Bokmålsordboka
sjikane
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en sjikane | sjikanen | sjikaner | sjikanene |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
- vanærende krenkelse, smålig, personlig forfølgelse
- i billøp: oppbygd hindring