Bokmålsordboka
kritikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | 
| en kritikk | kritikken | kritikker | kritikkene | 
Opphav
gjennom fransk, fra gresk kritike tekhne, ‘kunsten å bedømme’; jamfør kriteriumBetydning og bruk
- nedsettende omtale;
Eksempel
- bli utsatt for kritikk;
 - øve kritikk;
 - stå for kritikk;
 - komme med kritikk mot noen;
 - sur kritikk
 
- som etterledd i ord som
 - selvkritikk
 
 - vurdering av kunst, litteratur, prestasjon og annet;
Eksempel
- få negativ kritikk;
 - teaterstykket fikk god kritikk;
 - kritikken var ikke nådig
 
- som etterledd i ord som
 - litteraturkritikk
 
 - vitenskapelig kildegransking
- som etterledd i ord som
 - kildekritikk
 
 
Faste uttrykk
- under enhver kritikksvært dårlig
- arbeidsbetingelsene er under enhver kritikk