Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 271 oppslagsord

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

hel, uten unntak;
i fullt omfang
Eksempel
- bruke all fritiden sin på idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldrene;
- det er tydelig for all verden;
- spise opp all maten;
- i all framtid;
- i all evighet;
- all slags folk;
- han forstod ikke alt de sa;
- hun har vært konservativ all sin tid;
- i alle fall
i (altfor) stor mengde
Eksempel
- være lei av alt bråket;
- hvorfor alt dette oppstyret?
- la oss slippe all denne sytinga
størst mulig, største
Eksempel
- med all mulig velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til bekymring
hva som helst;
enhver form for
Eksempel
- all mat er ikke like god;
- alle ting fikk større betydning;
- alt håp er ute;
- det går over all forstand
hver eneste;
hver og en
Eksempel
- ikke alle dager er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vært gjort i alle år;
- det er på alle måter et godt tilbud;
- se en sak fra alle sider
- brukt som substantiv:
  alle og enhver;
  alles øyne hvilte på henne;
  alle må registrere seg
brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
det hele;
det eneste
Eksempel
- alt er ikke sagt i denne saken;
- alt var bedre før;
- ikke for alt i verden!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det rareste av alt;
- være med på alt som er gøy;
- musikken betyr alt for ham;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
brukt foran relativsetning: så mye som
Eksempel
- vi sprang alt det vi orket;
- de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra
all sin dag
all sin tid;
hele livet
hun hadde stelt med kyr all sin dag
all ting
det hele;
alt mulig;
jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting ble bedre etterpå;
da kan all ting skje
alle sammen
mest om personer: alle (av et visst antall)
alle sammen møtte opp;
kjære alle sammen!
alle var der
bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
alt annet enn
slett ikke
hun var alt annet enn blid
alt etter
i samsvar med;
avhengig av
alt etter forholdene;
det er alt etter som en tar det
alt i alt
i det store og hele;
til sammen
alt i alt kan vi være godt fornøyd;
alt i alt var det en fortjent seier
alt mellom himmel og jord
alt mulig
alt sammen
det hele;
det som skal regnes med
du får alt sammen for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
feie all tvil til side
overbevise alle
framfor alt
mer enn noe annet;
først og fremst
i all enkelhet
på en enkel måte;
uten noe ekstra
i all korthet
helt kort (sagt)
planen går i all korthet ut på følgende:…
i alle måter
på alle vis
ha det godt i alle måter
i alt
til sammen;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kommer til alt
etter at alt er sagt og gjort
over all forventning
svært bra
over alle hauger
langt borte;
langt av sted
på alle fire
på kne og hender
krabbe på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke ble ingen alvorlig skadd
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
én for alle og alle for én
slik at hver enkelt har fullt ansvar
én gang for alle
slik at en ikke behøver å gjenta det
nå har jeg sagt det én gang for alle;
betale én gang for alle

Artikkelside

all slags

Betydning og bruk

av alle typer, av alle slag;

allslags;

Se: slags

Eksempel

all slags mat;
han var ute i alt slags vær;
hun var redd for alle slags fugler

Artikkelside

feie all tvil til side

Betydning og bruk

overbevise (noen) helt om noe;

Se: all, tvil

Artikkelside

heve over all tvil

Betydning og bruk

være helt sikkert;

Se: tvil

Eksempel

det er hevet over all tvil at hun er den beste kandidaten

Artikkelside

på tvers

Betydning og bruk

Se: tvers

i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
Eksempel
- lastebilen stod på tvers i gata;
- treet lå tvers over stien
på eller til den andre siden av;
over (7)
Eksempel
- samarbeid på tvers av politiske grenser
i strid med;
motsatt fra
Eksempel
- dette er på tvers av all fornuft;
- på tvers av alle planer

