Bokmålsordboka
desorientere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å desorientere | desorienterer | desorienterte | har desorientert | desorienter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| desorientert + substantiv | desorientert + substantiv | den/det desorienterte + substantiv | desorienterte + substantiv | desorienterende |
Opphav
fra franskBetydning og bruk
Eksempel
- desorientere folket