Bokmålsordboka
vankant
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vankant | vankanten | vankanter | vankantene |
Opphav
fra lavtysk; av van-Betydning og bruk
rundet (og barket) kant, side på skurlast
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en vankant | vankanten | vankanter | vankantene |