Avansert søk

489 treff

Bokmålsordboka 244 oppslagsord

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Betydning og bruk

  1. hel, uten unntak;
    i fullt omfang
    Eksempel
    • bruke all fritiden sin på idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldrene;
    • det er tydelig for all verden;
    • spise opp all maten;
    • i all framtid;
    • i all evighet;
    • all slags folk;
    • han forstod ikke alt de sa;
    • hun har vært konservativ all sin tid;
    • i alle fall
  2. i (altfor) stor mengde
    Eksempel
    • være lei av alt bråket;
    • hvorfor alt dette oppstyret?
    • la oss slippe all denne sytinga
  3. størst mulig, største
    Eksempel
    • med all mulig velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til bekymring
  4. hva som helst;
    enhver form for
    Eksempel
    • all mat er ikke like god;
    • alle ting fikk større betydning;
    • alt håp er ute;
    • det går over all forstand
  5. hver eneste;
    hver og en
    Eksempel
    • ikke alle dager er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vært gjort i alle år;
    • det er på alle måter et godt tilbud;
    • se en sak fra alle sider
    • brukt som substantiv:
      • alle og enhver;
      • alles øyne hvilte på henne;
      • alle må registrere seg
  6. brukt som substantiv i nøytrum entall: allting (2;
    det hele;
    det eneste
    Eksempel
    • alt er ikke sagt i denne saken;
    • alt var bedre før;
    • ikke for alt i verden!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det rareste av alt;
    • være med på alt som er gøy;
    • musikken betyr alt for ham;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
  7. brukt foran relativsetning: så mye som
    Eksempel
    • vi sprang alt det vi orket;
    • de gjorde alt de kunne

Faste uttrykk

  • all PR er god PR
    all (offentlig) oppmerksomhet er bra
  • all sin dag
    all sin tid;
    hele livet
    • hun hadde stelt med kyr all sin dag
  • all ting
    det hele;
    alt mulig;
    jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting ble bedre etterpå;
    • da kan all ting skje
  • alle sammen
    mest om personer: alle (av et visst antall)
    • alle sammen møtte opp;
    • kjære alle sammen!
  • alle var der
    bestemte (kjente) personer som en venter skal være til stede ved en begivenhet, møtte opp
  • alt annet enn
    slett ikke
    • hun var alt annet enn blid
  • alt etter
    i samsvar med;
    avhengig av
    • alt etter forholdene;
    • det er alt etter som en tar det
  • alt i alt
    i det store og hele;
    til sammen
    • alt i alt kan vi være godt fornøyd;
    • alt i alt var det en fortjent seier
  • alt mellom himmel og jord
    alt mulig
  • alt sammen
    det hele;
    det som skal regnes med
    • du får alt sammen for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle mennesker en kan tenke seg (i et bestemt område, ved en bestemt hendelse)
  • feie all tvil til side
    overbevise alle
  • framfor alt
    mer enn noe annet;
    først og fremst
  • i all enkelhet
    på en enkel måte;
    uten noe ekstra
  • i all korthet
    helt kort (sagt)
    • planen går i all korthet ut på følgende:…
  • i alle måter
    på alle vis
    • ha det godt i alle måter
  • i alt
    til sammen;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kommer til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over all forventning
    svært bra
  • over alle hauger
    langt borte;
    langt av sted
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krabbe på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke ble ingen alvorlig skadd
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom ingen til skade i kollisjonen
  • én for alle og alle for én
    slik at hver enkelt har fullt ansvar
  • én gang for alle
    slik at en ikke behøver å gjenta det
    • nå har jeg sagt det én gang for alle;
    • betale én gang for alle

til all ulykke

Betydning og bruk

Eksempel
  • til all ulykke var kokeplata fortsatt varm da jeg lente hånden på den

ulykke

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt úlykka; av lavtysk ungelucke

