Bokmålsordboka
torturere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å torturere | torturerer | torturerte | har torturert | torturer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| torturert + substantiv | torturert + substantiv | den/det torturerte + substantiv | torturerte + substantiv | torturerende |
Betydning og bruk
mishandle noen fysisk eller psykisk for å tvinge dem til å tilstå, gi viktige opplysninger eller lignende;
utsette for tortur (1)
Eksempel
- hun ble arrestert og torturert;
- torturere fanger