Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
41 treff
Bokmålsordboka
16
oppslagsord
nippel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
engelsk
‘brystvorte, spene’
Betydning og bruk
kort rørstykke med utvendige gjenger
;
liten tut for smøring
og lignende
forbindelsesstykke mellom eike og felg (på sykkel)
Artikkelside
nebbe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
nebb
Betydning og bruk
liten kanne med spiss tut
nesevis jente eller kvinne
Artikkelside
tyte
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
þjóta
;
av
tut
(
1
I)
Betydning og bruk
stikke, piple, sive (ut)
Eksempel
klærne
tyter
ut av kofferten
;
han klemte på bæret så saften tøt ut
Artikkelside
smørnebb
substantiv
intetkjønn
smørnebbe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
smørkopp med spiss tut
Artikkelside
sausenebb
substantiv
intetkjønn
sausenebbe
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
sausekopp med spiss tut
Artikkelside
kanne
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kanna
Betydning og bruk
beholder med tut, hank og lokk til å skjenke av eller helle fra
som etterledd i ord som
bensinkanne
kaffekanne
tekanne
eldre mål for væske: to
potter
Eksempel
en kann = 1,93 l
Artikkelside
flasketut
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tut
(
1
I
, 1)
på flaske
Artikkelside
ul
1
I
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
ule
Betydning og bruk
hyl
, hyling,
tut
(
2
II)
, tuting
Artikkelside
tøddel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
lavtysk
tuttel
,
egentlig
‘brystvorte’,
beslektet
med
I tut
Betydning og bruk
prikk(er), strek(er) over bokstavtegn for å angi en viss uttale
Eksempel
ä er a med tødler
bitte liten del, grann (etter Matt 5, 18)
Eksempel
ikke forandre en
tøddel
Artikkelside
tyte
1
I
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
av
tut
(
1
I)
Betydning og bruk
i dialekt
:
liten klump
eller
knute
;
kvise
tyttebær
Artikkelside
Nynorskordboka
25
oppslagsord
nippel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
engelsk
‘brystvorte, spene’
Tyding og bruk
kort røyrstykke med utvendige gjenge
;
tut for smørjing
og liknande
sambandsstykke mellom eike og felg (på sykkel)
Artikkelside
trekt
,
trakt
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
lågtysk
,
frå
mellomalderlatin
;
opphavleg av
latin
trajicere
‘slå frå eit fat over i eit anna’
Tyding og bruk
kjegleforma hol reiskap med tut (og sil) nedst, brukt til å føre væske inn i kjerald med smal hals
holrom forma som ei trekt (1)
Døme
trekta i ein eggleiar
Artikkelside
nebbe
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
nebb
Tyding og bruk
lita kanne med spiss tut
kranglevoren kvinne
Artikkelside
kanne
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
kanna
Tyding og bruk
behaldar med tut, hank og lok til å skjenkje av
eller
helle frå
som etterledd i ord som
kaffikanne
tekanne
vasskanne
eldre mål for væske: to
pottar
Døme
ei kanne = 1,93 l
;
be om ei kanne øl
Artikkelside
flasketut
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tut
(
1
I
, 1)
på flaske
Artikkelside
øltrøys
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
trøys, skål med tut
eller
avløpsrenne på sida til å drikke øl av
Artikkelside
tyte
2
II
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
þjóta
,
jamfør
tute
(
2
II)
,
jamfør
tyte
(
3
III)
,
truleg lydord
;
tyding
7–8 mogleg av
I tut
Tyding og bruk
ule
(
2
II)
,
tute
(
2
II)
,
kvine
Døme
vinden tyt om nova
gråte
,
tute
(
2
II)
gnåle
,
mase
Døme
kva tyt du etter?
tyte lenge på
el.
om noko
prate
,
mumle
om fugl:
kakle
om insekt:
summe
(
1
I)
,
surre
(
2
II)
tyte
(
3
III
, 1)
, stikke (fram)
Døme
kleda tyt ut gjennom skapdøra
tyte
(
3
III
, 2)
,
sive
,
piple
Døme
sveitten, laken, kvaa tyt ut, fram
Artikkelside
tøddel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
lågtysk
tuttel
, opphavleg ‘brystvorte’,
samanheng
med
I tut
Tyding og bruk
prikk(ar), strek(ar) over bokstavteikn for å markere uttale
eller
ein ny bokstav
Døme
ä er a med tødlar
grann
(
1
I)
,
mole
(
1
I)
,
bit
(
2
II)
Døme
ikkje forandre ein tøddel i lova
–
ikkje det minste
;
eg skjønar, høyrer ikkje ein tøddel av det ho seier
Artikkelside
tyte
3
III
tyta
verb
Vis bøying
Opphav
av
tut
(
1
I)
;
jamfør
tyte
(
2
II)
Tyding og bruk
stikke (ut, fram, særleg
på grunn av
for liten plass)
Døme
papira tyter ut av lommene
piple, sive, sige (ut, fram)
Døme
vatnet tyter (ut, fram) gjennom alle sprekkane
Artikkelside
tyte
1
I
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tut
(
1
I)
Tyding og bruk
knute, knart, klump på overflate
;
kvise
(
1
I)
,
filipens
hard steinknute inni mjukare steinslag
tytebær
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 3
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100