dra, drage

draga

verb

kløyvd infinitiv: draga

Opphav

norrønt draga

Tyding og bruk

trekkje (1) mot seg;
rykkje (til seg), hale (3
Døme
- dra nokon i erma;
- dra nokon i håret;
- dra garn;
- han dreg hardt i døra;
- ho drog han innåt seg;
- hale og dra!
- kan du dra litt i tauet?
slepe (noko) tungt med eller etter seg;
dragse
Døme
- hesten dreg vogna opp bakken;
- dra på bagasje;
- lære oksen å dra plogen;
- ho drog den slitne kroppen bort til sofaen;
- dra båten opp på land
fare til ein annan stad;
reise (3
Døme
- eg dreg bort i helga;
- dra ut på landet;
- dra på tur;
- dra sin veg;
- dei drog heim tidleg;
- båten dreg vidare nordover;
- det gjer vondt å dra frå familien
føre frå ein stad til ein annan
Døme
- dra frå gardinene;
- han dreg for gardinene slik at det blir mørkt i rommet;
- dra ut skuffa;
- faren drog guten inn på badet;
- ho dreg dyna over ungane;
- dra fram ein stol
gje drivkraft til;
drive (3, 6)
Døme
- motoren dreg saga;
- dra slipesteinen
fare lausleg over med handa;
stryke
Døme
- dra handa over andletet;
- ho drog handa gjennom håret;
- gitaristen dreg fingrane forsiktig over strengane
ta eller finne fram noko frå ei lomme, eit hylster, eit skap eller liknande
Døme
- dra kniven;
- dra sverdet;
- han dreg fram eit lite kamera;
- kunden drog fram lommeboka for å betale
røre på muskel for å uttrykkje kjensle
Døme
- dra på akslene;
- dra på smilebandet;
- munnen drog seg til eit smil
lokke til seg;
ha tekke på
Døme
- kjenne seg dregen mot nokon;
- konserten dreg fulle hus;
- merksemda hennar vart dregen mot noko i utkanten av biletet;
- diktaren dreg folk til festivalen
kome fram til;
trekkje (6)
Døme
- dra ei grense;
- dra opp retningslinjer;
- vi kan dra samanlikningar mellom ulike epokar;
- begge partar dreg drastiske konklusjonar på tynt grunnlag
gjere lenger;
strekkje (2, tøye
suge inn, trekkje inn;
ta eit drag (4)
Døme
- dra anden;
- dra pusten;
- omnen dreg godt;
- skoa dreg vatn;
- dra inn lukta av noko
vinne, samle
Døme
- dra lærdom av ulykka;
- dra nytte av tidlegare erfaringar;
- dra renter;
- dra smør av kyrne
ta klede av eller på
Døme
- dra på seg buksa;
- dra av seg sokkane;
- dra gensaren over hovudet
kome inn på;
trekkje fram, ta opp
Døme
- leiaren drog fram det framifrå arbeidet til heile gruppa;
- det er betre å leggje vekt på det positive, og ikkje berre dra fram det negative
gjere haltande rørsle
Døme
- dra føtene etter seg
i idrett: liggje fremst (og styre farten)
Døme
- Kvalheim drog feltet halve løpet
subtrahere, trekkje (12)
Døme
- dra 3 frå 5
utleie, rekne (ut)
Døme
- dra kjensel på;
- dra konklusjonar;
- dra slutningar;
- dra ut kvadratrota;
- dra i tvil
om vêr: bevege seg over eit område
Døme
- vinden drog gjennom gata
mone, forslå
Døme
- mengda dreg;
- jamnen dreg

