Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
49 treff

Bokmålsordboka 21 oppslagsord

snåle

verb

Betydning og bruk

Eksempel
  • snåle til seg noe
Artikkelside

snappe

verb

Opphav

fra tysk og lavtysk; beslektet med norrønt snapa ‘snappe, snike etter mat’

Betydning og bruk

  1. nappe, gripe raskt
    Eksempel
    • bikkja snapper smulene i lufta;
    • gutten snappet veska og løp
  2. gispe, hive
    Eksempel
    • snappe etter luft

Faste uttrykk

  • snappe opp
    høre;
    fange opp
    • programvaren brukes for å snappe opp informasjon
Artikkelside

snake

verb

Opphav

norrønt snaka

Betydning og bruk

  1. snike, snuse (etter noe spiselig)
    Eksempel
    • snake etter noe;
    • snake til seg noe
  2. Eksempel
    • reven snaket en høne
Artikkelside

rykke

verb

Opphav

norrønt rykkja

Betydning og bruk

  1. trekke fort til seg;
    nappe hardt, dra
    Eksempel
    • rykke i båndet;
    • han rykker til seg armen;
    • han rykket seg løs fra henne;
    • hun rykket i døra, men den stod bom fast
  2. brå og skjelvende bevegelse i (en del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Eksempel
    • det rykket i øyelokkene hennes;
    • plutselig rykket det voldsomt i beinet hans
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i en retning;
    fare
    Eksempel
    • hæren rykket vestover;
    • køen rykker ganske raskt fremover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)

Faste uttrykk

  • rykke inn
    1. få tatt inn en annonse, innlegg eller lignende i en avis eller et tidsskrift
    2. flytte en del av en tekst inn fra venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    3. flytte eller bevege seg inn på et nytt sted
      • hæren rykket inn i landet;
      • i juli rykket sportsfiskerne inn på hotellet;
      • de står klare til å rykke inn i regjeringskontorene
  • rykke inn for noen
    komme som erstatning for noen
    • hun rykket inn for Anders, som var syk
  • rykke ned
    flytte ned en divisjon
    • de to dårligste lagene må rykke ned
  • rykke opp
    flytte opp en divisjon;
    avansere
    • de har rykket opp til andre divisjon;
    • han har rykket opp til førstekonsulent
  • rykke til
    fare sammen
    • hun rykket til av overraskelse
  • rykke tilbake til start
    starte på nytt eller fra begynnelsen igjen
    • forslaget vårt ble avvist, så nå må vi rykke tilbake til start
  • rykke ut
    1. reise raskt ut for å gjøre en oppgave, ofte akutt
      • nødetatene rykket ut til ulykkesstedet;
      • hjelpemannskapet står klare til å rykke ut;
      • legen som er på vakt må være klar til å rykke ut ved behov
    2. fortelle noe;
      gjøre noe kjent;
      jamfør rykke ut med
      • hun måtte rykke ut for å avlive alle ryktene
  • rykke ut med
    gjøre noe kjent;
    fortelle noe
    • de rykket ut med et dementi der de benektet alt
Artikkelside

ruske

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Betydning og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noe eller noen
    Eksempel
    • ruske noen våken;
    • vinden rusket i trærne;
    • han rusket henne i håret
  2. om vær: storme, rase
    Eksempel
    • det rusker ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på
Artikkelside

plukke

verb

Opphav

norrønt plokka; fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. brekke eller rykke løs (særlig del av plante);
    samle, sanke
    Eksempel
    • plukke blomster;
    • de plukker blåbær;
    • de plukket epler;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Eksempel
    • plukke øyebrynene;
    • plukke fjærene av en fugl
  3. fingre, pirke, pille (3, 1)
    Eksempel
    • sitte og plukke på noe

