Bokmålsordboka
selvkritikk, sjølkritikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en selvkritikk | selvkritikken | selvkritikker | selvkritikkene |
| en sjølkritikk | sjølkritikken | sjølkritikker | sjølkritikkene |
Betydning og bruk
kritikk som en øver mot seg selv
Eksempel
- han eier ikke selvkritikk;
- ta selvkritikk på noe