Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
64 treff
Bokmålsordboka
29
oppslagsord
stril
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
person som hører til kystbefolkningen rundt Bergen
Eksempel
hun bor i byen nå, men opprinnelig er hun stril
;
fiskeren sier han har vært stolt stril hele livet
Artikkelside
heve
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hefja
,
trolig
av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Betydning og bruk
gjøre
eller
sette høyere
;
løfte
Eksempel
heve
taktstokken
;
heve
en sunket båt
;
de har hevet taket i stua
;
gjestene hever glassene til ære for vertskapet
;
vingen hevet blikket og så spissen ledig foran mål
brukt som adjektiv:
sitte til bords med hevet glass
gjøre bedre
;
styrke, øke
Eksempel
heve prisene
;
nivået må heves
brukt som adjektiv:
økende velstand og hevet levestandard
få utbetalt
Eksempel
heve
lønn
;
heve
et beløp i banken
gjøre slutt på
;
bryte
Eksempel
heve
forlovelsen
;
heve
en kontrakt
;
møtet ble
hevet
klokka 23
Faste uttrykk
føle seg hevet over
føle seg bedre enn
noen føler seg hevet over resten av oss
mene at regler, normer og lignende ikke gjelder en selv
han føler seg hevet over loven
heve seg
stige, vokse
deigen hever seg
;
landet har hevet seg etter istiden
;
langt der ute hever åsene seg over slettene
heve seg over
ikke bry seg om
;
ikke ta hensyn til
hun hevet seg over kritikken
heve stemmen
snakke høyere
heve taffelet
avslutte måltidet
heve øyebrynene
vise kritisk forbauselse
med hevet hode
stolt, selvbevisst
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpet, våken tilstand
folk har stått på tå hev for å hjelpe ham
være hevet over
være upåvirket av
de er hevet over kritikk
ikke være til å ta feil av
han ville tjene penger, det er hevet over tvil
Artikkelside
anskaffelse
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
noe som er innkjøpt
Eksempel
han viser stolt fram sin nyeste anskaffelse
Artikkelside
ærerik
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
etter
tysk
ehrenreich
Betydning og bruk
som fører med seg heder og ære
;
stolt
(3)
Eksempel
en
ærerik
seier
;
ha en ærerik historie
Artikkelside
stolt
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stoltr, stolz
;
fra
lavtysk
Betydning og bruk
glad og fornøyd eller triumferende over noe eller noen en har en særlig tilknytning til,
for eksempel
en prestasjon eller noe en eier
;
byrg
,
kry
(
1
I
, 1)
Eksempel
hun er stolt av den nye bilen og viser den fram til alle
;
han var veldig stolt over datteren
som kjenner sin egen verdi og setter omdømmet sitt (overdrevent) høyt
;
hovmodig
,
storlåten
,
kaut
Eksempel
jeg var for
stolt
til å ta imot hjelp
som fører med seg heder og ære
;
som en opplever som stor
Eksempel
mitt livs
stolteste
øyeblikk
ærgjerrig
Eksempel
stolte
drømmer
flott, staselig
;
staut
(
2
II)
Eksempel
et
stolt
kvinnfolk
;
en
stolt
skute
Artikkelside
kry
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
kry
(
2
II)
Betydning og bruk
stolt
(1)
Eksempel
hun er veldig kry av den nye sykkelen
hovmodig
Eksempel
stolt og
kry
Artikkelside
kjøn
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kǿnn
‘klok’
Betydning og bruk
stolt
,
strunk
Artikkelside
stolthet
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være stolt
;
bevissthet om egen betydning, dyktighet
eller lignende
Eksempel
hun såret
stoltheten min
noen
eller
noe som en er stolt over
;
øyenstein
(2)
Eksempel
han var familiens stolthet
;
skiløperne var hele nasjonens
stolthet
Artikkelside
byrg
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
