Nynorskordboka
torturere
torturera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tortureraå torturere | torturerer | torturerte | har torturert | torturer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| torturert + substantiv | torturert + substantiv | den/det torturerte + substantiv | torturerte + substantiv | torturerande |
Tyding og bruk
mishandle nokon fysisk eller psykisk for å tvinge dei til å tilstå, gje viktige opplysningar eller liknande;
utsetje for tortur (1)
Døme
- torturere fangar;
- han vart arrestert og torturert