Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
28 treff
Bokmålsordboka
7
oppslagsord
skipling
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
skiple
;
forandring
,
forstyrrelse
Artikkelside
skiple
verb
Vis bøyning
Opphav
jamfør
norrønt
skjaplast, skjǫplast
‘skiples’
Betydning og bruk
bringe i ulage
Eksempel
ro og orden ble
skiplet
;
han skiplet hele systemet
forstyrre
;
uroe, avbryte
Eksempel
skiple noen i arbeidet
Artikkelside
røre opp
Betydning og bruk
Se:
røre
uroe,
skiple
Eksempel
hendelsene har rørt opp i mye gammelt grums
;
de ville ikke røre opp i saken
rote opp fra bunnen av
;
virvle opp
Eksempel
flomvannet har rørt opp i havbunnen
Artikkelside
røre
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hrǿra
Betydning og bruk
bevege
(1)
,
lee
(særlig lemmer)
Eksempel
røre ben og armer
;
hun kunne ikke
røre
en finger
blande masse
eller
væske med sleiv, tvare
eller lignende
Eksempel
røre
i malingen
;
han rørte sammen melk og egg
;
rør sukkeret inn i eggene
blande bær og sukker
Eksempel
skal vi lage syltetøy eller bare røre bærene?
far rørte blåbærene vi skulle ha til pannekakene
brukt som adjektiv:
vafler med rørte jorbær
ta på
;
komme borti, berøre
Eksempel
se, men ikke
røre
;
ikke rør kniven!
han rørte ikke maten
ha med å gjøre
;
befatte seg med
Eksempel
pengene i banken skal vi ikke
røre
;
han rører ikke alkohol
snakke uten egentlig mening
;
tulle
(
2
II
, 5)
,
vrøvle
Eksempel
hva er det du
rører
om?
hun rørte mye i fylla
gjøre inntrykk på
;
gripe
(4)
, bevege
;
jamfør
rørt
Eksempel
fortellingen hennes rørte oss
;
bli rørt til tårer
Faste uttrykk
røre opp
uroe,
skiple
hendelsene har rørt opp i mye gammelt grums
;
de ville ikke røre opp i saken
rote opp fra bunnen av
;
virvle opp
flomvannet har rørt opp i havbunnen
røre på seg
bevege seg, lee på seg
;
mosjonere
du burde røre mer på deg
begynne å gjøre seg gjeldende
motstanderne har begynt å røre på seg
røre seg
bevege seg, lee seg
;
flytte seg
han stod helt stille, uten å røre seg
;
det er mye som rører seg i fjæra
;
filmen rører seg mellom fortid og framtid
skje, hende
vi må vite hva som rører seg i lokalsamfunnet
;
markedet rører mye på seg
;
hva rører seg i hodet ditt?
røre ved
ta på
komme inn på
;
berøre
(3)
debatten rørte ved flere store temaer
gjøre følelsesmessig inntrykk på
;
bevege
(2)
julen rører ved noe dypt i oss
Artikkelside
forstyrre
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
‘røre opp i noe’
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet
beslektet
med
styr
(
1
I)
Betydning og bruk
bry
(
2
II)
,
uroe
(1)
Eksempel
kan jeg få
forstyrre
deg litt?
hysj, ikke forstyrr meg!
bringe uorden i
;
skiple
,
forvirre
Eksempel
forstyrre
balansen
;
gripe
forstyrrende
inn i samtalen
brukt som adjektiv
et forstyrrende element
Artikkelside
forrykke
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
tysk
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
bringe i ulage
;
skiple
,
endre
Eksempel
forrykke perspektivet
;
forrykke
maktbalansen
Artikkelside
forkvakle
verb
Vis bøyning
Opphav
av
tysk
verquackeln
;
beslektet
med
kvakksalver
Betydning og bruk
ødelegge
,
skiple
Eksempel
forkvakle
livet sitt
brukt som adjektiv
ha et
forkvaklet
syn på noe
;
et
forkvaklet
følelsesliv
Artikkelside
Nynorskordboka
21
oppslagsord
uroe
uroa
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
skiple freden og roa for
;
forstyrre
(1)
,
plage
(
2
II)
,
bry
(
2
II)
Døme
uroe nokon i middagskvila
;
uroe ikkje vognføraren!
