Avansert søk

2486 treff

Bokmålsordboka 1179 oppslagsord

adverb

substantiv intetkjønn

Uttale

adverˊb

Opphav

av latin ad ‘til’ og verbum ‘ord’

Betydning og bruk

ord som oftest er underordnet et verb, et adjektiv eller et annet adverb, og som sier noe om grad, måte, sted eller tid
Eksempel
  • i ‘å kjøre fort’ er ‘fort’ et adverb

rommelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som rommer mye;
    romslig
    Eksempel
    • huset var rommelig;
    • rommelige forhold
  2. i overført betydning: som kan gi rom for mye;
    Eksempel
    • ha rommelig samvittighet
  3. som inneholder mye;
    mye, rikelig
    Eksempel
    • ha rommelig tid
    • brukt som adverb:
      • leve rommelig

rom 4

adjektiv

Opphav

norrønt rúmr

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • romme sko;
    • det var romt mellom husene;
    • rom tid
  2. brukt som adverb: godt og vel
    Eksempel
    • romt hundre besøkende
  3. Eksempel
    • seile i rom sjø
  4. om vind: som er lett å seile i
    Eksempel
    • seile i rom vind

lugn

adjektiv

Opphav

fra svensk

Betydning og bruk

Eksempel
  • en lugn og rolig situasjon
  • brukt som adverb
    • ta det lugnt

sørgelig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som framkaller sorg (1);
    Eksempel
    • et sørgelig budskap;
    • en sørgelig historie
  2. ynkelig (2), dårlig, skrøpelig
    Eksempel
    • være i en sørgelig forfatning
  3. brukt som adverb: svært
    Eksempel
    • bli sørgelig skuffet

Faste uttrykk

syrlig

adjektiv

Opphav

av sur

Betydning og bruk

  1. svakt sur (1)
    Eksempel
    • frukten har en syrlig smak
  2. Eksempel
    • få et syrlig svar
    • brukt som adverb:
      • smile syrlig

safe 2, seif 2

adjektiv

Uttale

seif

Opphav

av engelsk safe

Betydning og bruk

uten risiko;
sikker, trygg
  • brukt som adverb:
    • jeg lever ganske safe

Faste uttrykk

  • kjøre safe
    unngå risiko
  • spille safe
    ikke ta sjanser

svare 1

adjektiv

Opphav

av foreldet adjektiv svar, beslektet med svær

Betydning og bruk

svær, fæl
Eksempel
  • holde et svare spetakkel;
  • et svare strev
  • brukt som adverb:
    • det ble svare til velstand

inderlig

adjektiv

Opphav

av dansk inderlig; jamfør norrønt innarliga ‘langt inne’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • et inderlig vennskap;
    • et inderlig ønske
  2. brukt som adverb: veldig;
    Eksempel
    • det vet du så inderlig godt;
    • nå er jeg så inderlig lei

tapper 2

adjektiv

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

modig, dristig, utholdende
Eksempel
  • en tapper kvinne;
  • et tappert smil
  • brukt som adverb:
    • holde tappert ut

Nynorskordboka 1307 oppslagsord

adverb

substantiv inkjekjønn

Uttale

adverˊb

Opphav

av latin ad ‘til’ og verbum ‘ord’

Tyding og bruk

ord som oftast er underordna eit verb eller adjektiv og seier noko om grad, måte, stad eller tid
Døme
  • i ‘køyre fort’ er ‘fort’ eit adverb

laus

adjektiv

Opphav

norrønt lauss; same opphav som tysk los

Tyding og bruk

  1. som ikkje er bunden eller festa til noko;
    som har losna eller kan løysast lett
    Døme
    • rive seg laus;
    • hunden er laus;
    • ein sofa med lause puter;
    • sjuåringen har fleire lause tenner;
    • sleppe laus hestane
    • brukt som adverb:
      • ha håret laust;
      • latteren sit laust
  2. som ikkje er samla til eit heile;
    i enkelte delar
    Døme
    • lause delar av huset kan ramle ned;
    • skrive ned ord og uttrykk på lause lappar
  3. som ikkje er fast oppbygd, ikkje kompakt eller tett;
    porøs, grisen, lite solid
    Døme
    • ein laus knute;
    • laus grus;
    • ein laus deig;
    • eit laust handtrykk
    • brukt som adverb:
      • eit laust vove stoff
  4. som ikkje er grundig;
    upåliteleg
    Døme
    • eit laust overslag;
    • laust snakk;
    • lause rykte;
    • ei lausere tilknyting
  5. utan forpliktingar
    Døme
    • vere laus og ledig;
    • eit laust kjærleiksforhold
  6. Døme
    • det gjekk på helsa laus