Faste uttrykk

  • ha en høne å plukke med noen
    ha et uoppgjort forhold til et annet menneske, ha noe å bebreide noen for
  • plukke av
    venne av med
    • de plukket av ham unotene
  • plukke opp
    1. ta opp noe (med hendene)
      • de plukker opp legoklossene
    2. ta med seg (i kjøretøy eller båt)
      • plukke opp passasjerer
    3. lære seg;
      ta til seg
      • være flink til å plukke opp nye ideer
  • plukke ut
    velge ut
Artikkelside

nyp

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. det å knipe eller nappe;
    jamfør nype (3
  2. samleie
    Eksempel
    • han var bare ute etter et nyp

Faste uttrykk

  • få seg et nyp
    ha samleie
    • han reiste langt for å få seg et nyp
Artikkelside

napp 2

substantiv intetkjønn

Opphav

av nappe

Betydning og bruk

  1. lett rykk, særlig av fisk som rykker i et fiskesnøre
    Eksempel
    • vi fisket lenge men fikk ikke et eneste napp;
    • gi et lett napp i båndet hvis hunden går for fort
  2. i overført betydning: interesse, respons, tilslag (1, 3)
    Eksempel
    • han søkte på jobb og fikk napp på første forsøk
  3. i idrett: enkeltseier i kamp om vandrepremie
    Eksempel
    • hun tok sitt tredje napp i vandrepokalen
  4. lo på klær, særlig tråddusker som bli vevd inn eller sydd på

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    ujevnt, med avbrudd
Artikkelside

veskenapping

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å stjele vesker (fra gående);
jamfør nappe (2)
Artikkelside

nype 3

verb

Opphav

beslektet med nappe og nuppe (2

Betydning og bruk

gripe raskt med fingertuppene;
Artikkelside

Nynorskordboka 28 oppslagsord

snåle

snåla

verb

Opphav

samanheng med snugge

Tyding og bruk

Døme
  • snåle til seg noko
Artikkelside

tuppe 2

tuppa

verb

Tyding og bruk

  1. sparke (noko) lett med sko- eller støvelspissen
    Døme
    • tuppe ballen i mål
  2. nappe varsamt i;
    nappe ut or
    Døme
    • tuppe (ut) bos frå trøya
Artikkelside

totte 2

totta

verb

Opphav

jamfør norrønt tuttan ‘rusking’

Tyding og bruk

dra med små rykk;
Døme
  • totte og dra
Artikkelside

snappe

snappa

verb

Opphav

frå lågtysk og tysk; samanheng med norrønt snapa ‘snuse, snikje etter mat’

Tyding og bruk

  1. gripe snøgt, nappe
    Døme
    • bikkja snappar sukkerbiten i lufta;
    • guten snappa veska og sprang
  2. gispe, hive
    Døme
    • snappe etter luft

Faste uttrykk

  • snappe opp
    høyre;
    fange opp
    • programvara vart brukt for å snappe opp informasjon
Artikkelside

rykkje 1, rykke 1

rykkja, rykka

verb

Opphav

norrønt rykkja

Tyding og bruk

  1. rive snøgt til seg;
    nappe hardt, dra
    Døme
    • rykkje i halsbandet;
    • ho rykte seg laus frå han;
    • han rykkjer til seg armen;
    • han rykte i vindauget, men det sat heilt fast
  2. brå og skjelvande rørsle i (ein del av) kroppen, ofte ufrivillig
    Døme
    • plutseleg rykkjer det veldig i kroppen hennar;
    • det rykte i augeloka hans;
    • det rykkjer i dansefoten
  3. flytte seg (raskt og bestemt) i ei retning
    Døme
    • hæren rykte fram;
    • køen rykkjer langsamt framover;
    • dei rykte nokre steg bakover
  4. i idrett: sette farten brått opp;
    jamfør rykk (4)
    Døme
    • ho rykte i siste sving og sprang inn som vinnar

