Avansert søk

Enkelt søk

Bokmålsordboka 268 oppslagsord

styrte

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

rase, strømme eller falle nedover uten styring
Eksempel
- elva styrtet utfor stupet;
- skiløperne styrtet utfor en skrent;
- passasjerfly styrtet;
- tårnet styrtet sammen
få noe eller noen til å falle sammen eller falle ned;
støte, tømme, kaste ned
Eksempel
- styrte noe i avgrunnen;
- styrte lasset i fyllinga
drikke noe raskt
Eksempel
- styrte ned et glass vann;
- hun styrtet en øl på åtte sekunder
bevege seg i høy fart;
fare (2, 3), storme (3)
Eksempel
- styrte på dør
i overført betydning: begynne å gjøre noe uten planlegging;
kaste seg inn/ut i
Eksempel
- styrte seg ut i dristige spekulasjoner
i overført betydning: få noen ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
felle (3, 3)
Eksempel
- styrte regjeringen;
- svindleren styrtet dem alle i ulykken
kollapse eller dø;
stupe (3)
Eksempel
- kua styrtet på båsen

Faste uttrykk

styrte om
falle om
styrte om på gata

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Betydning og bruk

brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra innsiden mot utsiden
Eksempel
- gå ut av huset;
- se ut av vinduet;
- kom deg ut!
- bryte seg ut av fengsel;
- bli kastet ut;
- slå ut vannet i glasset;
- ta noe ut av kjøleskapet;
- komme seg ut av vannet;
- rope ut mot gata;
- få giften ut av kroppen;
- ta bestikk ut av skuffen;
- finne en vei ut;
- pakke ut en presang
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  kikke ut vinduet;
  smette ut bakveien
brukt for å uttrykke bevegelse eller retning fra et (sentralt) opphavssted
Eksempel
- reise ut av landet;
- ta toget ut av byen;
- grenene vokser ut fra stammen;
- reise ut på landet;
- flytte ut av leiligheten;
- sende ut brev;
- drive ut på havet
brukt for å uttrykke at noe gjøres større, lengre eller fyldigere
Eksempel
- deigen eser ut;
- sy ut kjolen;
- strekke ut armene;
- brette ut et ark;
- bygge ut huset;
- arrangementet trekker ut
brukt for å uttrykke at en gir fra seg (råderett over) noe
Eksempel
- låne ut penger;
- dele ut løpesedler;
- bli nødt til å punge ut;
- leie ut en bil
brukt for uttrykke at noe fullføres eller gjøres til det er slutt
Eksempel
- lese ut boka;
- sove ut etter nattevakt;
- slite seg ut;
- fylle ut et skjema;
- drikke ut glasset;
- holde ut påkjenningene;
- stå løpet ut;
- ruste ut et skip;
- hale ut tiden
- brukt som preposisjon:
  bli værende ut året;
  bli hjemme ut dagen
brukt for å uttrykke at noe blir borte eller til ingenting
Eksempel
- dø ut;
- blåse ut lyset;
- tiden rant ut;
- bålet brant ut;
- flere ord har falt ut av teksten;
- vannet har tørket ut
brukt for å uttrykke at noe gjøres eller hender i utstrakt grad
Eksempel
- tisse seg ut;
- skitne ut klærne;
- snakke ut om problemene sine;
- slite ut klærne;
- dumme seg ut;
- drite seg ut
brukt for å uttrykke at noe gjelder det ytre
Eksempel
- det ser rart ut;
- ta seg godt ut
brukt for å uttrykke at noe tas (bort) eller velges fra en mengde, en samling, et materiale, et forråd eller en gruppe
Eksempel
- ta ut penger;
- velge ut en kandidat;
- melde seg ut av laget;
- plukke ut varer;
- skille seg ut i klassen;
- se seg ut noen nye klær;
- spilleren ble byttet ut;
- varen er gått ut av sortimentet;
- laget er slått ut av cupen
brukt for å uttrykke bevegelse fra hjemmet
Eksempel
- blir du med en tur ut?
- ta en liten tur ut;
- gå ut og leke;
- jeg trenger å komme meg mer ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykke bevegelse til utested eller fest;
jamfør ute (5)
Eksempel
- skal du ut i kveld?
- vi tenkte oss ut på byen etterpå
brukt for å uttrykke bevegelse til et avgrenset bestemmelsessted
Eksempel
- gå ut på balkongen;
- legge ut på havet;
- liste seg ut på gulvet;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på veien;
- snike seg ut på badet;
- ambulansen rykket ut til ulykkesstedet
brukt for å uttrykke at noe blir kjent for flere eller for offentligheten
Eksempel
- gi ut en bok;
- komme ut som homofil;
- gå ut med navnet til offeret;
- ikke ville ut med noe;
- nå ut med budskapet;
- legge ut noe på nettet;
- legge ut om skilsmissen sin;
- opplysningene har blitt lekket ut;
- buse ut med svaret
brukt for å uttrykke at en viss tid har forløpt siden noe begynte
Eksempel
- sovne tre minutter ut i filmen;
- skal vi si at vi snakkes noen dager ut i neste uke?
- det første målet kom fjorten minutter ut i kampen
brukt for å uttrykke skifte til en ny tilstand, tilværelse eller situasjon
Eksempel
- kaste seg ut i noe nytt;
- bli tvunget ut i arbeidsløshet;
- gå ut i permisjon

