Bokmålsordboka
unatur
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en unatur | unaturen | unaturer | unaturene |
Opphav
trolig etter tysk; jamfør norrønt únátturaBetydning og bruk
tilgjort, unaturlig væremåte, affektasjon