Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
40 treff

Bokmålsordboka 18 oppslagsord

varpe

verb

Opphav

norrønt varpa ‘kaste’; jamfør verpe (2

Betydning og bruk

  1. fiske med not
  2. lage renning (2 i vev
  3. forhale et fartøy ved å stramme inn en trosse (1 som er bundet til et anker som er plassert ute i sjøen, for eksempel for å få fartøyet av en grunne
  4. slepe fløtningstømmer ved hjelp av varpebåt
Artikkelside

varp

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt varp; samme opprinnelse som verpe (2

Betydning og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
    Eksempel
    • gjøre et godt varp med nota
  2. i overført betydning: heldig foretakende;
    Eksempel
    • gjøre et virkelig varp på salget;
    • et stort varp for tollerne
  3. Eksempel
    • en vev med ulike garn i veft og varp
  4. trosse (1 som en fester til land eller et fast punkt i sjøen og forhaler et fartøy med
Artikkelside

spinne

verb

Opphav

norrønt spinna

Betydning og bruk

  1. lage tråd ved å tvinne sammen fibre (av ull, bomull, lin eller lignende)
    Eksempel
    • hun spant lingarn til renning
  2. om edderkopp og visse larver: lage tråd til fangstnett eller kokong
    Eksempel
    • en edderkopp har spunnet et fint nett i gresset
  3. i overført betydning: dikte opp, finne på;
    jamfør oppspinn
    Eksempel
    • spinne sammen historier
  4. i overført betydning: føre videre;
    utvikle
    Eksempel
    • spinne videre på en idé
  5. gå rundt uten å få feste;
    komme i spinn
    Eksempel
    • bakhjulene spinner i søla;
    • flyet spant flere ganger og gikk i sjøen
  6. dure svakt;
    Eksempel
    • motoren spant jevnt og fint

Faste uttrykk

  • nød lærer naken kvinne å spinne
    når en er i en vanskelig situasjon, tvinges en til å finne en løsning
  • spinne silke på noe
    få (økonomisk) fordel av noe
    • spinne silke på en tv-opptreden
Artikkelside

teinung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinungr

Betydning og bruk

skudd på rot eller stubbe av løvtrær;
Artikkelside

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Betydning og bruk

  1. lite rotskudd fra tre;
  2. håndredskap til å spinne med, laget av en kjegleformet trestav med en tung skive i den ene enden
    Eksempel
    • spinne på tein
Artikkelside

veve

verb

Opphav

norrønt vefa

Betydning og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i en vev (1, 2) sammen til tøy
    Eksempel
    • sitte og veve;
    • veve et teppe
  2. i overført betydning: blande, involvere
    Eksempel
    • bli vevd inn i noe
  3. prate tull;
    tulle, vrøvle
    Eksempel
    • veve i hop en historie;
    • ligge og veve i ørske

Faste uttrykk

  • veve saman
    blande
    • veve saman sorg og glede
  • veve seg
    vikle eller flette seg
    • tømmene hadde vevd seg sammen;
    • veve seg inn i et tankespinn
Artikkelside

skudd, skott 3

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt skot

Betydning og bruk

  1. det å skyte;
    avfyring av et prosjektil
    Eksempel
    • skyte skudd på skudd;
    • de hørte et skudd
  2. prosjektil fra et skytevåpen;
    Eksempel
    • ha ett skudd igjen;
    • lade med skarpe skudd;
    • løsne et skudd
  3. posisjon som gjør det mulig å skyte
    Eksempel
    • få skudd på bjørnen
  4. kast, slag eller spark av en ball mot mål
    Eksempel
    • skuddet gikk inn like ved stolpen;
    • laget hadde bare tre skudd på mål
  5. det å raskt ta et bilde med kamera
    Eksempel
    • han fyrte av et skudd med kameraet
  6. injeksjon med narkotisk stoff
    Eksempel
    • sette et skudd med heroin
  7. plantedel som skyter fram fra knopp;
    Eksempel
    • om våren skyter planten nye skudd
  8. brukt som etterledd i sammensetninger: noe som er lagt til

Faste uttrykk

  • i skuddet
    sterkt etterspurt;
    populær
    • aktiv ferie er i skuddet
  • siste skudd på stammen
    siste nykommer eller tilvekst innenfor et bestemt felt eller en bestemt gruppe
  • sitte som et skudd
    passe perfekt;
    være en fulltreffer
    • kjolen sitter som et skudd;
    • forestillingen satt som et skudd
  • skudd i blinde
    lite gjennomtenkt forsøk;
    planløst tiltak
  • som et skudd
    svært fort (og brått);
    lynraskt
    • det gikk som et skudd
Artikkelside

verken 1

substantiv intetkjønn

Opphav

av lavtysk werken, adjektiv av werk ‘opptrevlet tauverk’

Betydning og bruk

(hjemmevevd) stoff med renning av bomull og veft av ull
Artikkelside

vev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vefr; jamfør veve

Betydning og bruk

  1. redskap eller maskin til å veve med;
    Eksempel
    • sitte i veven
  2. tråder som er gjort i stand til veving;
    Eksempel
    • sette opp en vev
  3. vevd stoff;
    vevnad
  4. måte noe er vevd på
    Eksempel
    • stoffet er tett i veven
  5. Eksempel
    • veven til edderkoppen
  6. Eksempel
    • trekrona er en vev av grener
  7. i overført betydning: noe som er sammensatt
    Eksempel
    • en vev av løgner;
    • naturens vev
Artikkelside