Betydning og bruk

  1. utilsiktet hendelse som volder stor skade;
    alvorlig uhell
    Eksempel
    • bli utsatt for en ulykke;
    • omkomme i en tragisk ulykke;
    • nasjonen ble rammet av en stor ulykke;
    • ulykken skjedde da bilen skulle kjøre forbi;
    • finne årsaken til ulykken;
    • avverge en ulykke
  2. skadelig forhold;
    ulykkelig omstendighet eller skjebne
    Eksempel
    • slike gjerninger bringer ulykke;
    • det er en ulykke å vokse opp i et dårlig miljø;
    • alkoholen ble hennes ulykke;
    • det ville ikke være noen ulykke om han fikk avslag

Faste uttrykk

  • en ulykke kommer sjelden alene
    når noe går galt, skjer det oftest flere uhell
  • gjøre en ulykke på
    påføre alvorlig skade på
    • gjøre en ulykke på seg selv
  • komme i ulykka
    bli uønsket gravid
  • til all ulykke
    ulykkeligvis
    • til all ulykke var kokeplata fortsatt varm da jeg lente hånden på den

i all verdens rike

Betydning og bruk

brukt forsterkende;
Eksempel
  • hva i all verdens rike driver dere med?

for tid og evighet

Betydning og bruk

for all framtid;
Eksempel
  • valget er tatt for tid og evighet

all PR er god PR

Betydning og bruk

all (offentlig) oppmerksomhet er bra;
Se: all, PR

i all korthet

Betydning og bruk

helt kort (sagt);
Eksempel
  • planen går i all korthet ut på følgende:…

i alle måter

Betydning og bruk

på alle vis;
Se: all, måte
Eksempel
  • ha det godt i alle måter

all sin dag

Betydning og bruk

all sin tid;
hele livet;
Se: all, dag
Eksempel
  • hun hadde stelt med kyr all sin dag

alt sammen

Betydning og bruk

det hele;
det som skal regnes med;
Se: all, sammen
Eksempel
  • du får alt sammen for 100 kroner

Nynorskordboka 245 oppslagsord

all

determinativ kvantor

Opphav

norrønt allr

Tyding og bruk

  1. heil, utan unntak;
    i fullt omfang
    Døme
    • bruke all fritida til idrett;
    • få alt høyet i hus;
    • få med alle foreldra;
    • det er tydeleg for all verda;
    • ete opp all maten;
    • i all framtid;
    • all slags folk;
    • han forstod ikkje alt dei sa;
    • ho har vore konservativ i all si tid
  2. i (altfor) stor mengd
    Døme
    • vere lei av alt bråket;
    • kvifor alt dette oppstyret?
    • lat oss sleppe all denne sytinga
  3. størst mogleg, største
    Døme
    • med all mogleg velvilje;
    • i all hast;
    • det er all grunn til å nekte
  4. kva som helst;
    kvar einaste form for
    Døme
    • all mat er ikkje like god;
    • alle tingallting;
    • all von er ute;
    • det går over all forstand;
    • over all forventing
  5. kvar einaste;
    kvar og ein
    Døme
    • ein gong for alle;
    • ikkje alle dagar er like;
    • alle mann på dekk!
    • slik har det vore gjort i alle år;
    • det er eit godt tilbod på alle måtar;
    • sjå ei sak frå alle sider
    • brukt som substantiv
      • alle må registrere seg;
      • alle var der
  6. Døme
    • dagen er all
  7. brukt som substantiv i nøytrum eintal: allting (2;
    det heile;
    det einaste
    Døme
    • alt er ikkje sagt i denne saka;
    • alt var betre før;
    • ikkje for alt i verda!
    • alt vel!
    • alt i orden;
    • alt eller ingenting;
    • det raraste av alt;
    • vere med på alt som er gøy;
    • fotballen er alt for henne;
    • det var alt for i dag;
    • alt som var igjen
    • kollektivt om folk
      • alt som kan krype og gå
  8. brukt framfor relativsetning: så mykje som
    Døme
    • vi sprang alt det vi orka;
    • dei gjorde alt dei kunne