Artikkelside

tvers

adverb

Opphav

norrønt þvers, genitiv av tverr

Betydning og bruk

i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen

Faste uttrykk

på kryss og tvers
i alle retninger
de gjennomsøkte området på kryss og tvers
på tvers
1. i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
  lastebilen stod på tvers i gata;
  treet lå tvers over stien
2. på eller til den andre siden av;
  over (7)
  samarbeid på tvers av politiske grenser
3. i strid med;
  motsatt fra
  dette er på tvers av all fornuft;
  på tvers av alle planer
tvers av
i to deler;
helt gjennom
skjære stokken tvers av;
akillessenen røk tvers av
tvers gjennom
1. fullt og helt;
  fullstendig
  hun er tvers gjennom hederlig
2. rakt gjennom;
  uten hindringer
  toget går tvers gjennom dalen;
  fotballen gikk tvers gjennom vinduet
tvers over
1. i retning som (mer eller mindre) krysser lengderetningen
  stien går tvers over tunet;
  treet ligger tvers over veien
2. rett ovenfor;
  på andre siden
  hun bor tvers over gangen for meg

Artikkelside

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; beslektet med tve- og tvi-

Betydning og bruk

usikkerhet (om hva som er rett, best, sant eller lignende);

rådvillhet, uvisshet

Eksempel

det hersker sterk tvil om dette;
han er i tvil om han skal takke ja til tilbudet;
det er ikke tvil i min sjel om at dette er det rette;
skifte mellom tvil og tro

Faste uttrykk

dra/trekke i tvil
ikke være overbevist om noe;
tvile på noe eller noen
motivet hennes ble dratt i tvil;
trekke rapporten i tvil
feie all tvil til side
overbevise (noen) helt om noe
ha sine tvil
være usikker;
tvile
heve over all tvil
være helt sikkert
det er hevet over all tvil at hun er den beste kandidaten
la tvilen komme tiltalte til gode
la de usikre momentene avgjøre en sak til fordel for den som har mest å tape
reise tvil
skape tvil eller mistro om noe
så tvil om
skape tvil eller usikkerhet om noe
de sår tvil om planen har noe for seg
under tvil
brukt etter en vurdering merket av usikkerhet eller uenighet
de stemte ja under tvil
uten tvil
helt sikkert
dette er uten tvil den beste løsningen

Artikkelside

tid

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt tíð

Betydning og bruk

fenomener, hendelser eller tilstander i en irreversibel prosess fra det som har vært, gjennom det som er nå, til det som kommer, ofte målt i timer, dager, år eller lignende
Eksempel
- tiden går;
- det var som om tiden stod stille;
- arbeidet trakk ut i tid;
- vi har ingen tid å miste;
- tiden faller lang når en bare sitter og venter
stund som noe varer;
tidsrom;
varighet
Eksempel
- vi har heldigvis god tid;
- får vi tid til å spise før vi går?
- det tok lang tid å få jobben gjort;
- la henne få tid på seg til å bli ferdig;
- vi kan ikke kaste bort tiden på prat;
- hun tok seg god tid på veien;
- kan du ta tiden på meg?
- jeg tok meg tid til en kopp kaffe;
- han kom i mål på en god tid;
- dommeren blåste for full tid
- - arbeidstid
  - betenkningstid
  - spilletid
tidspunkt, øyeblikk (2)
Eksempel
- vi gikk på skolen på samme tid;
- tiden er inne for å gjøre noe nytt;
- dette er ikke tiden for å klage;
- det er tid for oss å gå;
- min tid skal komme;
- alt til sin tid;
- det var på høy tid at du kom;
- jeg fikk grå hår før tiden
- - avgangstid
  - leggetid
tidsalder, epoke
Eksempel
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- i svunne tider;
- bedriften har klart seg gjennom skiftende tider;
- det var tider det!
- i tider som disse må vi stå sammen;
- det går mot hardere tider;
- det går mot lysere tider;
- hun er tidenes største langrennsløper
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsregning
Eksempel
- norsk tid
- - soltid
  - sommertid
  - vintertid
del av døgnet
Eksempel
- i morgen på disse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Eksempel
- verbets tider