årsskudd, årsskott

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

skudd (7) som flerårige planter danner i løpet av en vekstperiode;
Artikkelside

Nynorskordboka 22 oppslagsord

varpe

varpa

verb

Opphav

norrønt varpa ‘kaste’; jamfør verpe (2

Tyding og bruk

  1. fiske med not
  2. lage renning (2 i vev
  3. forhale eit fartøy ved å stramme inn ei trosse som er bunden til eit anker som er plassert ute i sjøen, til dømes for å få fartøyet av ei grunne
  4. flytte fløytingstømmer ved hjelp av varpebåt
Artikkelside

varp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt varp; same opphav som verpe (2

Tyding og bruk

  1. kast (3) med garn eller not
    Døme
    • gjere fleire varp med nota
  2. i overført tyding: heldig handling;
    Døme
    • gjere eit verkeleg varp på salet;
    • litt av eit varp for tollarane
  3. Døme
    • ein vevnad med ulike garn i veft og varp
  4. trosse som ein festar til land eller eit fast punkt i sjøen og forhaler eit fartøy med
Artikkelside

flukt

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt flótti; samanheng med fly (10 og flykte

Tyding og bruk

  1. det å flykte (1);
    Døme
    • jage nokon på flukt;
    • vere på flukt frå fienden;
    • ta flukta;
    • flukta frå landsbygda;
    • dyret slår over til galopp ved flukt
  2. flog (1) i lufta;
    jamfør glideflukt
    Døme
    • skyte fuglen i flukta
  3. fråfall frå tidlegare meiningar, idear;
  4. det å unngå noko;
    Døme
    • flukt frå kvardagen
  5. flyging, renning (omkring)
  6. Døme
    • flukt i kroppen
  7. Døme
    • poetisk flukt
  8. Døme
    • flukta på ei ørn

Faste uttrykk

  • i flukt
    1. i samsvar
      • eit framlegg i flukt med tradisjonen
    2. i same lei eller høgd
      • plattingen går i flukt med terrenget
Artikkelside

flog

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt flog; samanheng med fly (10

Tyding og bruk

  1. det å flyge i lufta;
    Døme
    • ein fugl i flog
  2. bratt fjellside;
  3. renning, flyging ute, sverming
    Døme
    • vere, kome i vilt flog;
    • ta floget;
    • ta, leggje til flogs;
    • jage nokon på flog;
    • i (same) floget;
    • få flog på noko;
    • vere ute på flog
  4. rensle, flage i kroppen (til dømes av gikt)
    Døme
    • ryggflog
  5. i dikting, kunst: liv og fart, driv, lyfting;
    Døme
    • det er (poetisk) flog i diktet
  6. Døme
    • uthuset ligg i flog med stova
  7. brett på ski eller mei

Faste uttrykk

  • i eitt flog
    utan stans
Artikkelside

teinung

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinungr

Tyding og bruk

skot på rot eller stubbe av lauvtre;
Artikkelside

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Tyding og bruk

  1. lite rotskot frå tre;
  2. handreiskap til å spinne med, laga av ein kjegleforma trestav med ei tung skive i den eine enden
    Døme
    • spinne på tein
Artikkelside

veve

veva

verb
kløyvd infinitiv: veva

Opphav

norrønt vefa

Tyding og bruk

  1. slå renning (2 og innslag (3) i ein vev (1, 2) saman til tøy
    Døme
    • sitje og veve;
    • ho vov eit teppe
  2. i overført tyding: blande, involvere
    Døme
    • veve seg inn i eit tankespinn
  3. prate tull;
    tulle, tøve
    Døme
    • veve i hop ei historie

Faste uttrykk

  • veve saman
    blande
    • veve sammen liv og miljø
  • veve seg
    flette eller vase seg i hop
    • taumen vov seg inn i krattet
Artikkelside

skot, skott 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skot

Tyding og bruk

  1. det å skyte;
    avfyring av eit prosjektil
    Døme
    • skyte skot på skot;
    • dei høyrde eit skot
  2. prosjektil frå eit skytevåpen;
    Døme
    • ha to skot att;
    • skyte med skarpe skot;
    • løyse eit skot
  3. stode som gjer det mogleg å skyte
    Døme
    • få skot på haren
  4. kast, slag eller spark av ein ball mot mål
    Døme
    • skotet gjekk i mål;
    • ho hadde fleire gode skot på mål
  5. det å brått ta eit bilete med kamera
    Døme
    • fyre av eit skot med kamera
  6. injeksjon med narkotisk stoff
    Døme
    • setje eit skot med heroin
  7. det at noko skyt fram
    Døme
    • det er skot i treet
  8. plantedel som skyt fram frå ein knopp;
    Døme
    • om våren skyt plantene nye skot
  9. tilbygg til eit hus;
    (enkelt) frittståande uthus
  10. brukt som etterledd i samansetningar: noko som er lagt til

Faste uttrykk

  • i skotet
    sterkt etterspurd;
    populær
    • tida da visesong var i skotet
  • siste skot på stamma
    siste nykomar eller tilvekst innanfor eit visst felt eller ei viss gruppe
  • sitje som eit skot
    passe perfekt;
    vere ein fulltreffar
    • dressen sit som eit skot;
    • musikken sat som eit skot
  • skot i blinde
    lite gjennomtenkt forsøk;
    planlaust tiltak
  • som eit skot
    svært fort (og brått);
    lynraskt
    • ho fauk som eit skot ned trappa
Artikkelside

verken 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av lågtysk werken, adjektiv av werk ‘opptrevla tauverk’

Tyding og bruk

(heimevove) stoff med bomull til renning og ull til veft
Artikkelside

årsskot, årsskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skot (8) som er laga på fleirårige planter i ein vekstperiode;
Artikkelside