Faste uttrykk

  • all igjennom
    heilt ut;
    heilt igjennom
    • bli kald all igjennom
  • all PR er god PR
    all (offentleg) merksemd er bra
  • all sin dag
    all si tid;
    heile livet
    • han var stokk konservativ all sin dag
  • all ting
    det heile;
    alt mogleg; jamfør allting (2
    • han styrer med all ting her;
    • all ting vart slik som dei ønskte seg;
    • da kan all ting skje
  • alle saman
    mest om personar: alle (av eit visst tal);
    dei som er rekna med
    • dei kom, alle saman;
    • kjære alle saman!
  • alle slag
    så mange eller fleire sortar enn ventande;
    all slags
    • alle slag varer å sjå på
  • alt anna enn
    slett ikkje
    • oppgåvene var alt anna enn lette
  • alt i alt
    i det store og heile;
    til saman
    • alt i alt kan vi vere godt nøgde;
    • alt i alt var det ein fortent siger
  • alt mellom himmel og jord
    alt mogleg
  • alt saman
    det heile;
    det som skal reknast med
    • du får alt saman for 100 kroner
  • alt som kan krype og gå
    alle menneske ein kan tenkje seg (i eit bestemt område, ved ei bestemt hending)
  • feie all tvil til side
    overtyde alle
  • framfor alt
    meir enn noko anna;
    først og fremst
  • i all æve
    for alltid
  • i alle måtar
    på alle vis
    • ein staut kar i alle måtar
  • i alt
    til saman;
    totalt
    • utgiftene kom på 10 000 kroner i alt
  • når alt kjem til alt
    etter at alt er sagt og gjort
  • over alle haugar
    langt borte;
    langt av stad
  • på alle fire
    på kne og hender
    • krype på alle fire
  • til all lykke
    som vel var;
    heldigvis
    • til all lykke vart ingen skadde
  • til alt hell
    heldigvis
    • til alt hell kom dei uskadde frå ulykka
  • éin for alle og alle for éin
    slik at kvar enkelt har fullt ansvar
  • éin gong for alle
    slik at ein ikkje treng ta det opp att meir
    • seie det éin gong for alle;
    • betale éin gong for alle

til all ulykke

Tyding og bruk

Døme
  • til all ulykke låg det grus på bakken slik at eg sklei og velta med sykkelen

ulykke, ulukke

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt úlykka; av lågtysk ungelucke

Tyding og bruk

  1. hending som valdar stor skade og som ikkje er tilsikta;
    alvorleg uhell
    Døme
    • bli utsett for ei ulykke;
    • døy i ei ulykke;
    • ulykka hende da bilen skulle køyre forbi;
    • det glatte føret gjev fare for ulykker
  2. skadeleg forhold;
    ulykkeleg omstende eller lagnad
    Døme
    • føre ulykke over nokon;
    • det er ei ulykke å vekse opp i slummen;
    • det er inga ulykke om vi må vente litt;
    • ulykka er at middelet ikkje finst

Faste uttrykk

  • ei ulykke kjem sjeldan aleine
    når noko går gale, kan ein rekne med at endå meir går gale
  • gjere ei ulykke på
    gjere alvorleg skade på
    • pass dykk, elles gjer eg ei ulykke på dykk!
  • kome i ulykka
    bli uynskt gravid
  • til all ulykke
    ulykkelegvis
    • til all ulykke låg det grus på bakken slik at eg sklei og velta med sykkelen

rydde, rydje

rydda, rydja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt ryðja ‘tømme, reinske’

Tyding og bruk

  1. setje ting på plass;
    gjere ryddig, ordne
    Døme
    • rydde på kjøkenet;
    • han rydda av bordet
  2. bryte (opp), planere og fjerne noko for å gje plass til dyrking, veg eller liknande
    Døme
    • rydde ny jord;
    • rydde seg ein buplass
  3. fjerne eller reinske vekk;
    drive vekk
    Døme
    • politiet ryddar plassen for folk;
    • rydde bedet for ugras

