Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
429 treff
Bokmålsordboka
240
oppslagsord
ungdomsmote
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mote blant ungdom
Eksempel
ungdomsmoten skifter raskt
Artikkelside
wiki
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
vi´ki
Opphav
gjennom engelsk
wiki
, av hawaiisk
wiki wiki
‘svært raskt’
Betydning og bruk
nettbasert oppslagsverk eller håndbok der innholdet kan redigeres av brukere
Eksempel
lage en wiki for byens lokalhistorie
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lavtysk
;
fra
latin
curtus
‘avkuttet’
Betydning og bruk
som er liten i utstrekning, ikke lang
;
stutt
Eksempel
et
kort
veistykke
;
ta
korteste
veien
;
buksa er for
kort
;
på
kort
sikt
;
om
kort
tid
;
overta på
kort
varsel
;
filmen var kortere enn jeg trodde
med små mellomrom, i raskt tempo
Eksempel
ha
kort
pust
;
kort
trav
om framstilling, stil: i, med få ord
Eksempel
en
kort
melding
;
kort
sagt
ikke seig
eller
smidig
Eksempel
deigen ble så
kort
om svar:
uvennlig
,
avvisende
Eksempel
han svarte svært kort
Faste uttrykk
gjøre et hode kortere
henrette ved å hogge hodet av
gjøre kort prosess
avgjøre uten nøling
;
handle raskt
komme til kort
ikke strekke til
;
mislykkes
kort og godt
kort sagt
;
rett og slett
dette var kort og godt ikke bra nok
trekke det korteste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
i all hast
Betydning og bruk
raskt og ofte overfladisk
;
Se:
hast
Eksempel
i all hast pakket de sammen og dro av gårde
Artikkelside
styrte
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
Betydning og bruk
rase, strømme eller falle nedover uten styring
Eksempel
elva
styrtet
utfor stupet
;
skiløperne
styrtet
utfor en skrent
;
passasjerfly
styrtet
;
tårnet
styrtet
sammen
få noe
eller
noen til å falle sammen
eller
falle ned
;
støte, tømme, kaste ned
Eksempel
styrte
noe i avgrunnen
;
styrte lasset i fyllinga
drikke noe raskt
Eksempel
styrte ned et glass vann
;
hun styrtet en øl på åtte sekunder
bevege seg i høy fart
;
fare
(
2
II
, 3)
,
storme
(3)
Eksempel
styrte
på dør
i overført betydning
: begynne å gjøre noe uten planlegging
;
kaste seg inn/ut i
Eksempel
styrte
seg ut i dristige spekulasjoner
i overført betydning
: få noen ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry
;
felle
(
3
III
, 3)
Eksempel
styrte
regjeringen
;
svindleren styrtet dem alle i ulykken
kollapse eller dø
;
stupe
(3)
Eksempel
kua styrtet på båsen
Faste uttrykk
styrte om
falle om
styrte om på gata
Artikkelside
størkne
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
storkna
Betydning og bruk
om flytende stoff: bli fast
eller
hard
;
stivne
(1)
Eksempel
limet
størkner
raskt
brukt som adjektiv: ensidig
;
stereotyp
(
2
II)
Eksempel
en
størknet
tradisjon
;
størknede
slagord
Artikkelside
sitatsjekk
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
kontroll
(1)
av at en er korrekt gjengitt av en journalist før teksten blir publisert
Eksempel
sitatsjekken gikk raskt
Artikkelside
guppy
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
gupˊpi, gøpˊpi
Opphav
etter navnet til den britiske naturforskeren
R. J. Lechmere Guppy
(1836–1916)
Betydning og bruk
liten, tropisk ferskvannsfisk der hunnen er grå, mens hannen har mange farger og større halefinne, vanlig som akvariefisk
;
Poecilia reticulata
Eksempel
ha guppy og gullfisk i akvariet
;
guppyer formerer seg raskt
Artikkelside
springe
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
springa
Betydning og bruk
bevege seg raskt framover på føttene
;
løpe
(1)
Eksempel
springe
om kapp
;
springe etter noen
;
springe opp bakkene
;
han springer fra de andre
;
hun sprang så fort hun kunne
;
de hadde sprunget langt innen de stoppet
;
spring for livet!