Faste uttrykk

dra etter seg
føre (noko) med seg;
ha som verknad
teknologiske endringar dreg etter seg nye kulturelle former
dra fram
gjere kjend, poengtere (moment)
dra frå
1. reise frå;
  forlate (1)
  eg vil ikkje dra frå deg
2. gjere avstand større
  dra frå konkurrentane
3. føre til sides
  han drog frå gardinene og kika ut
dra i hop
semjast, samarbeide
dei dreg godt i hop
dra inn
1. blande inn i eit samarbeid eller ei stode
  her finst det mange relevante faktorar ein kan dra inn;
  dra inn kommunane i prosjektet;
  familien vart òg dregen inn i skandalen
2. oppheve, avskipe, beslagleggje
  dra inn legelisensen til nokon
dra innover seg
utsetje seg for, få
dra lasset
gjere det meste av arbeidet
han måtte dra lasset aleine;
alle må dra lasset saman
dra nytte av
bruke til nytte for seg
dra oppi åra
eldast
dra over
skye over
dra over med
bere over med, tolerere
dra på
1. auke farten
  det trengst ikkje mykje gass for å få bilen til å dra på
2. smørje tjukt på;
  overdrive
  eg liker å dra på litt for å få ei god historie
3. ta hardt i;
  trykkje til
  koret dreg på litt ekstra i refrenga
dra på det
snakke seint, vere sein med å svare
ho drog lenge på det før ho svarte
dra på seg
skaffe seg (noko uynskt);
pådra seg, måtte finne seg i
dra på seg stor gjeld;
dra på seg raudt kort;
dra på seg ein skade
dra på åra
eldast
dra seg
1. dovne seg
  han låg og drog seg på morgonen
2. kare seg, kreke seg
  han drog seg bort til glaset;
  ho drog seg fram til døra;
  dei drog seg opp av senga
3. fjerne seg fra ein stad, ein situasjon, eit selskap eller liknande
  troppane drog seg attende til trygg grunn;
  fleire drog seg tidleg attende til romma sine;
  etter istida drog isen seg attende;
  han merka at ho drog seg unna han;
  kan du sjå å dra deg vekk?
4. lide (1, 1), gå (1, 10)
  klokka dreg seg mot midnatt;
  det drog seg mot kveld
dra seg attende
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg bort
flytte seg;
kreke seg
han drog seg bort til glaset
dra seg fram
flytte seg;
kreke seg
han drog seg fram til døra
dra seg til
1. gå mot eit høgdepunkt;
  bli alvor, spisse seg til
  kampen vil dra seg til også om tredjeplassen
2. kome seg, friskne
  han drog seg til att etter feberen
dra seg unna
bryte sambandet med omgangskrins eller liknande
dra seg ut
avslutte arbeid, innsats eller liknande;
ikkje lenger delta i
dra seg ut av krigen;
dra seg ut av selskapslivet
dra til
1. stramme
  ho drog til tauet
2. slå (nokon), gje eit slag
  dra til nokon midt i ansiktet
dra til ansvar
gjere (nokon) ansvarleg
dra ut
1. vare lenge
  etteforskinga dreg ut
2. hale ut;
  dryge
  spelarane dreg ut tida
kome dragande med
fortelje, presentere (noko uønskt)
kome dragande med ei historie;
kome dragande med kritikk

Artikkelside

tidsforskjell

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skilnad i tidssone mellom to stader med ulik geografisk lengd;
tidsskilnad (1)
Døme
- tidsforskjellen mellom Oslo og Kyiv er på éin time
avstand i tid;
tidsskilnad (2)
Døme
- det vart store tidsforskjellar i løpet

Artikkelside

tilbedar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som tilber noko eller nokon
- - soltilbedar
ivrig friar
Døme
- ho sleit med å halde tilbedarane på avstand

Artikkelside

tidstilhøve

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kronologisk avstand mellom personar, hendingar eller liknande;
tidsforhold (1)
Døme
- korleis er tidstilhøvet mellom påske og pinse?
tilhøve som er typisk for ei tid (1, 4);
tidsforhold (2)
Døme
- tidstilhøva kjem godt fram i boka

Artikkelside

tidsskilnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

skilnad i tidssone mellom to stader med ulik geografisk lengd;
tidsforskjell (1)
Døme
- det er ein tidsskilnad på fem timar mellom dei to landa
avstand i tid;
tidsforskjell (2)
Døme
- det er liten tidsskilnad mellom dei to reisemåtane

Artikkelside

tidsperspektiv

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

tid sett på avstand eller i høve til andre tider;

utstrekning i tid som har noko å seie for til dømes ei utvikling eller ei hending

Døme

det er berre ein episode i eit vidare tidsperspektiv;
kva tidsperspektiv har dei på ferdigstillinga av bygget?

Artikkelside

tidsintervall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

avstand mellom to tidspunkt;

tidsperiode, tidsrom (1)

Artikkelside

tidsforhold

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kronologisk avstand mellom personar, hendingar eller liknande;
tidstilhøve (1)
Døme
- korleis er tidsforholdet mellom vinnaren og andremann i mål?
tilhøve som er typisk for ei tid (1, 4);
tidstilhøve (2)
Døme
- forfattaren skildrar personane og tidsforholda godt

Artikkelside

Resultater per side: