Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
80 treff

Bokmålsordboka 34 oppslagsord

vankant

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; av van-

Betydning og bruk

  1. rundet eller ikke renskåret kant;
    side med bark på skurlast
  2. skurlast med vankant
    Eksempel
    • vankant og kvist
Artikkelside

bryte

verb

Opphav

norrønt brjóta

Betydning og bruk

  1. få til å briste med bøying og trykk;
    rive av;
    slite løs;
    Eksempel
    • bryte en bit av brødet;
    • bryte lin
  2. arbeide opp;
    få fram;
    Eksempel
    • bryte malm;
    • bryte jord
  3. om sjø: komme som brenninger (2
    Eksempel
    • bølgene bryter mot land;
    • sjøen brøt over skjærene
  4. Eksempel
    • moloen bryter bølgene
  5. drive med bryting (3)
    Eksempel
    • han skal bryte i 85-kilosklassen
  6. få til å avvike fra noe
    Eksempel
    • linsen bryter lysstrålene
  7. få noe til å stanse;
    gjøre slutt på noe
    Eksempel
    • bryte med det bestående;
    • den tiltalte bryter tausheten;
    • telefonsamtalen ble brutt;
    • favoritten brøt løpet
  8. la være å oppfylle eller etterkomme
    Eksempel
    • bryte helgefreden;
    • vennen brøt til slutt løftet;
    • bryte loven;
    • bryte en avtale;
    • hun har brutt en regel
  9. Eksempel
    • bryte koden

Faste uttrykk

  • bryte av
    1. knekke eller brekke av
      • bryte av en kvist
    2. avbryte
      • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
  • bryte fram
    komme til syne
    • dagen var i ferd med å bryte fram
  • bryte gjennom
    1. komme fram;
      bli synlig
      • sola var i ferd med å bryte gjennom skylaget
    2. slå igjennom;
      bli berømt
      • han brøt gjennom med særegne sanger
  • bryte håndbak
    utføre styrkeprøve der det gjelder å presse motstanderens håndbak i bordplata
  • bryte inn
    avbryte
    • hun brøt inn i samtalen
  • bryte løs
    begynne plutselig og voldsomt
    • uværet brøt løs
  • bryte med
    1. se bort fra;
      ignorere
      • bryte med god forvaltningspraksis
    2. slutte å ha forbindelse med noe eller noen;
      avslutte et vennskap eller kjærlighetsforhold
      • han valgte å bryte med gjengmiljøet
  • bryte ned
    1. rive over ende
      • de hadde brutt ned gjerdet
    2. løse opp
      • bryte ned fett
    3. svekke, ødelegge
      • bryte ned motstanden
  • bryte opp
    1. åpne med makt
      • bryte opp en dør
    2. dra av sted
      • han brøt opp fra hjembygda
  • bryte over tvert
    brått avslutte noe og dra
    • han brøt over tvert med familien
  • bryte på
    snakke (et språk) med aksent
    • han brøt på amerikansk
  • bryte sammen
    1. gå i stykker;
      briste
      • tribunen brøt sammen under vekten
    2. uttrykke sterke følelser
      • hun brøt sammen i latter
    3. bli avbrutt
      • forhandlingen har brutt sammen;
      • all kommunikasjon brøt sammen under uværet
  • bryte seg fram
    trenge seg fram med makt
    • bryte seg fram i det politiske landskapet
  • bryte seg gjennom
    trenge gjennom
    • bryte seg gjennom politisperringer
  • bryte seg inn
    ta seg ulovlig inn ved å ødelegge lås eller lignende
    • bryte seg inn i leiligheten
  • bryte ut
    1. gi uttrykk for følelser
      • de brøt ut i latter
    2. bli synlig;
      gjøre seg gjeldende
      • eksemen bryter ut;
      • det brøt ut streik
    3. komme seg ut av
      • bryte ut av ekteskapet
Artikkelside

tornekvist

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

kvist med spisse torner på
Artikkelside

stratt, stratte

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

stilk eller kvist uten blad eller løv
Artikkelside

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Betydning og bruk

  1. lite rotskudd fra tre;
  2. håndredskap til å spinne med, laget av en kjegleformet trestav med en tung skive i den ene enden
    Eksempel
    • spinne på tein
Artikkelside

bryte av

Betydning og bruk

Se: bryte
  1. knekke eller brekke av
    Eksempel
    • bryte av en kvist
  2. avbryte
    Eksempel
    • TV-serien blir brutt av når spenningen er på topp
Artikkelside

palme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt palmi; av latin palma ‘håndflate’, på grunn av bladenes form

Betydning og bruk

  1. treaktig plante med ugrenete stamme og store blader i vifteform i toppen;
    Palmae
  2. plante som minner om en palme (1, 1), for eksempel yuccapalme
  3. kvist eller blad av palme (1, 1),

Faste uttrykk

  • stå med palmer i hendene
    være seierherre;
    triumfere, få ære
Artikkelside

morgenkvist

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kvist

Faste uttrykk

  • på morgenkvisten
    om morgenen
Artikkelside

hank

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt hǫnk, hanki

Betydning og bruk

  1. håndtak på gryte, kopp og lignende
    Eksempel
    • slå hanken av mugga;
    • en kopp uten hank
  2. ring, kvist eller lignende til å træ noe inn på