endre eller flytte seg raskt
;
hoppe, sprette, fyke
Eksempel
springe
ut av bilen
;
springe
over noe
;
prisene sprang i været
;
øynene sprang nesten ut av hodet på dem
;
døra sprang opp
brukt som adjektiv: usammenhengende
Eksempel
et springende foredrag
åpne seg, folde seg ut
Eksempel
springe
ut i full blomst
eksplodere, sprekke
Eksempel
brua sprang i lufta
;
båten sprang lekk
;
et blodkar har sprunget
Faste uttrykk
det springende punkt
kjernen i en sak
;
det avgjørende
det springende punkt i saken er penger
la bomben springe
avsløre en sensasjonell nyhet
hun lot bomben springe og fortalte om fortiden sin
springe fram
stikke ut
;
vise seg
hvitveisen springer fram om våren
springe i lufta
eksplodere
springe i øynene
være lett å legge merke til
en løsning som umiddelbart springer i øynene
;
språket i romanen springer oss i øynene
springe skoene av seg
skynde seg
springe ut av
ha sitt grunnlag i
mye av kriminaliteten springer ut av nød
Artikkelside
rope
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
fra
tysk
;
jamfør
norrønt
hrópa
‘baktale’
Betydning og bruk
bruke sterk stemme
;
skrike, kalle
Eksempel
rope
hurra
;
rope
på noen
;
de ropte raskt om hjelp
;
læreren
roper
opp alle navnene på alle i klassen
;
resultatene ble ropt ut over høyttaleranlegget
brukt som adjektiv:
med ropende stemme
;
bli møtt av ropende demonstranter
Faste uttrykk
rope på elgen
kaste opp
;
spy
(
2
II
, 1)
rope på noe
be om noe, gjøre krav på noe
;
kreve
(1)
,
forlange
rope på høyere lønn
som man roper i skogen, får man svar
en får den behandlingen en har gjort seg fortjent til
Artikkelside
Nynorskordboka
189
oppslagsord
ungdomsmote
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mote blant ungdom
Døme
ungdomsmoten skiftar raskt
Artikkelside
wiki
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
vi´ki
Opphav
gjennom engelsk
wiki
, av hawaiisk
wiki wiki
‘svært raskt’
Tyding og bruk
nettbasert oppslagsverk eller handbok der innhaldet kan redigerast av brukarar
Døme
rettleiinga ligg på wikien
Artikkelside
kort
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
kortr
,
gjennom
lågtysk
;
frå
latin
curtus
‘avstytt’
Tyding og bruk
som er liten i utstrekning, ikkje lang
;
stutt
(1)
Døme
eit kort vegstykke
;
ei kort bukse
;
ha kortare veg enn før
;
vere best på dei kortaste distansene
med små mellomrom, i snøgt tempo
Døme
ha kort pust
om framstilling, stil: i eller med få ord
Døme
ei kort melding
ikkje seig
eller
smidig
Døme
deigen vart så kort
om svar:
stuss
(
4
IV)
;
stutt
(2)
,
avvisande
Døme
svare kort
Faste uttrykk
gjere eit hovud kortare
avrette ved å hogge hovudet av
gjere kort prosess
straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart
;
handle raskt
;
ikkje vente med å utføre
kome til kort
ikkje strekkje til
;
mislykkast
kort og godt
stutt sagt
;
rett og slett
det var kort og godt eit hendeleg uhell
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
Artikkelside
i all hast
Tyding og bruk
raskt og ofte overflatisk
;
Sjå:
hast
Døme
han las i all hast gjennom brevet
Artikkelside
velling
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vellingr
m
;
av
velle
Tyding og bruk
suppe av gryn eller mjøl kokt i mjølk eller vatn
Døme
velling med flatbrød til
flytande masse
Faste uttrykk
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få fart i ting
Artikkelside
styrte
styrta
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
falle, rase eller strøyme nedover utan styring
Døme
flyet styrta i havet
;
elva styrta utfor stupet
;
tårnet styrta saman
få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover
;
tømme, slå ut med fart
Døme
styrte
lasset i fyllinga
;
styrte
noko i avgrunnen
drikke noko raskt
Døme
styrte ned eit glas vatn
;
han styrta ein øl
flytte seg i høg fart
;
fare
(
2
II
, 3)
,
storme
(3)
Døme
han styrtar på dør
i
overført tyding
: begynne å gjere noko utan planlegging
;
kaste seg ut/inn i
Døme
styrte
seg ut i dristige spekulasjonar
i
overført tyding
: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry
;
felle
(
3
III
, 3)
Døme
styrte
regjeringa
;
svindlaren styrta dei alle i ulykka
kollapse eller døy
;
stupe
(3)
Døme
kua styrta på båsen
;
han gjekk til han styrta
Faste uttrykk
styrte om
falle om
styrte om på gata
Artikkelside
ein
2
II
,
éin
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Tyding og bruk
grunntalet 1
;
det første talet i talrekkje
Døme
ein og ein er to
;
ein meter, ei mil, eit hekto
;
alt på ein gong
;
på ei og same tid
;
alt låg i ei røre
;
ein i senn
;
ein om gongen
;
ein etter ein gjekk sin veg
;
det er ei som kan skrive!
