Avansert søk

10 treff

Bokmålsordboka 4 oppslagsord

rulle 3

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Betydning og bruk

  1. bevege seg (bortover et underlag) ved å dreie seg rundt sin egen akse;
    Eksempel
    • rulle over ende;
    • bilen ruller nedover;
    • flyet rullet rundt i lufta
  2. Eksempel
    • de rullet en tønne nedover bakken
  3. jevne med rull eller rulle;
    Eksempel
    • rulle tøy;
    • de ruller åkeren
  4. lage (noe som ligner) en kule eller rull
    Eksempel
    • rulle en sigarett;
    • hun har rullet sammen teppet
  5. gå i bølgegang
    Eksempel
    • havet ruller mot stranda
  6. om fartøy: bevege seg fra side til side i bølgene
    Eksempel
    • båten rullet kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Eksempel
    • tordenen ruller
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til forskjell fra skarre (2)
    Eksempel
    • rulle på r-ene

Faste uttrykk

  • rulle med øynene
    sperre opp øynene og bevege øyeeplene, for eksempel som uttrykk for forakt, forbauselse eller opphisselse;
    jamfør himle (1
  • rulle ned
    1. få noe sammenrullet til å folde seg ut nedover
      • rulle ned en gardin;
      • rulle ned buksebeina
    2. få bilvindu til å gli ned og åpne seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
      • jeg rullet ned vinduet
  • rulle opp
    1. folde sammen (oppover) til en rull
      • hun har rullet opp ermene på jakken;
      • gardinene er rullet opp
    2. få bilvindu til å gli opp og lukke seg ved å sveive på et håndtak eller trykke på en knapp
      • jeg rullet opp bilvinduet
    3. avsløre litt etter litt
      • politiet har rullet opp en tyveribande
    4. oppklare
      • journalisten var med på å rulle opp saken
    5. tegne, skildre
      • filmen rullet opp rystende perspektiver
  • rulle ut
    1. folde ut en rull
      • rulle ut den røde løperen;
      • de rullet ut kunstgresset
    2. forme noe til en kule eller sylinder med roterende bevegelser med hendene
      • rulle ut boller
    3. sette i verk noe på løpende bånd;
      innføre i et (større) område
      • de ruller ut bredbånd i hele distriktet

rumlefelt

substantiv intetkjønn

Opphav

av rumle

Betydning og bruk

kant- eller midtlinje i veibane, laget med tversgående riller som lager vibrasjon og støy når et kjøretøy tangerer eller kjører over linja

rumling

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

det å rumle
Eksempel
  • rumlingen fra eksosanlegget;
  • de hørte rumlingen fra jordskjelvet

overrumple

verb

Opphav

etter tysk, opprinnelig ‘overfalle med larm’; jamfør rumle

Betydning og bruk

komme uforvarende på;
Eksempel
  • overrumple en fiende;
  • spørsmålene hennes overrumplet meg
  • brukt som adjektiv:
    • et overrumplende initiativ;
    • en overrumplet keeper

Nynorskordboka 6 oppslagsord

rulle 2

rulla

verb

Opphav

jamfør rull og rulle (1

Tyding og bruk

  1. flytte seg (bortetter eit underlag) ved å dreie seg rundt sin eigen akse;
    Døme
    • rulle over ende;
    • bilen rullar nedover;
    • stuparen rulla rundt i lufta
  2. Døme
    • dei rulla ei tønne over golvet
  3. jamne med rull eller rulle;
    Døme
    • rulle tøy;
    • dei rullar åkeren
  4. lage (noko som liknar) ein rull eller ei kule
    Døme
    • rulle ein sigarett;
    • han har rulla saman teppet
  5. gå i bølgjegang
    Døme
    • havet rullar mot stranda
  6. om fartøy: vere i rørsle frå side til side i bølgjene
    Døme
    • båten rulla kraftig
  7. om lyd: drønne;
    rumle lenge
    Døme
    • tora rulla
  8. uttale norsk ‘r’ med tungespissen;
    til skilnad frå skarre (1, 2)
    Døme
    • rulle på r-ane

Faste uttrykk

  • rulle med auga
    sperre opp auga og røre augeepla, til dømes som uttrykk for forakt, overrasking eller oppøsing;
    jamfør himle (2, 2)
  • rulle ned
    1. få noko samanrulla til å falde seg ut nedover
      • rulle ned gardina
    2. få bilvindauge til å gli ned og opne seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla ned vindauget
  • rulle opp
    1. falde saman (oppover) til ein rull
      • han har rulla opp skjorteermane;
      • gardinene er rulla opp
    2. få bilvindauge til å gli opp og lukke seg ved å sveive på eit handtak eller trykkje på ein knapp
      • eg rulla opp bilvindauget
    3. avsløre litt etter litt
      • politiet rulla opp eit kriminelt miljø
    4. oppklare
      • det var media som rulla opp saka
    5. teikne, skildre
      • boka rullar opp ei trist historie om rus og vald
  • rulle ut
    1. falde ut ein rull
      • rulle ut den raude løparen;
      • eg har rulla ut soveposen
    2. forme noko til ei kule eller ein sylinder med roterande rørsler med hendene
      • rulle ut bollar
    3. setje i verk noko på løpande band;
      innføre i eit (større) område
      • dei har rulla ut breiband i heile dalen

overrumple

overrumpla

verb

Opphav

etter tysk, opphavleg ‘brått falle over ein med larm’; jamfør rumle

Tyding og bruk

kome brått og uforvarande på;
Døme
  • overrumple fienden;
  • spørsmålet overrumpla henne
  • brukt som adjektiv:
    • ein overrumplande effekt

rutle 2

rutla

verb

Opphav

kanskje samanheng med ryte

Tyding og bruk

  1. rutte, kunne bruke
    Døme
    • ha seks millionar å rutle med
  2. Døme
    • rutle med stampar i eldhuset
  3. sysle, stelle, drive på
    Døme
    • kva er det du rutlar med?
    • han rutlar i skogen

skrynje

skrynja

verb
kløyvd infinitiv: skrynja

Opphav

samanheng med skrye (2

Tyding og bruk

gje ein hol lyd;

rumling

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å rumle
Døme
  • ei djup rumling frå magen;
  • skuterdur og rumling frå firehjulingar

rumlefelt

substantiv inkjekjønn

Opphav

av rumle

Tyding og bruk

kant- eller midtlinje i vegbane, laga med tversgåande riller som lagar vibrasjon og støy når eit køyretøy tangerer eller køyrer over linja