Bokmålsordboka
endre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å endre | endrer | endra | har endra | endr!endre! |
| endret | har endret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| endra + substantiv | endra + substantiv | den/det endra + substantiv | endra + substantiv | endrende |
| endret + substantiv | endret + substantiv | den/det endrede + substantiv | endrede + substantiv | |
| den/det endrete + substantiv | endrete + substantiv | |||
Opphav
av tysk ander ‘annen’Betydning og bruk
Eksempel
- endre loven;
- endre kurs;
- endre kosthold;
- hun endret mening om saken;
- dommen kan ikke endres
- brukt som adjektiv
- endrede behov
Faste uttrykk
- endre segbli annerledes;
forandre seg- tidene endret seg