ta for seg ein for ein
Faste uttrykk
alt i eitt
stadig
ho måtte alt i eitt kike bort på han
samling av fleire opplysingar, funksjonar eller liknande
religion, nasjon og identitet – alt i eitt
bli nummer éin
bli best
;
vinne
ein dagen
her om dagen
ein eller annan
noko eller nokon
;
ein viss
;
einkvan
på ein eller annan måte
;
i sentrum av ein eller annan by
;
der inne stod ein eller annan
;
på eit eller anna vis
ein og annan
nokre (få)
eitt og anna
mangt, ymse
kome med eitt og anna hint
eitt og hitt
mangt eit
eitt å gjere
éin utveg eller éi løysing som må veljast
dei har eitt å gjere
;
her er det berre eitt å gjere
gå i eitt
flyte saman
gå i eitt med omgjevnadene
halde fram utan stans
dagen går i eitt, utan pause
i eitt køyr
utan opphald
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i eitt vekk
stadig
han fortalde vitsar i eitt vekk
kome ut på eitt
vere hipp som happ
kvar ein
kvar einskild i ei større mengd
;
alle
utnytte kvar ein dag
;
det finst risiko i kvar ei sak
;
eg lytta til kvart eit ord
;
dei ropte så kvar ein høyrte det
kvar og ein
alle
kvar og ein må ta ansvar
med eitt
brått
med éin gong
straks
på ein, to, tre
svært raskt
;
på ein augeblink
vere ferdig på ein, to, tre
;
huset vart ikkje bygt på ein, to, tre
under eitt
samla
sakene blir handsama under eitt
Artikkelside
guppy
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
gupˊpi, gøpˊpi
Opphav
etter namnet til den britiske naturforskaren
R. J. Lechmere Guppy
(1836–1916)
Tyding og bruk
liten, tropisk ferskvassfisk der hoa er grå, mens hannen har mange fargar og større halefinne, vanleg som akvariefisk
;
Poecilia reticulata
Døme
ha guppy og gullfisk i akvariet
;
guppyane formeirar seg raskt
Artikkelside
brenne
2
II
brenna
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
brenna
‘få til å brenne’
Tyding og bruk
gjere opp eld og la
brenne
(
1
I
, 1)
;
øydeleggje eller gjere til inkjes med eld
Døme
brenne bål
;
brenne lys på grava
;
brenne bråte
;
ho brende gamle aviser
lage merke eller hol med eld eller varme
Døme
gloa brende hol i teppet
;
han brende inn merke med eit svijern
lage til med eld, varme, laser
eller liknande
Døme
brenne kaffi
;
brenne kol
;
dei brenner brennevin heime
;
brenne cd-ar
brukt som adjektiv
brend kalk
;
brende mandlar
ska eller bli skadd ved bruk av eld, sterk varme
eller
stoff som etsar
;
svi
(
2
II
, 1)
Døme
fangane vart brende med sigarettglør
brukt som
adjektiv
:
brend mat
varme sterkt
;
skine
Døme
sola brende
forbrenne
(
2
II
, 2)
Døme
trene for å brenne kaloriar
i ballspel: øydeleggje ein sjanse til å skåre mål, få poeng
eller liknande
Døme
brenne straffekast
;
dei brende sjansane sine
Faste uttrykk
brenne alle bruer
bryte alt samband
;
ikkje kunne vende om
brenne av
i skyting eller ballspel: sende i veg (ball, prosjektil
eller liknande
)
;
fyre av
brenne av eit skot
bruke opp
festivalane brenner av store summar på internasjonale artistar
brenne fingrane
få seg ein lærepenge
brenne laus
fyre av (mange) skot
han greip børsa og brende laus
sende i veg ball med stor kraft
ho brenner laus med høgrebeinet
uttale seg raskt og djervt
dei brende laus mot leiinga
brenne seg
skade seg på eld, varme eller svidande stoff
brenne seg på handa
;
ho brende seg på ei manet
røyne at noko får svært uheldige følgjer
mange har brent seg på ein impulsiv netthandel
brenne seg inn
gjere varig inntrykk
orda brende seg inn i minnet
Artikkelside
drillbor
substantiv
inkjekjønn eller hankjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
bor
(
1
I)
Tyding og bruk
handreiskap til boring av mindre hol
;
drill
(
1
I)
Døme
billige drillbor blir ofte raskt varme og har kortare levetid enn dei dyrare modellane
Artikkelside
1
2
3
…
24
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
24
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100