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
vi fikk en alle tiders mulighet
bare tiden og veien
ikke mer tid enn en trenger for å komme fram eller rekke det som skal gjøres
skal vi rekke fristen, har vi bare tiden og veien
barn av sin tid
person formet av tiden han eller hun lever i
den tid den sorg
brukt for å uttrykke at en skal ta ikke bekymringene på forskudd
dra/hale ut tiden
bruke lengre tid enn nødvendig;
forhale, forsinke, trenere
spillerne dro ut tiden i sluttminuttene;
kommunen haler ut tiden i behandlingen av saken
du slette tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du slette tid for et talent!
du store tid
brukt for å uttrykke overraskelse;
du store min!
du store tid for et syn!
for tid og evighet
for all framtid
valget er tatt for tid og evighet
for tiden
nå om dagen;
forkortet f.t.
fordrive tiden
få tiden til å gå;
underholde seg
fordrive tiden med å strikke;
de spilte spill for å fordrive tiden
forut for sin tid
lenger framme i utvikling enn samtiden
filmen var forut for sin tid
fra alders tid
fra (svært) langt tilbake i tid
havet har skaffet kystbefolkningen levebrød fra alders tid
fra arilds tid
fra urgammel tid
fra gammel tid
fra langt tilbake i tid
ritualer, guder og seremonier fra gammel tid
fra tid til annen
av og til
følge med i tiden
være oppdatert på det som er nytt;
henge med på hva som er moderne
før i tiden
tidligere
før i tiden måtte barna arbeide
glemme tid og sted
bli så opptatt av noe at en glemmer alt annet;
bli helt fortumlet
gå ut av tiden
dø
hele tiden
støtt og stadig;
jevnlig, ofte
han avbryter hele tiden;
vi får ny kunnskap hele tiden;
hele tiden gnåler han om mer penger
i gammel tid
før i tiden
i grevens tid
i siste eller rette øyeblikk
komme i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
hun har vært syk i lange tider
i lengre tid
temmelig lenge
i min tid
da jeg var ung;
da jeg var aktiv
dette ville ikke skjedd i min tid som leder
i/til rette tid
på rett eller passende tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukket opp til rette tid
i sin tid
en gang, særlig i fortiden
forskeren som i sin tid oppdaget viruset
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for sent
vi kom fram i tide til middag;
husk å snu i tide
i tide og utide
hele tiden;
støtt og stadig
de kommer innom i tide og utide
i tidens fylde
på det tidspunktet da tiden for noe er inne
kommer tid, kommer råd
det kommer til å løse seg med tiden
korte tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg)
barna kortet tiden med å tegne
med tid og stunder
med tiden;
etter hvert;
før eller senere
huset må med tid og stunder rives
med tiden
etter hvert;
litt etter litt
det går over med tiden
natters tider
om natta
nyere tid
1. historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
  tidlig moderne tid
2. de siste årtiene eller århundrene
  dette er den mest populære filmen i nyere tid;
  kaffe kom først til Norge i nyere tid
på høy tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høy tid å gå hjem;
det er på høy tid at vi tenker nytt
på lange tider
på veldig lenge
jeg har ikke sett ham på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som gjenstår
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at et tidspunkt er kommet
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høy tid
  nå var det sannelig på tide at du kom hjem
på ubestemt tid
i en ikke nærmere definert periode;
til så lenge
vi har utsatt reisen på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som passer for en sak eller hendelse;
frist
betal regningen til rett tid
se tiden an
vente og se
slå i hjel tiden
få tiden til å gå (så en ikke kjeder seg);
fordrive tiden
han slo i hjel tiden med en tur på kafé
somme tider
en gang iblant;
av og til
somme tider er jobben travel
svunnen tid
gamle dager;
fjern fortid;
forgangen tid
minner fra en svunnen tid;
de drømmer om svunne tider
ta sin tid
ta lang tid
det tok sin tid før alt var klart
ta tiden
måle hvor mye tid som blir brukt for eksempel et løp eller en oppgave;
utføre tidtaking
han tok tiden med stoppeklokke under løpet;
husk å ta tiden når du koker eggene
ta tiden til hjelp
bruke den tiden som trengst;
la være å forsere;
vente og tro at noe blir bedre etter som tiden går
tiden leger alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tiden går
tidenes morgen
universets begynnelse;
starten av historien;
noe som er uendelig lenge siden
han har jobbet her siden tidenes morgen
tidens tann
tidens langsomme, ubønnhørlige, oppløsende kraft;
forvitring (1)
tåle tidens tann;
huset er preget av tidens tann
tidlig moderne tid
historisk periode fra cirka 1500 til 1800;
nyere tid (1)
til alle døgnets tider
både om dagen og om natta;
hele tiden, støtt
det var fest og bråk til alle døgnets tider;
til alle døgnets tider stod hun klar til å hjelpe
til alle tider
alltid
språkendringer har skjedd til alle tider;
hun strikket til alle tider
til enhver tid
1. alltid, bestandig
  vi prioriterer barn og unge til enhver tid;
  han prøver til enhver tid å prioritere familien
2. når som helst
  til enhver tid kunne hun ringe foreldrene sine
til evig tid
for bestandig
de vil være sammen til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
en gang imellom
til tider er jeg lei av jobben

Artikkelside

uværsfugl

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

fugl som varsler uvær
person som pleier eller liker å være ute i uvær
Eksempel
- tre uværsfugler som liker å seile på sjøen i all slags vær

Artikkelside

PR

substantiv hankjønn

Uttale

peˋær

Opphav

fra engelsk, forkorting for public relations

Betydning og bruk

blest (2), publisitet;

jamfør public relations

Eksempel

drive PR;
all den gode PR-en gav nytt håp;
VM-arrangementet var god PR for landet

Faste uttrykk

all PR er god PR
all (offentlig) oppmerksomhet er bra

Artikkelside

Nynorskordboka 271 oppslagsord

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

heil, utan unntak;
i fullt omfang
Døme
- bruke all fritida til idrett;
- få alt høyet i hus;
- få med alle foreldra;
- det er tydeleg for all verda;
- ete opp all maten;
- i all framtid;
- all slags folk;
- han forstod ikkje alt dei sa;
- ho har vore konservativ i all si tid
i (altfor) stor mengd
Døme
- vere lei av alt bråket;
- kvifor alt dette oppstyret?
- lat oss sleppe all denne sytinga
størst mogleg, største
Døme
- med all mogleg velvilje;
- i all hast;
- det er all grunn til å nekte
kva som helst;
kvar einaste form for
Døme
- all mat er ikkje like god;
- alle ting – allting;
- all von er ute;
- det går over all forstand;
- over all forventing
kvar einaste;
kvar og ein
Døme
- ein gong for alle;
- ikkje alle dagar er like;
- alle mann på dekk!
- slik har det vore gjort i alle år;
- det er eit godt tilbod på alle måtar;
- sjå ei sak frå alle sider
- brukt som substantiv
  alle må registrere seg;
  alle var der
slutt (2, forbi
Døme
- dagen er all
brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
det heile;
det einaste
Døme
- alt er ikkje sagt i denne saka;
- alt var betre før;
- ikkje for alt i verda!
- alt vel!
- alt i orden;
- alt eller ingenting;
- det raraste av alt;
- vere med på alt som er gøy;
- fotballen er alt for henne;
- det var alt for i dag;
- alt som var igjen
- kollektivt om folk
  alt som kan krype og gå
brukt framfor relativsetning: så mykje som
Døme
- vi sprang alt det vi orka;
- dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

all igjennom
heilt ut;
heilt igjennom
bli kald all igjennom
all PR er god PR
all (offentleg) merksemd er bra
all sin dag
all si tid;
heile livet
han var stokk konservativ all sin dag
all ting
det heile;
alt mogleg; jamfør allting (2
han styrer med all ting her;
all ting vart slik som dei ønskte seg;
da kan all ting skje
alle saman
mest om personar: alle (av eit visst tal);
dei som er rekna med
dei kom, alle saman;
kjære alle saman!
alle slag
så mange eller fleire sortar enn ventande;
all slags
alle slag varer å sjå på
alt anna enn
slett ikkje
oppgåvene var alt anna enn lette
alt i alt
i det store og heile;
til saman
alt i alt kan vi vere godt nøgde;
alt i alt var det ein fortent siger
alt mellom himmel og jord
alt mogleg
alt saman
det heile;
det som skal reknast med
du får alt saman for 100 kroner
alt som kan krype og gå
alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
feie all tvil til side
overtyde alle
framfor alt
meir enn noko anna;
først og fremst
i all æve
for alltid
i alle måtar
på alle vis
ein staut kar i alle måtar
i alt
til saman;
totalt
utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
når alt kjem til alt
etter at alt er sagt og gjort
over alle haugar
langt borte;
langt av stad
på alle fire
på kne og hender
krype på alle fire
til all lykke
som vel var;
heldigvis
til all lykke vart ingen skadde
til alt hell
heldigvis
til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
éin for alle og alle for éin
slik at kvar enkelt har fullt ansvar
éin gong for alle
slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
seie det éin gong for alle;
betale éin gong for alle

Artikkelside

all slags

Tyding og bruk

av alle typar, av alle slag;

allslags;

Sjå: slags

Døme

han var redd alle slags ormar;
ho var ute i alt slags vêr;
alle slags kaker;
all slags mat

Artikkelside

ule 2

ula

verb

Tyding og bruk

lage ein langdregen lyd som liknar språklyden u;

hyle;

tute (, 1)

Døme

bikkjene uler;
vinden ulte rundt hjørna;
all røyken fekk brannalarmen til å ule

Faste uttrykk

gå så det uler
gå veldig fort;
gå veldig bra
arbeidet med det nye bygget går så det uler

Artikkelside

feie all tvil til side

Tyding og bruk

overtyde (nokon) heilt om noko;

Sjå: all, tvil

Artikkelside

bryte over tvert

Tyding og bruk

slutte heilt;

Sjå: tvert

Døme

ho braut over tvert med all politisk verksemd

Artikkelside

tvil

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; samanheng med tvi- og tvike

Tyding og bruk

uvisse (om kva som er rett, best, sant eller liknande);

rådville, tviking

Døme

det har vore tvil om avgjerda var rett;
det er ikkje tvil i mi sjel om at eg gjorde det rette;
eg er i tvil om kva eg skal gjere;
det rår tvil om opphavet;
skifte mellom tvil og tru

Faste uttrykk

dra/trekkje i tvil
ikkje vere overtydd om noko;
tvile på noko eller nokon
forklaringa vart trekt i tvil;
retten drog påstanden i tvil
feie all tvil til side
overtyde (nokon) heilt om noko
ha sine tvil
vere uviss;
tvile
heve over all tvil
vere heilt sikkert
la tvilen kome tiltalte til gode
la dei usikre momenta avgjere ei sak til fordel for den som har mest å tape
reise tvil
skape tvil eller mistru om noko
så tvil om
skape tvil eller uvisse om noko
advokaten sår tvil om truverdet til vitnet
under tvil
brukt etter ei vurdering som er merkt av uvisse eller usemje
under tvil har ho sagt ja til leiarjobben
utan tvil
heilt sikkert
utan tvil var ho den beste kandidaten

Artikkelside

tvert

adverb

Opphav

nøytrum av tverr

Tyding og bruk

brått, plutseleg;
momentant
Døme
- bli tvert slutt;
- straumen vart tvert borte;
- eg kjem tvert
i retning som kryssar lengderetninga;
tvers
Døme
- tvert over fjorden;
- tvert igjennom;
- dele seg på tvert;
- liggje på tvert i senga
fullstendig, heilt;
beint, plent
Døme
- svare tvert nei;
- det er tvert umogleg

Faste uttrykk

bryte over tvert
slutte heilt
ho braut over tvert med all politisk verksemd
tvert imot
1. heilt motsett;
  omvendt
  tilhøva har ikkje vorte betre, snarare tvert imot
2. rett overfor (1)
  ho sat tvert imot han
tvert om
heilt motsett;
omvendt
vêret vart ikkje betre, tvert om vart det verre

Artikkelside

for tid og æve

Tyding og bruk

for all framtid;

Sjå: tid

Døme

valet er teke for tid og æve

Artikkelside

tid 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tíð

Tyding og bruk

fenomen, hendingar eller tilstandar i ein irreversibel prosess frå det som har vore, gjennom det som er no, til det som kjem, ofte målt i timar, dagar, år eller liknande
Døme
- tida går;
- det var som om tida stod still;
- arbeidet trekte ut i tid;
- dei hadde inga tid å miste;
- tida fell lang når ein berre sit og ventar
stund som noko varer;
tidsrom
Døme
- vi har dårleg tid;
- har de tid til ein prat?
- behandlinga tek kort tid;
- du har nok tid på deg til å rekke det;
- vi har inga tid å kaste bort;
- han tok seg god tid på oppgåva;
- eg kan ikkje ta meg tid til ein pause;
- kan du ta tida på meg?
- ho har ei sterk tid på 1500 m;
- fløyta gjekk for full tid
- - arbeidstid
  - kontortid
  - vinnartid
tidspunkt, augeblink (2)
Døme
- vi er fødde på same tid;
- tida er inne for å flytte;
- dette er ikkje tida for å krangle;
- det er tid for oss å gå;
- mi tid skal kome;
- alt til si tid;
- han måtte slutte før tida
- - besøkstid
  - leggjetid
tidsalder, epoke
Døme
- i atten hundre og den tid;
- opp gjennom tidene;
- dei fann spor etter svunne tider;
- bedrifta har greidd seg gjennom skiftande tider;
- det var tider det!
- i tider som desse må vi stå saman;
- det er tronge tider;
- det går mot betre tider;
- han er den største olympiaren gjennom tidene
- - dyrtid
  - glanstid
  - velmaktstid
tidsrekning
Døme
- austeuropeisk tid
- - soltid
  - sommartid
  - vintertid
del av døgnet
Døme
- i morgon på desse tider
- - dagtid
  - nattetid
i grammatikk: tempus
Døme
- tidene av verbet

Faste uttrykk

alle tiders
svært bra
han er ein alle tiders mann
barn av si tid
person prega av tida han eller ho lever i
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
den tid den sorg
brukt for å uttrykkje at ein ikkje skal ta bekymringane på forskot
dra/hale ut tida
bruke lengre tid enn naudsynt;
forhale, seinke, trenere
han snakka mykje for å dra ut tida;
laget halte ut tida i sluttminutta
du slette tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du slette tid for eit talent!
du store tid
brukt for å uttrykkje overrasking;
du store min!
du store tid for eit syn!
for tid og æve
for all framtid
valet er teke for tid og æve
for tida
no om dagen;
forkorta f.t.
fordrive tida
få tida til å gå;
underhalde seg
fordrive tida med lesing;
fordrive tida så godt ein kan
forut for si tid
lenger framme i utvikling enn samtida
musikken var forut for si tid
frå alders tid
frå (svært) langt attende i tid
folk langs kysten har levd av fiske frå alders tid
frå aralds tid
frå dei eldste tider
frå gammal tid
frå langt attende i tid
kjende julesongar frå gammal tid
frå tid til anna
av og til
følgje med i tida
vere oppdatert på det som er nytt;
hengje med på kva som er moderne
før i tida
tidlegare
før i tida måtte ungane arbeide
gløyme tid og stad
bli så oppteken av noko at ein gløymer alt anna;
bli heilt fortumla
gå ut av tida
døy
heile tida
støtt og stadig;
jamleg, ofte
vi vart avbrotne heile tida;
de må vurdere tiltaka heile tida;
heile tida avbraut studentane han
i gammal tid
før i tida
i grevens tid
i siste eller rette augeblinken
kome i grevens tid
i lange tider
veldig lenge
ho har vore sjuk i lange tider
i lengre tid
temmeleg lenge
i mi tid
da eg var ung;
da eg var aktiv
dette ville ikkje skjedd i mi tid som leiar
i/til rette tid
på rett eller passande tidspunkt
vi kjøpte huset i rette tid;
han dukka opp til rette tid
i si tid
ein gong, særleg i fortida
boka var i si tid særs provoserande
i tide
til rett tidspunkt;
før det er for seint
vi kom fram i tide til middag;
hugs å snu i tide
i tide og utide
heile tida;
støtt og stadig
dei kjem innom i tide og utide;
mase i tide og utide
kjem tid, kjem råd
det kjem til å løyse seg med tida
korte tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg)
dei korta tidan med å fortelje historier
kva tid
når
kva tid er møtet?
eg vil gjerne vite kva tid du kjem
med tid og stunder
med tida;
etter kvart;
før eller seinare
huset må med tid og stunder rivast
med tida
etter kvart;
litt etter litt
det blir betre med tida
nattars tider
om natta
nyare tid
1. historisk periode frå cirka 1500 til 1800;
  tidleg moderne tid
2. dei siste tiåra eller hundreåra
  dette året hadde den høgaste gjennomsnittstemperaturen i nyare tid;
  den beste filmen frå nyare tid
på høg tid
i siste liten;
på tide (2)
det er på høg tid å setje i gang;
det er på høg tid at vi går heim no
på lange tider
på veldig lenge
eg har ikkje sett han på lange tider
på lånt tid
med svært lite tid som står att
leve på lånt tid
på tide
1. på rett tidspunkt;
  det at eit tidspunkt er kome
  det er på tide å gå
2. i siste liten;
  på høg tid
  no var det sanneleg på tide at du kom heim
på ubestemt tid
i ein ikkje nærmare definert periode;
til så lenge
vi har utsett reisa på ubestemt tid
rett tid
tidspunkt som høver for ei sak eller hending;
frist
betal kontingenten i rett tid
sjå tida an
vente og sjå
slå i hel tida
få tida til å gå (så ein ikkje keiar seg);
fordrive tida
ho slo i hel tida med ei bok
somme tider
stundom;
av og til;
iblant (2)
somme tider kunne han vere rasande
svunnen tid
gamle dagar;
fjern fortid
han drøymer om ei svunnen tid;
memorarar frå svunne tider
ta si tid
ta lang tid
det tok si tid å lese heile boka
ta tida
måle kor mykje tid som blir bruk til dømes under eit løp eller på ei oppgåve;
utføre tidtaking
ho tok tida med stoppeklokke;
ta tida når du koker egga
ta tida til hjelp
bruke den tida som trengst;
la vere å forsere;
vente og tru at noko bli betre etter som tida går
tida lækjer alle sår
sorg og smerte blir mindre etter som tida går
tidas tann
den langsame, uavbrotne og forvitrande krafta som verkar når tida går
tåle tidas tann;
dei er prega av tidas tann
tidenes morgon
byrjinga av universet;
starten av historia;
noko som er uendeleg lenge sidan
han har jobba her sidan tidenes morgon
tidleg moderne tid
historisk periode frå om lag 1500 til 1800;
nyare tid (1)
til alle tider
alltid
det har budd folk her til alle tider;
til alle tider var mor klar til å vere barnevakt
til alle tider på døgnet
både om dagen og om natta;
heile tida, støtt
telefonen ringjer til alle tider på døgnet
til evig tid
utan å ta slutt;
for alltid
dei vil vere saman til evig tid
til sine tider
av og til
til tider
av og til;
ein gong imellom
til tider er eg ganske frustrert

Artikkelside

veg

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vegr

Tyding og bruk

(tillaga) smal strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre;
ferdselsåre;
forkorta v.
Døme
- byggje veg;
- offentleg veg;
- krysse vegen;
- vegen mellom Bergen og Voss;
- byggjefelt med veg, vatn og kloakk
- - bygdeveg
  - gangveg
  - køyreveg
  - landsveg
  - riksveg
køyrebane, til skilnad frå fortau, vegskulder eller liknande
Døme
- gå over vegen;
- hjorten hoppa rett ut i vegen
laga eller rydda opning eller passasje
Døme
- brøyte seg veg til baren;
- løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten;
- av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan;
retning (1), lei (1, 2)
Døme
- det er trafikk berre éin veg i denne gata;
- ta same vegen;
- finne rette vegen;
- leggje vegen om postkontoret
- - heimveg
  - skuleveg
lengd (1), strekning (2);
avstand (1)
Døme
- ha lang veg heim
rørsle eller gang mot eit mål;
reise
Døme
- det bar i veg;
- vi er på veg heim;
- følgje eit stykke på veg
i overført tyding: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål;
retning (2)
Døme
- gå vegen om departementet med ei sak;
- vegen til varig fred;
- nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte eller stil;
i ord som kledeveg og matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar;
i ord som luftveg (1) og urinveg

Faste uttrykk

alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt;
få ting unna
gå i veg med
starte på;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
1. av garde;
  av stad
  dei la i veg;
  dei tok i veg
2. utan stopp;
  uhemma
  ho skreiv i veg;
  han snakka i veg, utan stopp
i vegen
1. på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
  barna var i vegen uansett kvar han snudde seg;
  fattigdomen står i vegen for utvikling;
  slepet på kjolen er i vegen
2. brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar eller liknande
  sjukdomen kom i vegen for draumane hans;
  alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
3. brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
  det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte;
  kva er i vegen med deg?
  det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha noko mot å gjere noko;
ikkje ha motførestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra;
ho går ikkje av vegen for å engasjere seg
ikkje kome nokon veg
stå fast;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg;
vere bra
det er ikkje av vegen med litt samarbeid
leggje hindringar i vegen
skape problem;
skape motstand (1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand;
i stor omkrets;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
1. på ferd;
  på reise til
  kor er du på veg?
  han var på veg til skulen da eg ringde
2. i ferd med (å gjere eller bli) noko
  paret er på veg til å skilje lag;
  eg var på veg til å slå av lyset;
  ho er på veg til å bli frisk
3. brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
  ho er fem månadar på veg;
  kor langt på veg er du?
rydde av vegen
1. drepe nokon
  diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
2. fjerne heilt
  alle usemjene er rydda av vegen;
  testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende;
verksemda er ved vegs ende

Artikkelside

Resultater per side:

Avansert søk

Bokmålsordboka 271 oppslagsord

all

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

all slags

Betydning og bruk

Eksempel

feie all tvil til side

Betydning og bruk

heve over all tvil

Betydning og bruk

Eksempel

på tvers

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

tvers

Opphav

Betydning og bruk

Faste uttrykk

tvil

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

tid

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Eksempel

Faste uttrykk

uværsfugl

Betydning og bruk

Eksempel

PR

Uttale

Opphav

Betydning og bruk

Eksempel

Faste uttrykk

Nynorskordboka 271 oppslagsord

all

Opphav

Tyding og bruk

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Døme

Faste uttrykk

all slags

Tyding og bruk

Døme

ule 2II

ula

Tyding og bruk

Døme

Faste uttrykk

feie all tvil til side

Tyding og bruk

bryte over tvert

Tyding og bruk

ule 2

tid 1