Nynorskordboka
underrette
underretta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å underrettaå underrette | underrettar | underretta | har underretta | underrett!underretta!underrette! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| underretta + substantiv | underretta + substantiv | den/det underretta + substantiv | underretta + substantiv | underrettande |
Opphav
etter tyskTyding og bruk
melde frå, varsle, vitre, orientere, opplyse
Døme
- underrette ein om noko;
- halde seg underretta;
- vere dårleg underretta