Bokmålsordboka
demens
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en demens | demensen | demenser | demensene |
Opphav
fra latin ‘uvitende’, av mens (genitiv mentis) ‘sinn’; jamfør de-Betydning og bruk
kronisk funksjonssvikt i hjernen med symptomer som hukommelsestap, nedsatte kognitive funksjoner, desorientering (2) og lignende, spesielt vanlig blant eldre
Eksempel
- lide av demens;
- begynnende demens;
- personer med demens trenger ofte tilrettelegging