Artikkelside

Bokmålsordboka

u- 2

prefiks

Opphav

norrønt ú- eller ó-, engelsk og tysk un-, beslektet med latin in- og gresk a(n)-, i betydning 3 trolig påvirket av ov-

Betydning og bruk

  1. med nektende eller motsatt betydning;
    i ord som uønsket, umulig, uhell
  2. med nedsettende betydning;
    i ord som ugjerning, uvane, uvær
  3. med forsterkende betydning;
    i ord som ustyggelig, utall