Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
29 treff

Bokmålsordboka 15 oppslagsord

arrestere

verb

Uttale

aresteˊre

Opphav

gjennom lavtysk, fra gammelfransk arester ‘fastholde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli igjen’

Betydning og bruk

  1. sette fast, fengsle (1) midlertidig (til etterforskningen er ferdig, og dommen er avsagt)
    Eksempel
    • bli arrestert for promillekjøring;
    • arrestere en mistenkt
  2. påpeke at noe ikke er riktig;
    rette på
    Eksempel
    • arrestere en påstand;
    • debattanten ble arrestert av ordstyreren
Artikkelside

undermann

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

person som er underlegen i rang, makt eller lignende;
til forskjell fra overmann
Eksempel
  • han er kongens undermann;
  • en av undermennene i det kriminelle nettverket ble arrestert
Artikkelside

uspesifisert

adjektiv

Opphav

jamfør spesifisere

Betydning og bruk

som det ikke er gitt mer detaljert informasjon om;
Eksempel
  • politiet har arrestert et uspesifisert antall demonstranter
Artikkelside

uordentlig

adjektiv

Betydning og bruk

preget av skjødesløshet og uorden;
rotete, kaotisk;
sjuskete
Eksempel
  • gjøre noe på en uordentlig måte;
  • bli arrestert for uordentlig oppførsel
  • brukt som adverb:
    • en uordentlig kledd mann
Artikkelside

torturere

verb

Betydning og bruk

mishandle noen fysisk eller psykisk for å tvinge dem til å tilstå, gi viktige opplysninger eller lignende;
utsette for tortur (1)
Eksempel
  • hun ble arrestert og torturert;
  • torturere fanger
Artikkelside

hundrevis

adverb

Betydning og bruk

i en mengde på flere hundre
Eksempel
  • hundrevis av hus
  • brukt som substantiv:
    • festivalen trakk folk i hundrevis;
    • hundrevis ble arrestert
Artikkelside

antiterroraksjon

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

aksjon (1) fra politi eller militære for å hindre eller stanse angrep fra terrorister;
jamfør antiterror
Eksempel
  • ti ble arrestert i en antiterroraksjon
Artikkelside

bandemedlem

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

Eksempel
  • tre av bandemedlemmene ble arrestert
Artikkelside

forulemping

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å forulempe;
Eksempel
  • bli arrestert for forulemping av offentlig tjenestemann
Artikkelside

innesperret, innesperra

adjektiv

Opphav

av inne og sperre (2

Betydning og bruk

  1. som er stengt inne;
    innestengt, avstengt
    Eksempel
    • være innesperret i kjelleren
  2. som er satt i fengsel;
    arrestert
    Eksempel
    • hun satt innesperret som politisk fange i flere år
Artikkelside

Nynorskordboka 14 oppslagsord

arrestere

arrestera

verb

Uttale

aresteˊre

Opphav

gjennom lågtysk, frå gammalfransk arester ‘fasthalde, hindre’; av latin ad ‘til’ og restare ‘bli att’

Tyding og bruk

  1. setje fast, fengsle (1) mellombels (til etterforskinga er ferdig og dommen avsagd)
    Døme
    • arrestere ein mistenkt;
    • bli arrestert for fyll
  2. syne at noko ikkje er rett
    Døme
    • arrestere ein påstand;
    • debattanten vart arrestert av ordstyraren
Artikkelside

undermann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som er underlegen i rang, makt eller liknande;
til skilnad frå overmann
Døme
  • han er kongens undermann;
  • ein undermann i det kriminelle nettverket er arrestert
Artikkelside

uspesifisert

adjektiv

Opphav

jamfør spesifisere

Tyding og bruk

som det ikkje er gjeve meir detaljert informasjon om;
Døme
  • politiet har arrestert ei uspesifisert mengd med demonstrantar
Artikkelside

bandemedlem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

Døme
  • ein av bandemedlemene vart arrestert
Artikkelside

torturere

torturera

verb

Tyding og bruk

mishandle nokon fysisk eller psykisk for å tvinge dei til å tilstå, gje viktige opplysningar eller liknande;
utsetje for tortur (1)
Døme
  • torturere fangar;
  • han vart arrestert og torturert
Artikkelside

provokatør

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som (medvite) handlar eller uttaler seg på ein slik måte at det provoserer andre
    Døme
    • kunstnaren er ein kjend provokatør
  2. person som oppmodar til ulovlege handlingar;
    Døme
    • politiet har arrestert ein provokatør
  3. person som er leigd for å skaffe fram påskot for å setje i verk straffetiltak eller liknande
    Døme
    • Gestapo nytta provokatørar
Artikkelside

forulemping

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å forulempe;
Døme
  • bli arrestert for forulemping av offentleg tenestemann
Artikkelside

narkotikamisbruk

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

det å misbruke narkotika
Døme
  • bli arrestert for grove innbrot og narkotikamisbruk
Artikkelside

muting 1

substantiv hokjønn

Opphav

av mute (3

Tyding og bruk

  1. det å mute
    Døme
    • bli arrestert for muting
  2. Døme
    • ta imot muting
Artikkelside

arrestant

substantiv hankjønn

Uttale

arestanˊt

Tyding og bruk

person som er arrestert
Artikkelside