Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
36 treff

Bokmålsordboka 20 oppslagsord

gal 2

adjektiv

Opphav

norrønt galinn, av gala med betydning ‘synge tryllesanger’, opprinnelig ‘forhekset av tryllesang’

Betydning og bruk

  1. mentalt forstyrret, vettløs, fra seg
    Eksempel
    • hun må være splitter gal;
    • er du gal!
    • med alderen ble han bare galere og galere
  2. Eksempel
    • bli vill og gal
  3. være sterkt interessert eller forelsket i
    Eksempel
    • være gal etter noen;
    • gal etter å spille golf
  4. ikke korrekt;
    Eksempel
    • her var noe riv ruskende galt;
    • gå i gal retning;
    • få gale opplysninger
    • brukt som adverb
      • klokka gikk galt
  5. ikke bra;
    Eksempel
    • det var en gal ting å si, ingen tvil om det
    • brukt som adverb
      • bære galt av sted;
      • gå galt
  6. ulovlig, moralsk klanderverdig
    Eksempel
    • gjøre noe galt;
    • det er galt å stjele;
    • det var galt av deg;
    • komme på gale veier;
    • hva har jeg egentlig gjort deg galt?

Faste uttrykk

  • aldri så galt at det ikke er godt for noe
    en hendelse som bare ser uheldig ut, kan likevel føre med seg noe positivt
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; sammenheng med sterk

Betydning og bruk

  1. det å være fysisk sterk;
    Eksempel
    • gutten har en voksen manns styrke
  2. det å være mentalt eller sjelelig sterk;
    evne til å holde ut noe
    Eksempel
    • be om styrke til å holde ut;
    • hun har en enorm mental styrke
  3. Eksempel
    • stormen avtok i styrke;
    • musikken stod på full styrke
  4. egenskap som gir en fordel eller et overtak;
    Eksempel
    • hurtighet er lagets styrke
  5. organisert flokk;
    Eksempel
    • landets væpnede styrker
  6. evne til å hefte eller være fast;

Faste uttrykk

  • framheve med styrke
    tale sterkt og engasjert om (noe)
  • stående styrker
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside

senil

adjektiv

Opphav

fra latin, av senex ‘gammel’

Betydning og bruk

(mentalt) svekket av alderdom
Artikkelside

utladet, utlada, utladd

adjektiv

Betydning og bruk

  1. tømt for energi
    Eksempel
    • et utladet batteri
  2. i overført betydning: tappet for energi og krefter
    Eksempel
    • en totalt utladet løper kom i mål;
    • mentalt utladet
Artikkelside

koble om

Betydning og bruk

Se: koble
  1. endre forbindelsen mellom deler, gjenstander eller nettverk
    Eksempel
    • koble om fra bensin til gass
  2. endre tankemønster eller lignende
    Eksempel
    • det er ikke lett å koble om mentalt
Artikkelside

forberede seg

Betydning og bruk

innstille seg;
gjøre seg klar;
Eksempel
  • forberede seg mentalt på noe;
  • forberede seg til eksamen
Artikkelside

senildement

adjektiv

Betydning og bruk

eldre betegnelse for å være mentalt svekket på grunn av alderdom;
jamfør demens
Artikkelside

belaste

verb

Uttale

belasˊte

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. legge tyngde eller press på;
    utsette for en viss påkjenning;
    Eksempel
    • belaste en bjelke;
    • belaste en muskel;
    • han er belastet med en rekke verv;
    • være arvelig belastet med noe
    • brukt som adjektiv:
      • et hardt belastet strømnett;
      • kriminelt belastede ungdommer;
      • tungt belastede rusmiddelmisbrukere;
      • et belastende arbeid, både fysisk og mentalt
  2. Eksempel
    • belaste en konto

Faste uttrykk

  • belastet begrep
    negativt ladet begrep (1)
    • planøkonomi har blitt et belastet begrep
Artikkelside