Faste uttrykk

  • rydde vekk/unna all tvil
    fjerne all uvisse
    • lova vil rydde vekk all tvil;
    • jobben hans er å rydde unna all tvil
  • rydde av vegen
    • drepe nokon
      • diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
    • fjerne heilt
      • alle usemjene er rydda av vegen;
      • testamentet rydda all tvil av vegen
  • rydde opp i
    få orden på
    • vi må rydde opp i ukulturen i fotballen;
    • ho må rydde opp i rekneskapen
  • rydde opp i eige hus
    få orden på sine eigne saker
  • rydde ut
    fjerne heilt frå;
    tømme
    • vi rydda ut av leiligheita;
    • rydde ut av oppvaskmaskina;
    • rydde ut jula
  • rydde veg
    • leggje til rette for nokon eller noko;
      gjere klart for nokon eller noko
      • dette vil rydde veg for ei løysing;
      • bandet rydda veg for fleire andre lokale band
    • lage løype eller rom slik at nokon eller noko kan flytte seg
      • dei måtte rydde veg for bussen;
      • dei rydda veg gjennom folkemengda
    • bryte opp og planere jord for å lage veg

tukling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å tukle (1) med noe
    Døme
    • speledåsen vart øydelagd av all tuklinga
  2. det å forandre noko ein ikkje bør;
    Døme
    • tukling med naturen;
    • moderne teknologi gjer tukling med gener mogleg;
    • utidig tukling med språket
  3. seksuell handling
    Døme
    • bli skulda for tukling med mindreårige

slags

adjektiv

Opphav

opphavleg genitiv av slag (2

Tyding og bruk

  1. som er av eit visst slag (2
    Døme
    • det er ein slags bil;
    • du skal ha mange slags takk;
    • eit slags påfunn;
    • dei fekk tolv slags kaker;
    • han er aldri ute i den slags vêr
  2. som knapt eller med naud kan seiast å vere av gjeldande type
    Døme
    • ei slags snikring;
    • han er ein slags skodespelar, men jobbar mest som kelnar

Faste uttrykk

  • all slags
    som femner om fleire variantar enn ein kan rekne opp;
    allslags
    • han var redd alle slags ormar;
    • alle slags kaker
  • kva for slags
    kva for ein type
    • kva for slags dekk bruker du?
  • kva slags
    kva for ein type
    • kva slags ost liker du best?
  • mange slags
    av eller med fleire ulike slag
    • på mange slags vis;
    • mange slags frukt er til sals

sømd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt sǿmd

Tyding og bruk

  1. Døme
    • rette seg etter vanleg sømd;
    • i all sømd

frå/på scratch

Tyding og bruk

byrje frå byrjinga eller frå botnen av;
Sjå: scratch
Døme
  • ingen kan noko om emnet, så vi startar på scratch;
  • han lagar all maten sjølv frå scratch

scratch

substantiv hankjønn

Uttale

skrætsj

Opphav

frå engelsk

Tyding og bruk

i visse idrettar: startposisjon utan føremon eller handikap (1)

Faste uttrykk

  • frå/på scratch
    byrje frå byrjinga eller frå botnen av
    • ingen kan noko om emnet, så vi startar på scratch;
    • han lagar all maten sjølv frå scratch
  • tilbake til scratch
    tilbake til byrjinga
    • forsøket var mislukka, vi må tilbake til scratch

ferd

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ferð; samanheng med fare (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • byferd;
    • granskingsferd;
    • måneferd;
    • gjere ei ferd;
    • lykke på ferda!
  2. Døme
    • gje seg, ta i ferd medbyrje med;
    • reven har vore på ferd(e)har vore ute, har fare (og gjort gale);
    • kva er på ferde?kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
    • det er fare (el. noko gale) på ferd(e);
    • det er mykje på ferd(e) (til stell)noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
  3. Døme
    • hans milde ferd;
    • vere høvisk i all si ferd;
    • kva er dette for ferd(er)!
    • fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
  4. (dyre)spor
    Døme
    • ferder etter bjørn
  5. Døme
    • brudeferd;
    • gravølsferd
  6. Døme
    • ei ferd med vatn

Faste uttrykk

  • fare siste ferda
    bli ført til grava
  • vere i ferd med
    vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
    • arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram;
    • departementet er i ferd med å utarbeide reglar;
    • tida er i ferd med å endre seg