Faste uttrykk

  • ta hånd i hanke med
    gripe regulerende inn i noe;
    ta affære
    • de forsøker å ta hånd i hanke med livene sine
Artikkelside

gren 1, grein 2

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt grein

Betydning og bruk

  1. del av et tre som vokser ut fra stammen;
    grov kvist
    Eksempel
    • treets grener
  2. noe som minner om en gren (1, 1);
    noe som grener seg ut
    Eksempel
    • den ene grenen på geviret;
    • en gren av elva
  3. sidelinje av en slekt;
    jamfør slektsgren
    Eksempel
    • i vår gren av slekta
  4. undergruppe eller område innenfor vitenskap, sport, språk eller lignende
    Eksempel
    • en gren av matematikken

Faste uttrykk

  • på den grønne gren
    i en god økonomisk situasjon
  • sage over grenen en selv sitter på
    ødelegge noe som er nødvendig eller nyttig for en selv
Artikkelside

Nynorskordboka 46 oppslagsord

vankant

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av van-

Tyding og bruk

  1. runda eller ikkje reinskoren kant;
    side med bork på skurdlast
  2. skurdlast med vankant (1)
    Døme
    • vankant og kvist
Artikkelside

vånd 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vǫndr; av vinde (2

Tyding og bruk

tynn stengel, kvist, kjepp eller liknande
Artikkelside

gnag

substantiv inkjekjønn

Opphav

av gnage

Tyding og bruk

  1. det å gnage;
    det at noko gneg
    Døme
    • gnag på einer, osp, rogn og anna;
    • mas og gnag
  2. noko å gnage på, særleg skav, kvist eller liknande brukt til dyrefôr
Artikkelside

bere 3

bera

verb
kløyvd infinitiv: bera

Opphav

norrønt bera

Tyding og bruk

  1. halde (noko) oppe (og føre det med seg)
    Døme
    • bere noko i handa;
    • dei ber mjølsekker;
    • ho sleit og bar tungt;
    • bere eit barn til dåpen;
    • bere fram gåver;
    • kome berande på store famner med kvist
  2. føre, halde (særleg ein kroppsdel på ein viss måte)
    Døme
    • bere hovudet høgt
  3. ha (klesplagg, våpen, merke og liknande) på seg;
    gå med, ha (merke, namn og liknande);
    vere prega av
    Døme
    • bere sløyfe;
    • han ber kniv;
    • bere merke av noko;
    • dei bar merke etter torturen
  4. ha i hugen;
    hyse
    Døme
    • bere vyrdnad for nokon;
    • du må ikkje bere hat til meg;
    • dei bar på store planar
  5. halde (seg) oppe (på plass, i stilling);
    tole trykket eller tyngda av noko;
    gå vel
    Døme
    • isen bar ikkje;
    • dette kan aldri bere
  6. halde oppe, i verksemd
    Døme
    • bøndene bar kulturen i bygdene;
    • bere oppe ein tradisjon
  7. ha liggjande på seg, lide under
    Døme
    • bere skulda for noko
  8. tole, halde ut, greie
    Døme
    • det skal god rygg til å bere gode dagar;
    • bere på ei sorg
  9. fø;
    Døme
    • kua skal bere i haust
  10. stemne, gå, føre i ei viss lei
    Døme
    • vegen ber oppetter;
    • eldhugen bar saka fram

Faste uttrykk

  • bere laus/laust
    byrje
    • no ber det laus/laust med uvêr
  • bere barn under beltet
    vere gravid
  • bere bod om
    varsle (3)
    • bere bod om lysare tider
  • bere frukt
    òg i overført tyding: gje resultat
  • bere i seg
    innehalde
  • bere over med
    ha tolmod med (nokon)
  • bere på bygda
    fortelje vidare (særleg til uvedkomande)
  • bere seg
    1. jamre, klage seg (for noko)
      • ho skreik og bar seg
    2. svare, løne seg
      • forretninga ber seg godt
  • bere seg åt
    oppføre seg, te seg;
    fare åt
    • bere seg merkeleg åt
  • bere til
    hende, gå til
  • det får bere eller breste
    det får gå som det går
  • så vidt båten bar
    òg i overført tyding: så vidt noko gjekk
Artikkelside

tornekvist

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kvist med spisse tornar på
Artikkelside

stratt

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stiv kvist utan lauv;
stilk, stubb
Artikkelside

tein 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt teinn

Tyding og bruk

  1. lite rotskot frå tre;
  2. handreiskap til å spinne med, laga av ein kjegleforma trestav med ei tung skive i den eine enden
    Døme
    • spinne på tein
Artikkelside

tannar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tannari, tannarr

Tyding og bruk

liten (tørr)kvist;
trestikke
Artikkelside

palme 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt palmi; av latin palma ‘handflate’, på grunn av forma til blada

Tyding og bruk

  1. trevoren plante med ugreina stamme og store blad i vifteform i toppen;
    Palmae
  2. plante som liknar på ein palme (1, 1), til dømes yuccapalme
  3. kvist eller blad av palme (1, 1)

Faste uttrykk

  • stå med palmar i hendene
    vere sigerherre;
    triumfere, få ære
Artikkelside

morgonkvist

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør kvist

Faste uttrykk

  • på morgonkvisten
    om morgonen
Artikkelside