Bokmålsordboka
desorientering
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en desorientering | desorienteringen | desorienteringer | desorienteringene |
| hunkjønn | ei/en desorientering | desorienteringa | ||
Betydning og bruk
- det å desorientere eller bli desorientert
Eksempel
- politikere som driver med desorientering;
- tordenværet kan ha ført til desorientering hos fuglene
- det å ikke vite hvor en er (ofte som følge av sykdom eller demens)
Eksempel
- hjernesykdommen kan føre til desorientering og hukommelsestap