Bokmålsordboka
misteltein
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en misteltein | mistelteinen | mistelteiner | mistelteinene |
Opphav
norrønt mistilteinn, førsteleddet beslektet med tysk Mist ‘gjødsel’, trolig fordi planten ble regnet for en sykelig utvekst eller et ekskrement på vertsplanten; etterleddet samme opprinnelse som tein (1Betydning og bruk
liten vintergrønn busk som snylter på løvtrær;
Viscum album
Eksempel
- mistelteinen er fredet i Norge