tak 2

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt tak

Betydning og bruk

  1. det å ta (1);
    Eksempel
    • få godt tak;
    • ta tak i rattet;
    • hun slapp taket;
    • han griper tak i henne
  2. det at noe fester seg;
    feste, hold
    Eksempel
    • få tak med ankeret;
    • vinden tok tak
  3. herredømme, kontroll
    Eksempel
    • han hadde taket på motstanderen;
    • de har mistet taket på velgerne
  4. (kraftig) bevegelse med arm, hånd eller redskap;
    strøk, drag
    Eksempel
    • svømme noen tak;
    • et tak med snøskuffa
  5. Eksempel
    • ta tak med noen
  6. det å anstrenge seg;
    fysisk eller mentalt krafttak;
    påkjenning
    Eksempel
    • det hadde vært mange tunge tak
  7. kraft og mot til å gjøre noe;
    viljestyrke
    Eksempel
    • det var tak i den karen
  8. brått angrep av sykdom, smerte eller lignende;
    Eksempel
    • smerten kom i tak
  9. avgrenset strekning;
    (kort) periode;
    enkelt tilfelle;
    bolk, etappe, rykk
    Eksempel
    • gå ut et tak;
    • arbeide i tak;
    • lese til eksamen i harde tak
  10. del av redskap som en holder i;
    jamfør håndtak
  11. brukt som etterledd i sammensetninger: sted der en tar ut noe

Faste uttrykk

  • ta seg på tak
    ta seg sammen
  • tak om tak
    av og til;
    skiftevis
Artikkelside

pære 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt pera ‘pæretre’; fra latin pirum ‘pære’

Betydning og bruk

  1. frukt av pæretre
    Eksempel
    • spise en pære
  2. glasskolbe som ligner en pære (1, 1), med glødetråd eller lysdiode til elektrisk strøm
    Eksempel
    • skifte pære i lampa

Faste uttrykk

  • bløt på pæra
    mentalt svekket;
    sløv
  • høy på pæra
    overlegen
Artikkelside

Nynorskordboka 16 oppslagsord

utladd, utlada

adjektiv

Tyding og bruk

  1. tømd for elektrisitet
    Døme
    • eit utladd batteri
  2. i overført tyding: tappa for energi og krefter
    Døme
    • hen var totalt utladd etter løpet;
    • mentalt utladd
Artikkelside

styrke 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt styrkr; samanheng med sterk

Tyding og bruk

  1. det å vere fysisk sterk;
    Døme
    • guten har styrke for ein vaksen
  2. det å være mentalt eller sjeleg sterk;
    evne til å halde ut noko
    Døme
    • be om styrke til å takle presset;
    • den mentale styrken hans er enorm
  3. Døme
    • stormen avtok i styrke;
    • skru opp styrken på full guffe
  4. eigenskap som gjev ein fordel eller eit overtak;
    Døme
    • styrken i laget var farten
  5. organisert flokk;
    Døme
    • dei militære styrkane
  6. evne til å hefte eller vere fast;

Faste uttrykk

  • hevde med styrke
    tale sterkt og energisk (for noko)
  • ståande styrkar
    tropp (2) som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside

gittercelle, gitterselle

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: celler i tinninglappen i hjernen som er viktig for stadsansen og evna til å orientere seg
Døme
  • gittercellene teiknar eit mentalt kart for oss;
  • oppdaginga av gittercellene førte til Nobel-prisen i 2014
Artikkelside

tak 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt tak

Tyding og bruk

  1. det å ta (1);
    Døme
    • få godt tak;
    • ta tak i tauet;
    • sleppe taket i rattet;
    • ho greip tak i armen hans
  2. det at noko festar seg;
    feste, hald
    Døme
    • få tak med spettet;
    • elden fekk tak;
    • vinteren sleppte taket
  3. herredøme, kontroll
    Døme
    • ho har eit tak på meg;
    • få taket på motstandaren;
    • læraren har mista taket på elevane
  4. (kraftig) rørsle med arm, hand eller reiskap;
    strøk, drag
    Døme
    • symje med rolege tak;
    • eit tak med ljåen;
    • eit tak på fela
  5. det å takast (2);
    Døme
    • ta eit tak med nokon
  6. det å anstrengje seg;
    fysisk eller mentalt krafttak;
    pårøyning
    Døme
    • ta det tyngste taket;
    • eit liv med harde stunder og tunge tak
  7. kraft og mot til å gjere noko;
    viljestyrke, framtak (2)
    Døme
    • det er ikkje tak i han
  8. brått åtak av sjukdom, smerte eller liknande;
    Døme
    • sjukdomen kjem i harde tak
  9. avgrensa strekning;
    (kort) periode;
    einskilt tilfelle;
    bolk, etappe, rykk
    Døme
    • i eitt tak;
    • rykkje fram i tak;
    • arbeide i tak;
    • dei måtte vente eit tak
  10. del av reiskap som ein held i;
    jamfør handtak (1)
  11. brukt som etterledd i samansetningar: stad der ein tek ut noko