birgr
;
beslektet
med
berge
Betydning og bruk
stolt
Artikkelside
storlåten
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
stor på det
;
kaut, stolt, overmodig
Eksempel
Prøysen var ikke storlåten
Artikkelside
Nynorskordboka
35
oppslagsord
stril
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
person som høyrer til kystfolket kring Bergen
Døme
han bur i byen no, men opphavleg er han stril
;
eg er ein stolt stril frå Austevoll
Artikkelside
useieleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
som ikkje kan uttrykkjast med ord
;
ubeskriveleg
,
umåteleg
Døme
kjenne ei useieleg glede
;
bli ramma av ei useieleg trist ulykke
brukt som adverb:
føle seg useieleg stolt
brukt som substantiv:
kunstverket uttrykkjer det useielege
Artikkelside
heve
,
hevje
heva, hevja
verb
kløyvd infinitiv:
hevja
Vis bøying
Opphav
norrønt
hefja
,
truleg av
tysk
heben
;
jamfør
dansk
hæve
Tyding og bruk
setje høgare
;
lyfte
Døme
heve taktstokken
;
gjestene hever glaset til skål
;
dei har hevd taket med 50 centimeter
;
vingen hevde blikket og fann spissen ledig framfor målet
gjere betre
;
styrke, auke
Døme
heve nivået
brukt som adjektiv:
få ein hevd levestandard
få utbetalt
Døme
heve løn
;
heve ein sum i banken
gjere slutt på
;
oppheve, annullere, bryte
Døme
heve ein kontrakt
;
heve trulovinga
;
heve møtet
Faste uttrykk
heve augebryna
syne skeptisk undring
heve seg
stige
deigen hever seg
;
brystet hevde seg
;
landet har hevt seg etter istida
;
dei høge toppane hever seg over slettelandet
heve seg over
ikkje bry seg om
han hevde seg over folkesnakket
heve stemma
snakke høgare
heve taffelet
ende måltidet
kjenne seg hevd over
kjenne seg betre enn
han kjende seg hevd over mengda
meine at reglar, normer og liknande ikkje gjeld ein sjølv
dei kjende seg hevde over lov og styresmakter
med hevd hovud
stolt, sjølvmedviten
på tå hev
på tærne
stå på tå hev
i skjerpa, vaken tilstand
spelarane var på tå hev frå kampstart
vere hevd over
vere upåverka av
ho er hevd over kritikk
;
dei er hevde over slike løyer
ikkje vere til å ta feil av
dette er hevt over all tvil
Artikkelside
drive
3
III
driva
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
drífa
Tyding og bruk
hamre eller trykkje på plass
;
støyte
,
slå
(
2
II
, 1)
,
presse
(
2
II
, 1)
Døme
drive inn ein spikar
;
dei driv pålane godt ned i havbotnen
;
bonden dreiv spaden ned i jorda
bli ført av stad av vind, straum eller liknande
;
flyte,
fyke
(1)
,
reke
(
3
III
, 1)
Døme
båten dreiv mot land
;
skodda driv inn frå havet
;
isflaka dreiv inn i fjorden
;
snøen dreiv inn gjennom vindauget
brukt som adjektiv
ei drivande mine
;
dei såg ein pingvin på eit drivande isflak
halde i gang ei verksemd eller liknande
;
vere leiar for
;
jamfør
drift
(1)
Døme
drive gardsbruk
;
ho som dreiv etterforskinga av drapet
;
dei dreiv sitt eige firma
gjere jamleg
;
halde på med
;
utføre
Døme
drive forsking ved klinikken
;
bestefaren min dreiv som smed
få til å flytte seg vekk
;
føre
(
4
IV
, 4)
;
jage
(2)
Døme
drive dyra til fjells
;
mange tusen personar vart drivne på flukt
;
dei prøvde å drive soldatane ut frå området
;
drive tilbake ein påstand
vere
drivkraft
for
;
få til å skje
Døme
vatnet driv turbinen
;
dei som dreiv fram revolusjonen
;
det var kjærleiken til faget som dreiv dei
brukt som adjektiv
ho er den drivande krafta i arbeidet
presse til sterk yting
;
bringe til eit visst stadium
;
tvinge
(
2
II)
,
presse
(
2
II
, 3)
,
eggje
(2)
Døme
drive arbeidsfolket for hardt
;
dei dreiv oss til å gjere det
;
ho dreiv gjennom lovframlegget
;
drive prisane i vêret
;
bli driven til vanvit
