Nynorskordboka
knippe 4
knippa
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å knippaå knippe | knippar | knippa | har knippa | knipp!knippa!knippe! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| knippa + substantiv | knippa + substantiv | den/det knippa + substantiv | knippa + substantiv | knippande |
Opphav
truleg frå lågtysk med innverknad frå knipe og knippe; jamfør kneppe (1Tyding og bruk
- nappe, trive, rykkje til seg
Faste uttrykk
- knippe avskjere eller klippe av med ein snøgg rykk