Faste uttrykk

  • ta seg på tak
    ta seg saman
  • tak om tak
    av og til
Artikkelside

senildement

adjektiv

Tyding og bruk

eldre nemning for å vere mentalt svekt på grunn av alderdom;
jamfør demens
Artikkelside

senil

adjektiv

Opphav

frå latin, av senex ‘gammal’

Tyding og bruk

(mentalt) svekt på grunn av alderdom
Artikkelside

pære 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt pera ‘pæretre’; frå latin pirum ‘pære’

Tyding og bruk

  1. frukt av pæretre
    Døme
    • ete ei pære
  2. glaskolbe som liknar på ei pære (1, 1), med glødetråd eller lysdiode til elektrisk straum
    Døme
    • skifte pære i lampa

Faste uttrykk

  • blaut på pæra
    mentalt svekt;
    sløv
  • høg på pæra
    overlegen, sjølvsikker
Artikkelside

panser

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt panzari, gjennom lågtysk, frå italiensk; av latin av pantex ‘buk’, opphavleg ‘rustning som dekkjer buken’

Tyding og bruk

  1. dekke eller kledning av metall som beskyttar noko eller nokon
    Døme
    • panseret redda riddaren;
    • prosjektila trengde inn i panseret på toget;
    • bankkvelven er beskytta av eit tjukt panser
  2. i overført tyding: mentalt vern
    Døme
    • når ho blir stressa, trekkjer ho seg bak panseret;
    • han har stengt seg inne bak eit panser
  3. lok over motorrommet i ein bil
  4. horn- eller beinskjold hos visse dyr

Faste uttrykk

Artikkelside

kople

kopla

verb

Opphav

av lågtysk koppelen; jamfør koppel

Tyding og bruk

  1. binde saman hundar i koppel (1);
    setje koppel (2) på hund
  2. feste to eller fleire einskilddelar saman;
    binde saman
    Døme
    • kople saman systema;
    • kople til høgtalaren
  3. bringe saman;
    sameine
    Døme
    • dei kopla politikarar og næringsliv
  4. finne samanheng mellom fenomen, hendingar eller personar
    Døme
    • kople lyd med bokstav
  5. formidle kontakt mellom to personar
    Døme
    • ho kopla forfattaren med den kjende saksofonisten

Faste uttrykk

  • kople av
    ta pause frå noko;
    slappe av
    • kople av frå kjas og mas i byen
  • kople frå
    bryte sambinding med;
    losne frå
    • kople frå vogna
  • kople inn
    1. setje ei eining i samband med ei anna;
      setje i funksjon;
      slå på
      • kople inn straumen
    2. involvere i ei sak eller ein prosess
      • politiet er kopla inn
  • kople om
    1. endre sambandet mellom delar, gjenstandar eller nettverk
      • kople om leidningane
    2. endre tankemønster eller liknande
      • det er ikkje lett å kople om mentalt
  • kople opp
    setje i drift;
    montere
    • kople opp nytt datautstyr
  • kople opp mot
    1. bringe ei eining i kontakt med ei anna
      • høgspentlinjene skal koplast opp mot sjøkabelen
    2. knyte eit forhold eller ei sak til noko anna
      • ulykka vart kopla opp mot alkoholbruken i gjengen
  • kople ut
    1. setje ut av funksjon;
      slå av
      • kople ut straumen
    2. slutte å tenkje på
      • no må du prøve å kople ut problema
Artikkelside

blaut

adjektiv

Opphav

norrønt blautr; i tyding 4 innverknad frå norrønt blauðr ‘forsagt, feig’

Tyding og bruk

  1. særs våt;
    Døme
    • blaut snø;
    • skjorta var så blaut at eg kunne vri vatn ut av henne;
    • bli blaut på beina
  2. som lett gjev etter for trykk;
    Døme
    • blautt metall;
    • den blaute ganen
  3. flau, tåpeleg
    Døme
    • fortelje blaute vitsar;
    • den der var blaut!
  4. om person: lett å røre eller skremme;
    nærtakande

Faste uttrykk

  • blaut på pæra
    mentalt svekt;
    sløv
  • blaute konsonantar
    konsonantar som i visse stillingar har endra seg frå ustemde (p, t, k) til stemde (b, d, g), i visse dialekter i Agder og Rogaland;
    til skilnad frå harde konsonantar
  • blautt vatn
    kalkfattig vatn;
    mjukt vatn
  • den blaute kyststripa
    dialektområde i Agder og Rogaland med overgang frå p, t, k til b, d, g i visse stillingar
Artikkelside