orsak at eg uroar
gjere uroleg og ottefull
;
engste
,
ottast
Døme
uroe seg for framtida
;
striden uroar meg
;
de treng ikkje uroe dykk over dette
Artikkelside
skipling
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
skiple
;
endring
,
forstyrring
Artikkelside
skiple
skipla
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
flytte, rykkje
eller
rive av lage
;
omkalfatre
Døme
skiple varene i hylla
;
skiple rekkjefølgja
uroe
;
forstyrre, avbryte
Døme
skiple nokon i arbeidet
Artikkelside
skiplast
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
skjaplast, skjǫplast
Tyding og bruk
kome av lage
;
bli uroa
;
jamfør
skiple
Artikkelside
røre
2
II
røra
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
hrǿra
Tyding og bruk
lede
, rikke (særleg lem)
Døme
han kunne ikkje røre beina
;
ho torde ikkje røre ein finger
blande masse
eller
væske med sleiv, tvore
eller liknande
Døme
røre i gryta
;
rør saman egg og sukker
;
han rørte smøret inn i deigen
blande bær og sukker saman
Døme
far rører blåbær som vi kan ha til pannekakene
;
skal vi lage syltetøy eller skal vi berre røre jordbæra?
brukt som adjektiv:
pannekaker med rørte blåbær
ta på
;
kome borti
Døme
røre ved noko
;
ikkje rør kniven!
han rørte ikkje maten
ha med å gjere
Døme
pengane i banken skal vi ikkje røre
;
ho rører ikkje alkohol
tale utan eigenleg meining
;
tulle, tøyse, vase
Døme
kva er det du rører om?
han rørte mykje i fylla
gjere inntrykk på
;
gripe
(4)
;
jamfør
rørt
Døme
bli rørt til tårer
;
forteljinga rørte oss
Faste uttrykk
røre opp
skiple
, uroe
han ville ikkje røre opp i den gamle saka
;
diskusjonen har rørt opp mykje gammal usemje
rote opp frå grunnen av
;
kvervle opp
han rørte opp botnfallet
røre på seg
lede på seg
;
mosjonere
vi burde røre på oss meir
ta til å gjere seg gjeldande
opposisjonen har begynt å røre på seg
røre seg
flytte seg, lede seg
leppene dine rører seg medan du les
;
ungane fekk røre seg rundt i klasserommet
;
teksten rører seg mellom notid og framtid
skje, hende
ho skriv om det som rører seg i tida
;
kva rører seg i hovudet ditt?
røre ved
ta bort i
kome inn på
;
nemne
debatten rørte ved fleire viktige tema
gjere kjenslemessig inntrykk på
;
bevege
(2)
hendinga rørte ved noko i alle
Artikkelside
meinke
meinka
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
mein
(
1
I)
Tyding og bruk
hindre, forhindre
;
nekte
Døme
meinke nokon noko
;
vi kan ikkje meinke han i det
;
dei meinka meg å gå
vere til bry
;
skiple
Døme
det meinka henne ikkje at ho slo foten
Artikkelside
forstyrre
forstyrra
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
‘røre opp i noko’
,
av
for-
(
2
II)
;
etterleddet
samanheng
med
styr
(
1
I)
Tyding og bruk
bry
(
2
II)
,
uroe
(1)
Døme
forstyrre ein i middagskvila
;
hysj, ikkje forstyrr meg!
bringe uorden i
;
skiple
,
forvirre
Døme
forstyrre balansen
brukt som adjektiv
eit forstyrrande element
Artikkelside
ulage
ulaga
verb
kløyvd infinitiv:
ulaga
Vis bøying
Tyding og bruk
lage uorden i, skiple
Døme
ulage vegen
;
ulage seg
–
ulagast
Artikkelside
forkvakle
forkvakla
verb
Vis bøying
Opphav
av
tysk
verquackeln
;
samanheng med
kvakksalvar
Tyding og bruk
øydeleggje
,
skiple
brukt som adjektiv
forkvakla språk
Artikkelside
forkludre
forkludra
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
kludre
Tyding og bruk
lage uorden i
;
rote til, øydeleggje, skiple
Døme
forkludre opplegget
;
ikkje forkludr planen min!
brukt som adjektiv
forkludrande forhold
Artikkelside
1
2
3
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100