Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
265 treff
Bokmålsordboka
116
oppslagsord
vekstjord
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
jord fra det øvre, moldrike laget på dyrket mark
;
humus
,
matjord
Artikkelside
uslått
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
om mark: med gress som ikke er kuttet eller
slått
(
2
II)
Eksempel
en
uslått
eng
;
mange mål med uslått mark
om gress: som ikke er kuttet
Eksempel
uslått gress
Artikkelside
uryddet
,
urydda
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
som ikke har blitt ryddet (ennå)
Eksempel
en uryddet branntomt
som ikke er gjort i stand til dyrking
Eksempel
uryddet mark
Artikkelside
vald
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vald
Betydning og bruk
mark som en råder over
;
område med jakt-
eller
fiskeretter
som etterledd i ord som
elgvald
Artikkelside
vårtegn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
tegn på at våren er i emning
Eksempel
se etter
vårtegn
i skog og mark
Artikkelside
våtmark
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mark
(
1
I)
Betydning og bruk
fellesbetegnelse for våte naturtyper med rikt dyreliv, som innsjøer, myr, sumper og grunne sjøområder
Eksempel
verne våtmarkene
Artikkelside
viltmark
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mark
(
1
I)
Betydning og bruk
område der det fins
vilt
(1)
Artikkelside
villmark
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Opphav
jamfør
mark
(
1
I)
Betydning og bruk
øde (og vilt) naturområde, som oftest skog eller fjell
;
ulende
Eksempel
storskog og
villmark
;
dra på tur i villmarka
;
overleve i villmarka
Artikkelside
hesteigle
,
hestigle
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
gråsvart, cirka 15 cm lang
igle
som holder til i dammer og innsjøer og lever av mark og små vanndyr
;
Haemopis sanguisuga
Artikkelside
rast
2
II
substantiv
hunkjønn eller hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
mark, jordstykke
;
jamfør
heimrast
Artikkelside
Nynorskordboka
149
oppslagsord
vekstjord
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
jord frå det øvre, moldrike laget på dyrka mark
;
humus
,
matjord
Artikkelside
øre
2
II
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
eyrir
,
fleirtal
aurar
;
av
latin
aureus
‘gullmynt’, av
aurum
‘gull’
Tyding og bruk
mynteining verd 1/100 krone
Døme
i gamle dagar kosta eit teikneserieblad ei krone og femti øre
om eldre forhold: nordisk vekt- og mynteining, om lag 25
gram
, verd
⅛
mark
Faste uttrykk
ikkje ein øre
ingen betaling
;
ingenting
ho fekk ikkje ein øre for innsatsen
;
han åtte ikkje ein øre
ikkje verd fem øre
utan verdi
rapporten er ikkje verd fem øre
;
det er ikkje verdt fem øre
på øren
nøyaktig
det stemmer på øren
Artikkelside
dyrke
2
II
dyrka
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
dýrka
;
av
dyr
(
2
II)
Tyding og bruk
arbeide med jord for å få avling
Døme
dyrke jorda
;
dyrke opp nytt land
brukt som adjektiv
garden er på 100 mål dyrka mark
drive fram grøde
;
avle
(
2
II
, 1)
Døme
dyrke korn
;
dei dyrkar poteter på garden
tilbe som heilag
;
ære
(
2
II
, 2)
Døme
dyrke avgudar
akte
(3)
,
beundre
(2)
,
forgude
Døme
vi dyrkar idrettsheltar
odle
(2)
,
utvikle
Døme
dyrke ein hobby
;
vere flink til å dyrke venskapen
Artikkelside
tå
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þá
;
samanheng
med
tø
(
2
II)
Tyding og bruk
berr mark
;
telefri jord
Artikkelside
tøyr
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
þeyr
;
av
tø
(
2
II)
Tyding og bruk
mildvêr
,
tøvêr
(1)
,
linne
(
1
I)
;
snøsmelting
Døme
våren kjem med tøyr
;
tøyren tærte på snøen
berr mark
Døme
køyre slede på tøyren
Artikkelside
fri
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
vri
Tyding og bruk
om person, stat eller styre: som har eller gjev fulle politiske rettar
Døme
frie borgarar
;
innbyggjarane er frie
;
landet har ein fri riksskipnad
;
den frie verda
;
frie val
;
eit av dei friaste samfunna i verda
politisk sjølvstyrt
;
uavhengig
Døme
eit fritt land
;
eitt fritt folk
;
den frie pressa
verna av lova
;