;
vi dreiv spøken for langt
gå rundt utan eit bestemt mål eller ærend
;
gå makeleg,
slentre
;
reke
(
3
III
, 2)
Døme
drive att og fram
;
gå og drive i gatene
brukt for å uttrykkje at ei handling går føre seg akkurat no, eller at ho held eller heldt fram over eit lengre tidsrom
;
drive på med
,
halde på med
Døme
dei driv og legg ned butikkar overalt
;
ho driv og skrapar is av ruta
;
vi har drive og måla huset dei siste vekene
Faste uttrykk
drivande hundar
hunderasar
som er spesielt godt eigna til å spore opp og jage
vilt
;
hundar som jaktar på vilt ved å forfølgje det
drive dank
vere utan arbeid eller sysselsetjing
;
late seg
;
dovne seg
drive dank heile ferien
;
eg vil ikkje bli gåande og drive dank heile livet
drive det langt
nå langt innanfor eit felt eller i eit yrke
han kunne ha drive det langt i tennis
;
dei siste åra har dei drive det langt i å utvikle teknologi for utnytting av vasskraft
drive det til
arbeide seg fram
;
oppnå, bli
drive det til som journalist
;
eg burde ha drive det til noko større og gjort han stolt
drive fram
dyrke i kunstig klima
drive fram blomstrar
drive med
vere sysselsett med
;
arbeide med
kva driv du med for tida?
drive med eksport
gjere jamleg eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
drive med handball
;
drive med narkotika
halde på med
;
gjere
;
drive på med
drive på
arbeide hardt
;
halde fram
dei dreiv på som aldri før
;
han aksepterte ikkje avslaget og dreiv på
drive på med
halde på med
;
gjere
;
drive med
(3)
få drive på med det ein liker best
drive seg
presse seg sjølv til å gjennomføre
;
arbeide hardt
det er ikkje sunt å drive seg sjølv så hardt
flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte frå bakken eller anna underlag
kvithaien driv seg gjennom vatnet ved å slå med den kraftige halen
drive til
slå til
han dreiv til konkurrenten med fiskestonga
Artikkelside
ærerik
adjektiv
Vis bøying
Opphav
etter tysk
ehrenreich
Tyding og bruk
som fører med seg heider og ære
;
stolt
(3)
Døme
ein ærerik siger
;
ha ei ærerik fortid
Artikkelside
stoltheit
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å vere stolt
;
det å vere medviten om eige verd, eigen dugleik
eller liknande
;
byrgskap
Døme
ho såra stoltheita mi
noko eller nokon som ein er stolt over
;
augestein
(2)
Døme
han var stoltheita til heile nasjonen
Artikkelside
stolt
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stoltr, stolz
;
frå
lågtysk
Tyding og bruk
glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til,
til dømes
ein prestasjon eller noko ein eig
;
byrg
,
kry
(
2
II
, 1)
Døme
han er stolt av å ha vunne løpet
;
ho var veldig stolt over barnebarna
som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt
;
hovmodig
,
storlåten
,
kaut
Døme
eg var for stolt til å ta imot hjelp
som fører med seg heider og ære
;
som ein opplever som stor
Døme
ei stolt stund i livet
ærgjerrig
Døme
stolte draumar
flott, staselig
;
staut
(
2
II)
Døme
eit stolt kvinnfolk
;
ei stolt skute
Artikkelside
storlåten
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stor på det
;
kaut, ovmodig, stolt
Artikkelside
kry
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
kry
(
3
III)
Tyding og bruk
stolt
(1)
Døme
han er veldig kry av dottera
hovmodig
,
ovmodig
Døme
kaut og kry
i godt lag
;
livleg
,
kvikk
Artikkelside
byrg
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
birgr
;
samanheng
med
berge
Tyding og bruk
sjølvtrygg
,
sjølvgod
;
stolt
,
kry
(
2
II)
Døme
vere byrg og stor på det
;
kjenne seg byrg
Artikkelside
1
2
3
4
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100