Bokmålsordboka
storme
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å storme | stormer | storma | har storma | storm! |
stormet | har stormet | |||
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
storma + substantiv | storma + substantiv | den/det storma + substantiv | storma + substantiv | stormende |
stormet + substantiv | stormet + substantiv | den/det stormede + substantiv | stormede + substantiv | |
den/det stormete + substantiv | stormete + substantiv |
Opphav
av stormBetydning og bruk
- blåse sterkt
Eksempel
- det snødde og stormet
- som adjektiv i presens partisipp:
- stormende vær
- være i sterkt indre opprør, heftig bevegelse
Eksempel
- det stormet inni meg!
- som adjektiv i presens partisipp: lidenskapelig, voldsom
- stormende kjærlighet;
- gjøre stormende kur til en;
- stormende jubel;
- gjøre stormende lykke