Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
4162 treff

Bokmålsordboka 2201 oppslagsord

underhånden

adverb

Opphav

etter tysk unter der Hand, opprinnelig ‘skjult i hånden’

Betydning og bruk

  1. via (skjulte) bakveier;
    Eksempel
    • la noen få vite noe underhånden
  2. utenom ordinære kanaler;
    Eksempel
    • selge og kjøpe underhånden
Artikkelside

underbringe

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

skaffe husly og mat (til soldater, flyktninger eller andre)
Eksempel
  • skipet har kapasitet til å underbringe rundt 20 personer
Artikkelside

underbinde

verb

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

binde stramt over en åre slik at blodet ikke får passere
Artikkelside

underbar

adjektiv

Opphav

fra tysk, jamfør også svensk underbar; jamfør under (1

Betydning og bruk

veldig skjønn;
Artikkelside

unatur

substantiv hankjønn

Opphav

trolig etter tysk; jamfør norrønt únáttura

Betydning og bruk

  1. tilgjort væremåte;
    Eksempel
    • te seg med oppstyltet unatur
  2. noe kunstig og syntetisk;
    til forskjell fra natur (3)
    Eksempel
    • maskinens uhyggelige unatur;
    • romanen tar for seg skillet mellom natur og unatur
Artikkelside

umiddelbar

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

  1. svært nær i tid eller rom;
    uten opphold eller mellomledd;
    Eksempel
    • filmen fulgte umiddelbart etter foredraget;
    • den umiddelbare reaksjonen var positiv;
    • våre umiddelbare omgivelser
    • brukt som adverb:
      • reisen var umiddelbart forestående;
      • arbeidet ble stanset umiddelbart;
      • tiltak må settes inn umiddelbart
  2. som oppstår brått og plutselig;
    Eksempel
    • en umiddelbar latter;
    • få en umiddelbar reaksjon
  3. lett å forstå;
    Eksempel
    • et åpent og umiddelbart vesen;
    • stykket har noen partier som er mer umiddelbare enn andre

Faste uttrykk

  • i umiddelbar nærhet
    rett i nærheten av;
    like inntil
    • sitte i umiddelbar nærhet av hverandre;
    • kafeen ligger i umiddelbar nærhet til togstasjonen
Artikkelside

umenneske

substantiv intetkjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

grusomt og hjerteløst menneske;
Eksempel
  • gjerningspersonen ble framstilt som et umenneske
Artikkelside

ulykkesfugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Betydning og bruk

  1. i folketro: fugl som varsler eller bringer ulykke
    Eksempel
    • hun ser på ravnen som en ulykkesfugl
  2. person som ufrivillig bringer med seg ulykke for andre
    Eksempel
    • hold deg unna den ulykkesfuglen
  3. person som ofte rammes av uhell eller ulykker
    Eksempel
    • en stakkars ulykkesfugl;
    • som den ulykkesfuglen hun var, fikk hun en istapp i hodet
Artikkelside

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, jamfør engelsk og tysk un-; beslektet med latin in- og gresk a(n)-

Betydning og bruk

  1. prefiks (1) som viser at hele ordet har nektende eller motsatt betydning;
    i ord som uønsket, umulig og uhell
  2. prefiks (1) i ord for noe dårlig;
    i ord som ugjerning, uvane og uvær
  3. prefiks (1) med forsterkende betydning;
    i ord som ustyggelig og utall
Artikkelside

oppsetsig

adjektiv

Opphav

fra tysk

Betydning og bruk

Eksempel
  • oppsetsige unger
Artikkelside

Nynorskordboka 1961 oppslagsord

under hand

adverb

Opphav

etter tysk unter der Hand

Tyding og bruk

  1. via (løynde) bakvegar;
    Døme
    • få greie på noko under hand;
    • få pengar under hand
  2. utanom ordinære kanalar;
    Døme
    • selje og kjøpe under hand
Artikkelside

unatur

substantiv hankjønn

Opphav

truleg etter tysk; jamfør norrønt únáttúra

Tyding og bruk

  1. unaturleg veremåte;
    Døme
    • te seg med slik unatur
  2. noko kunstig og syntetisk;
    til skilnad frå natur (3)
    Døme
    • filmen skildrar tilhøvet mellom natur og unatur
  3. uskikkeleg framferd eller lynne
    Døme
    • det er ein unatur i han
Artikkelside

umenneske

substantiv inkjekjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

rå og hjartelaus person;
Døme
  • kjenne seg som eit umenneske
Artikkelside

ulykkesfugl, ulykkefugl, ulukkesfugl, ulukkefugl

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk

Tyding og bruk

  1. i folketru: fugl som varslar eller bringar ulykke
    Døme
    • han ser på ramnen som ein ulykkesfugl
  2. person som ufrivillig valdar ulykke for andre
    Døme
    • ein lyt halde seg unna slike ulykkesfuglar
  3. person som ofte er ute for ulykker eller uhell
    Døme
    • ein stakkars ulykkesfugl;
    • lik ein ulykkesfugl fekk han flaum i kjellaren
Artikkelside

myndling

substantiv hankjønn

Opphav

av tysk Mündling, av gammalhøgtysk munt; samanheng med myndig

Tyding og bruk

umyndig person i høve til verja (1 si
Artikkelside

kunstla

adjektiv

Opphav

frå tysk, via dansk kunstle ‘arbeide med (for mykje) kunstferdigheit’

Tyding og bruk

til skilnad frå ukunstla
Døme
  • talen hans var stiv og kunstla
Artikkelside

oppsetsig

adjektiv

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

Døme
  • eigaren kasta ut oppsetsige leigetakarar
Artikkelside

arm 2

adjektiv

Opphav

norrønt armr; i tyding 3 frå tysk

Tyding og bruk

  1. Døme
    • eg arme, syndige menneske!
  2. Døme
    • arm etter sjukdomen
  3. Døme
    • arm som ei kyrkjerotte

Faste uttrykk

  • arme riddarar
    loffskiver som er duppa i egg og mjølk før steiking
  • ikkje vite si arme råd
    ikkje sjå nokon utveg
Artikkelside

smeise

smeisa

verb

Opphav

truleg frå tysk schmeissen

Tyding og bruk

daske, slå, smekke
Døme
  • smeise til nokon;
  • smeise på hesten
Artikkelside

smalte

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom tysk, frå italiensk smalto ‘mørtel, emalje’

Tyding og bruk

koboltglas som i pulverform blir brukt til blåfarge i glas, emalje, keramisk glasur og dekor
Artikkelside
Side 1 av 221