Nynorskordboka
utolmodig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| utolmodig | utolmodig | utolmodige | utolmodige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| utolmodigare | utolmodigast | utolmodigaste |
Tyding og bruk
som greier dårleg å vente eller halde ut;
utidig, utolig
Døme
- vere utolmodig etter å starte
- brukt som adverb:
- vente utolmodig