Nynorskordboka
kludre
kludra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kludraå kludre | kludrar | kludra | har kludra | kludr!kludra!kludre! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| kludra + substantiv | kludra + substantiv | den/det kludra + substantiv | kludra + substantiv | kludrande |
Opphav
av lågtysk kluterenTyding og bruk
- skrive stygt;
Døme
- kludre noko på veggen
- gjere dårleg arbeid;klatre (2, 2), rote med
Døme
- kludre til situasjonen
Faste uttrykk
- kludre det tiløydeleggje for noko eller nokon
- dei kludra det til for seg