Nynorskordboka
sinnssvak
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| sinnssvak | sinnssvakt | sinnssvake | sinnssvake |
Tyding og bruk
- utan meining eller samanheng;meiningslaus, vanvitig, vill
Døme
- eit sinnssvakt påfunn
- brukt som adverb:
- sinnsvakt lang kø
- forelda: som lir av sinnssjukdom