Bokmålsordboka
stjele
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stjele | stjeler | stjal | har stjålet | stjel! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stjålen + substantivstjålet + substantiv | stjålet + substantiv | den/det stjålne + substantiv | stjålne + substantiv | stjelende |
Opphav
norrønt stelaBetydning og bruk
- ta noe som tilhører en annen, tjuve, naske
Eksempel
- stjele en bil;
- stjele varer i butikken;
- stjele som en ravn;
- stjele en idé fra en
- ta, legge beslag på
Eksempel
- tillitsvervene stjeler mye tid;
- de store vindusflatene stjeler mye varme
- lure (seg til)
Eksempel
- stjele et kyss;
- stjele seg til å gjøre noe;
- stjele seg ut bakveien