Bokmålsordboka
verken 1
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et verken | verkenet | verken | verkenaverkenene |
Opphav
lavtysk werken, adjektivisk av werk ‘opptrevlet tauverk’Betydning og bruk
(hjemmevevd) stoff med renning av bomull og veft av ull