Faste uttrykk

  • rykkje inn
    1. få teke inn ei annonse, eit innlegg eller liknande i ei avis eller eit tidsskrift
    2. flytte ein del av ein tekst inn frå venstremargen;
      jamfør innrykk (2)
    3. flytte eller bevege seg inn på ein ny stad
      • troppane rykte inn i byen;
      • opposisjonen stod klare til å rykkje inn i regjeringskontora;
      • i juli rykte sportsfiskarane inn
  • rykkje inn for nokon
    kome som erstatning for nokon
    • han har rykt inn for Nilsen, som er sjuk
  • rykkje ned
    flytte ned ein divisjon
    • tre av laga må rykkje ned til 2. divisjon
  • rykkje opp
    flytte opp ein divisjon;
    avansere
    • vil laget rykkje opp i år?
    • ho har rykt opp til seniorrådgjevar
  • rykkje til
    fare saman
    • han rykkjer til av smerte
  • rykkje tilbake til start
    starte på nytt eller frå byrjinga att
    • planen deira vart avvist, og no må dei rykkje tilbake til start og søkje på nytt
  • rykkje ut
    1. reise raskt ut for å gjere ei oppgåve, ofte akutt og viktig
      • naudetatane rykte ut til ulykkesstaden;
      • hjelpemannskapet stod klare til å rykkje ut;
      • legen som er på vakt, må vere klar til å rykkje ut
    2. fortelje noko;
      gjere noko kjent;
      jamfør rykkje ut med
      • forfattaren rykte ut i avisa for å ta til motmæle;
      • ministeren måtte rykkje ut og avlive alle rykta
  • rykkje ut med
    gjere noko kjent;
    fortelje noko
    • opposisjonen rykte ut med ein skarp kritikk av regjeringa
Artikkelside

nyp

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å knipe eller nappe;
    jamfør nype (3
  2. samleie
    Døme
    • dei var berre ute etter eit nyp

Faste uttrykk

  • få seg eit nyp
    ha samleie
    • han fekk seg eit nyp i helga
Artikkelside

ruske

ruska

verb

Opphav

jamfør norrønt ryskja

Tyding og bruk

  1. rive, riste eller nappe i noko eller nokon
    Døme
    • ruske nokon vaken;
    • han ruskar i døra;
    • vinden ruskar i trea;
    • ho ruska han i håret
  2. om vêr: storme, rase
    Døme
    • det ruskar ute

Faste uttrykk

  • ruske opp i
    rydde opp i, få skikk på
Artikkelside

plukke

plukka

verb

Opphav

norrønt plokka; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. brekke eller rykkje laus (særleg del av plante);
    samle, sanke
    Døme
    • plukke bær;
    • dei plukka blomstrar;
    • plukke poeng
  2. rive, nappe;
    Døme
    • plukke augebryna;
    • plukke fjøra av fuglen
  3. fingre eller fikle (med);
    Døme
    • plukke på noko

Faste uttrykk

  • ha ei høne å plukke med nokon
    ha noko uoppgjort med nokon
  • plukke av
    venje av med
    • eg har prøvd å plukke av dei unotane
  • plukke opp
    1. ta opp noko (med hendene)
      • plukke opp mobilen
    2. ta med seg (i køyretøy eller båt)
      • skipet hadde plukka opp flyktninger frå havet
    3. lære seg;
      ta til seg
      • han plukka opp nokre franske uttrykk
  • plukke ut
    velje ut
Artikkelside

napp 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av nappe

Tyding og bruk

  1. lett rykk, særleg av fisk som nappar i eit snøre
    Døme
    • vi fekk endeleg napp etter mange timar med fisking;
    • gje eit lett napp i bandet til hunden
  2. i overført tyding: interesse, respons, tilslag (1, 4)
    Døme
    • han søkte på jobb og fekk napp på første forsøket
  3. i idrett: einskild siger i kamp om vandrepremie
    Døme
    • ta det tredje nappet sitt i vandrepokalen
  4. lo på klede, særleg trådduskar som blir vovne inn eller sydde på

Faste uttrykk

  • i rykk og napp
    rykkevis, ujamt
Artikkelside

knippe 4

knippa

verb

Opphav

truleg frå lågtysk med innverknad frå knipe og knippe; jamfør kneppe (1

Tyding og bruk

  1. nappe, trive, rykkje til seg

Faste uttrykk

  • knippe av
    skjere eller klippe av med ein snøgg rykk
Artikkelside