Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
197 treff

Bokmålsordboka 80 oppslagsord

anmeldelse 1

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. melding til politiet om mulig ulovlig virksomhet
    Eksempel
    • trekke anmeldelsen tilbake;
    • politiet mottok flere anmeldelser for nasking
  2. kritisk vurdering av et åndsverk i en avis, et magasin eller liknende;
    Eksempel
    • skrive en anmeldelse i avisen;
    • stykket fikk flere gode anmeldelser;
    • det nye albumet fikk dårlige anmeldelser
Artikkelside

anmeldelse 2

substantiv hankjønn

anmelding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å anmelde (2) eller bli anmeldt til politiet
Eksempel
  • de kan i verste fall gå til anmeldelse av naboene for ordensforstyrrelse
Artikkelside

kritikk

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, fra gresk kritike tekhne, ‘kunsten å bedømme’; jamfør kriterium

Betydning og bruk

  1. nedsettende omtale;
    Eksempel
    • bli utsatt for kritikk;
    • øve kritikk;
    • stå for kritikk;
    • komme med kritikk mot noen;
    • sur kritikk
  2. vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og annet;
    Eksempel
    • få negativ kritikk;
    • teaterstykket fikk god kritikk;
    • kritikken var ikke nådig
  3. vitenskapelig kildegransking

Faste uttrykk

  • under enhver kritikk
    svært dårlig
    • arbeidsbetingelsene er under enhver kritikk
Artikkelside

filmanmeldelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

anmeldelse (2) av film i avis eller lignende
Artikkelside

omtale 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt umtala; jamfør tale (1

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • kjenne noen av omtale
  2. Eksempel
    • få hederlig omtale
Artikkelside

musikkanmeldelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

anmeldelse (2) av konsert, musikkutgivelse eller lignende
Artikkelside

politianmeldelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

anmeldelse (1) til politiet
Eksempel
  • det foreligger grunnlag for politianmeldelse
Artikkelside

melding

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av melde (2

Betydning og bruk

  1. det å melde eller bli meldt
    Eksempel
    • melding av skader
  2. innhold i noe som blir meldt;
    kunngjøring, opplysning, beskjed, rapport
    Eksempel
    • gi melding om noe;
    • eleven fikk melding med seg hjem;
    • det har kommet meldinger om nye kamper på grensen
  3. Eksempel
    • de sendte meldinger til hverandre hele dagen
  4. det å melde (2, 4) i kortspill
    Eksempel
    • en dristig melding
  5. omtale, vurdering;
    Eksempel
    • restauranten fikk gode meldinger
Artikkelside

veirapport, vegrapport

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

rapport (1) eller melding om tilstanden på veier, trafikk, føreforhold eller lignende
Artikkelside

underretning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å underrette om noe;
Eksempel
  • få underretning om noe;
  • dette til underretning til det nye styret
Artikkelside

Nynorskordboka 117 oppslagsord

melding

substantiv hokjønn

Opphav

av melde (3

Tyding og bruk

  1. det å melde eller bli meld
    Døme
    • melding av skadar
  2. innhald i noko som blir meldt;
    kunngjering, opplysning, beskjed, rapport
    Døme
    • gje melding om noko;
    • eleven fekk melding med seg heim;
    • det har kome meldingar om nye kampar ved grensa
  3. Døme
    • ho fekk ikkje svar på meldingane ho sende
  4. det å melde (3, 4) i kortspel
    Døme
    • ei dristig melding
  5. omtale, vurdering;
    Døme
    • teaterstykket har fått rosande meldingar
Artikkelside

vegrapport

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

rapport (1) eller melding om tilstanden på vegar, trafikk, føreforhold eller liknande
Artikkelside

underretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å underrette om noko;
Døme
  • få underretning om noko;
  • til underretning: kontoret er stengt kl. 11–12
Artikkelside

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • ha kortare veg enn før;
    • vere best på dei kortaste distansene
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. om svar: stuss (4;
    Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået
Artikkelside

varsku 2

verb

Opphav

frå lågtysk, samanheng med vare (2; vare (3 og sky (3

Tyding og bruk

  1. varsle om noko farleg;
    åtvare
    Døme
    • varsku om brann
  2. gje melding om noko
    Døme
    • varsku meg når de kjem
Artikkelside

varsel

substantiv inkjekjønn

Opphav

av vare (3

Tyding og bruk

  1. melding gjeven på førehand
    Døme
    • få varsel om betaling;
    • møte opp på kort varsel;
    • stengje tunnelen utan varsel
  2. (overnaturleg) teikn på noko som kjem til å skje;
    Døme
    • ta noko som eit godt varsel

Faste uttrykk

  • ta varsel av
    ta noko til teikn (på eitkvart i framtida)
    • folk har teke varsel av teikn på himmelen
Artikkelside

ærend

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt erendi, ørendi

Tyding og bruk

  1. noko ein har planar om å gjere;
    gjeremål, ombod, oppdrag
    Døme
    • kva ærend hadde han?
    • utføre eit ærend;
    • eg har mange ærend eg treng å få gjort
  2. tur for å utføre eit gjeremål
    Døme
    • springe ærend for nokon;
    • vere eit ærend i byen
  3. bod (1), melding
    Døme
    • han hadde eit ærend til meg i same stykket

Faste uttrykk

  • eins ærend
    berre for éin ting
    • han drog til byen eins ærend for å møte henne
  • eit nødvendig ærend
    brukt om å gå på do
    • eg må berre ut i eit nødvendig ærend før vi kan byrje
Artikkelside

bod

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt boð; samanheng med by (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • sende bod etter nokon;
    • få eit tungt bod
  2. Døme
    • følgje dei boda som er gjevne;
    • dei ti boda;
    • det første bodet er å få finansieringa på plass
  3. det å by (2, 4), særleg i samband med auksjon;
    tilbod om ein viss pris
    Døme
    • gje bod på noko
  4. person som bringer brev, varer eller liknande
    Døme
    • vere eit bod for ein annan

Faste uttrykk

  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • harde bod
    vanskelege tilhøve
    • der var harde bod i trettiåra
Artikkelside

beskjed

substantiv hankjønn eller hokjønn

Uttale

beskjeˊ

Opphav

gjennom bokmål; av lågtysk bescheit, av bescheden ‘skimte’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gå med beskjed;
    • sende beskjed;
    • få beskjed om å møte med ein gong
  2. Døme
    • vite beskjed om noko
  3. god skikk, orden;
    Døme
    • gjere, seie noko med beskjed

Faste uttrykk

Artikkelside

bodskap

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

norrønt boðskapr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vi mottok bodskapen om at ho var gått bort
  2. idé- eller tankeinnhold som blir formidla
    Døme
    • filmen har ein klar politisk bodskap

Faste uttrykk

  • den glade bodskapen
    1. juleevangeliet
    2. gledeleg melding
      • ho kom med den glade bodskapen om at pengane var funne
Artikkelside