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • brake laus/laust
    • ta til med dundrande lyd
      • applausen braka laus/laust;
      • uvêret braka laus/laust
    • ta til med futt og fart
      • turistsesongen brakar laus/laust om ein månad
  • bryte laus/laust
    begynne brått og veldig
    • uvêret braut laus/laust
  • gyve laus på
    • ta fatt på
    • gjere åtak på nokon
  • gå laus på
    • gjere åtak på
      • dei gjekk laus på ein parkert bil
    • byrje med;
      ta fatt på
      • skal vi gå laus på oppgåva?
  • ha ein skrue laus
    vere litt skrullete
  • i laus vekt
    om vare: som ikkje er pakka og vegen på førehand
    • selje grønsaker i laus vekt;
    • prisen på matpoteter i laus vekt
  • i lause lufta
    • fritt ut i lufta
      • ho såg ut i lause lufta;
      • han slo i lause lufta med paraplyen
    • utan tilknyting til noko
      • påstandane heng i lause lusfta
  • laus i fisken
    veik, slapp
  • laus i snippen
    uhøgtideleg, laussleppt
    • han var morosam og høveleg laus i snippen
  • lause fuglar
    personar som har falle utanfor i samfunnet og som ikkje har nokon plass å bu
    • bygget er ein tilhaldsstad for byens lause fuglar
  • laust og fast
    likt og ulikt
    • snakke om laust og fast
  • slå seg laus
    retteleg more seg

midtarst

adjektiv

Opphav

av midt (2; jamfør midtre

Tyding og bruk

mellomst, i midten
Døme
  • det midtarste huset
  • brukt som adverb
    • liggje midtarst

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mieg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppendel av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeretstad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tidasiste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste

inst

adjektiv

Opphav

norrønt innarst, innst; av inn (2 og indre (2

Tyding og bruk

som ligg lengst eller djupast inne
Døme
  • inste rommet i korridoren;
  • ta inste leia;
  • inste enden av vatnet;
  • sine inste tankar
  • brukt som adverb
    • bu inst i fjorden;
    • du må liggje inst;
    • inst inne var dei sjuke av misunning

rommeleg

adjektiv

Opphav

av romme og rom (4

Tyding og bruk

  1. som rommar mykje;
    romsleg
    Døme
    • huset var rommeleg
  2. i overført tyding: som kan gje rom for mykje;
    Døme
    • ha rommeleg samvit
  3. som inneheld mykje;
    Døme
    • ha rommeleg tid;
    • ein rommeleg sum
    • brukt som adverb:
      • leve rommeleg

rom 4

adjektiv

Opphav

norrønt rúmr

Tyding og bruk

  1. Døme
    • romme sko;
    • det var romt mellom husa;
    • rom tid
  2. brukt som adverb: godt og vel
    Døme
    • romt hundre deltakarar
  3. Døme
    • i rom sjø
  4. om vind: som er lett å segle i
    Døme
    • segle i rom vind

nøktern

adjektiv

Opphav

frå tysk, opphavleg ‘som hender tidleg om morgonen’, truleg frå latin nocturnus ‘nattleg’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein nøktern person
  2. Døme
    • ei nøktern framstilling av ei sak;
    • ei nøktern vurdering
  3. Døme
    • eit nøkternt budsjett
    • brukt som adverb:
      • leve nøkternt
  4. Døme
    • huset hadde ei nøktern innreiing

klar 1, klår

adjektiv

Opphav

norrønt klárr, gjennom lågtysk, frå latin clarus; i tydinga ‘om lyd’ frå engelsk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ein klar dag;
    • klare stjerner;
    • klart solskin
    • brukt som adverb
      • brenne klart
  2. Døme
    • klar himmel
  3. i overført tyding: strålande, lysande (av glede)
    Døme
    • klare auge;
    • klar i blikket
  4. om væske, glas, farge: blank (3), rein (3, 4);
    Døme
    • klare fargar;
    • klart kjeldevatn
  5. utan skurring
    Døme
    • klare tonar;
    • klar i røysta
  6. om bilete, skrift: tydeleg (1), skarp (2, 3);
    lett å tyde eller identifisere
    Døme
    • klare bilete;
    • klar og lettlesen skrift
  7. om førestilling, samanheng, framstilling: tydeleg (1), innlysande, opplagd (1);
    lett skjønleg, eintydig
    Døme
    • ha noko klart føre seg;
    • klar definisjon;
    • klar samanheng;
    • klar siger;
    • saka er klar
  8. Døme
    • ha ein klar hjerne
    • brukt som adverb
      • uttrykkje seg klart

Faste uttrykk

  • klar i toppen
    • ikkje omtåka;
      edru
    • med sitt fulle vit
      • jubilanten er klar i toppen
  • klar tale
    utsegner som ikkje kan mistydast
  • klart språk
    språk, tale som ikkje kan mistydast
  • vere klar over
    innsjå, forstå

bleik

adjektiv

Opphav

norrønt bleikr

Tyding og bruk

  1. med svak farge;
    Døme
    • det bleike lyset frå ei lyspære
    • brukt som adverb
      • bleikt rosa
  2. om andletsfarge: kvit, blodlaus
    Døme
    • bleik som eit lik
  3. uvillig til å vere med;
    Døme
    • kom igjen og ikkje ver bleik!
  4. svak, kraftlaus
    Døme
    • ein bleik innsats
  5. vag, utydeleg
    Døme
    • ha eit bleikt minne om noko

Faste uttrykk

  • bleik om nebbet
    om andletsutrykk: redd og rådvill