trygg for åtak
Døme
ha fritt leide
ikkje innesperra
eller
i fangenskap
Døme
på fri fot
brukt som
adverb
sleppe fri
;
setje nokon fri
utan stengsel
eller
hinder (for ferdsel, rørsle, sikt
eller liknande
)
Døme
fritt armslag
;
fritt farvatn
;
fri bane
;
fritt utsyn
;
på fri mark
;
i Guds frie natur
brukt som
adverb
puste fritt
;
vekse fritt
;
falle fritt
;
garden ligg fritt til
ikkje kontrollert
eller
regulert (av det offentlege)
;
tillaten for alle
;
allmenn
,
open
Døme
fri konkurranse
;
den frie marknaden
;
fritt fiske
;
ynskje friare tilgjenge til alkohol
;
fritt ord
ikkje strengt bunden til reglar, mønster, førebilete
eller liknande
;
sjølvstendig
,
fordomsfri
Døme
fri oppseding
;
fri rytme
;
fri assosiasjon
;
fri fantasi
;
fri kjærleik
brukt som adverb
fritt omsett etter tysk
utan særleg påverknad
eller
omsyn av noko slag
;
uavhengig
,
upåverka
Døme
ha fritt val
;
av fri vilje
;
den frie viljen
;
på fritt grunnlag
;
fri utvikling
brukt som adverb
kunne velje fritt
;
stille nokon fritt
;
stå heilt fritt
utan særleg tvang, restriksjonar
eller liknande
Døme
leve eit fritt liv
brukt som
adverb
ha det fritt på jobben
lausriven frå band, plikter, ansvar og liknande
Døme
kjenne seg fri som fuglen
;
vere fri og frank
trygg, open og direkte
;
frimodig
,
beintfram
(1)
Døme
ha eit fritt blikk
;
føre eit fritt språk
;
det rådde ein fri tone i laget
;
vere fri av seg
;
får eg vere så fri å …
brukt som
adverb
dette meiner eg fritt
;
snakke fritt ut
som har (mellombels) fritak frå arbeid, skule eller andre plikter
;
friteken,
unnateken
Døme
ta seg fri frå skulen
;
ha fri frå jobben
;
eg vil be meg fri
;
sleppe fri frå militæret
som unngår
;
som er spart for
;
kvitt
(
3
III
, 1)
Døme
gå fri all sut
;
fri for angst
;
bli fri sjukdomen
ikkje skyldig
eller
innblanda
;
jamfør
frikjenne
Døme
kjenne nokon fri
;
dømme nokon fri
som er utan
;
tom
(1)
Døme
vere fri for mat
;
det er fritt for mus no
;
boka er fri for humor
som etterledd i ord som
alkoholfri
feberfri
feilfri
isfri
rentefri
brukt som etterledd i
samansetningar
: utan fare for
;
trygg, sikker
til dømes
dirkefri
frostfri
krympefri
rustfri
gratis
Døme
fri kost og losji
;
fri skyss
brukt som adverb
få boka fritt tilsend
i
fysikk
og kjemi: som ikkje er bunden til noko
;
ikkje i sambinding
Døme
frie elektron
;
fri energi
Faste uttrykk
det er ikkje fritt for
ein kan ikkje nekte for
det er ikkje fritt for at det breier seg ein viss skepsis
frie hender
full handlefridom
ho fekk frie hender til å lage ein ny radioserie
fritt fall
fall som ikkje blir hindra av mekanisk motstand
rask og kraftig nedgang i verdi, prestisje
eller liknande
verdsøkonomien var i fritt fall
gå fri
sleppe straff
;
sleppe unna
ha ryggen fri
vere sikra mot kritikk og åtak fordi ein handla etter reglane eller på andre måtar har gardert seg
vere sikra mot fysisk angrep bakfrå
i det fri
utandørs
frukost i det fri
ikkje vere fri for
måtte vedgå at nokon er eller gjer det som er nemnt
han er ikkje fri for å vere tjuvaktig
Artikkelside
vald
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vald
Tyding og bruk
kontroll over
;
makt
(1)
;
herredøme
(2)
Døme
han har dei i sitt vald
;
dei gav seg eventyret i vald
mark som ein rår over
;
eigedom med jakt-
eller
fiskerettar
Døme
jakta føregår i fleire vald
som etterledd i ord som
elgvald
Faste uttrykk
dra fanden i vald
fare langt bort
dra pokker i vald
dra langt av garde
;
forsvinne
;
dra fanden i vald
Artikkelside
tåkke
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
tå
(
2
II)
Tyding og bruk
berr mark
;
tå
(
2
II)
,
tåe
Døme
køyre på tåkka
Artikkelside
tåen
adjektiv
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
tå
(
2
II)
Tyding og bruk
om mark: snøfri,
berr
;
ufrosen,
tint
,
telefri
Døme
tåen jord
;
no er det tåe
Artikkelside
tåe
substantiv
hankjønn eller hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tå
(
2
II)
, berr mark
;
berr flekk
Døme
køyre på tåa
Artikkelside
1
2
3
…
15
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
15
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100