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge, bestandig
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikke være gyldig lenger;
  overskride, utløpe
  fristen går ut på mandag;
  avtalen gikk ut i fjor
2. dra til utested
  jeg går som oftest ut i helgene
gå ut og inn hos
være stadig gjest hos (noen)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
komme ut av det
miste sammenhengen;
miste tråden
skuespilleren kom helt ut av det i første akt
legge seg ut
legge på seg
ligge rett ut
ligge helt utstrakt
måtte ut med
måtte betale
de måtte ut med et høyt beløp;
kommunen må ut med mange millioner for å renovere opp skolen
ut av
brukt for å uttrykke følge eller resultat
det kom ikke noe godt ut av den stadige krangelen;
gjøre det beste ut av situasjonen
ut fra
brukt for å uttrykke at noe tjener som grunnlag for en tolkning, vurdering eller lignende;
med utgangspunkt i
ut fra det jeg vet, bør det ikke bli noe problem;
handle ut fra egeninteresse
ut med
brukt for å uttrykke at noe skal fjernes, erstattes eller tas ut av bruk
i morgen er det ut med alt rasket i boden;
ut med det gamle og inn med det nye;
ut med dere!
vite verken ut eller inn
ikke se noen utvei

Artikkelside

rope

verb

Opphav

trolig fra tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Betydning og bruk

bruke sterk stemme;

skrike, kalle

Eksempel

rope hurra;
rope på noen;
de ropte raskt om hjelp;
læreren roper opp alle navnene på alle i klassen;
resultatene ble ropt ut over høyttaleranlegget

brukt som adjektiv:
- med ropende stemme;
- bli møtt av ropende demonstranter

Faste uttrykk

rope på elgen
kaste opp;
spy (2, 1)
rope på noe
be om noe, gjøre krav på noe;
kreve (1), forlange
rope på høyere lønn
som man roper i skogen, får man svar
en får den behandlingen en har gjort seg fortjent til

Artikkelside

reflektere

verb

Opphav

fra latin ‘bøye tilbake’

Betydning og bruk

kaste tilbake (lys og andre bølger)
Eksempel
- reflektere solstråler
- brukt som adjektiv:
  huset har mange reflekterende flater
i overført betydning: være et uttrykk for;
gjenspeile
Eksempel
- uttalelsen reflekterer ikke den faktiske holdningen hans;
- prisen reflekterte ikke kvaliteten på produktet
tenke over;
grunne (4, overveie;
jamfør reflektert
Eksempel
- reflektere over utviklingen

Artikkelside

vammel

adjektiv

Opphav

beslektet med norrønt váma ‘kvalme’ og latin vomere ‘kaste opp’

Betydning og bruk

som gir kvalme;
ekkel (1), kvalmende, søtlig
Eksempel
- en vammel smak
i overført betydning: som vekker avsky;
motbydelig
Eksempel
- vamle talemåter

Artikkelside

kjøre

verb

Opphav

norrønt keyra

Betydning og bruk

styre kjøretøy, maskin eller lignende
Eksempel
- lære å kjøre bil;
- kjøre gravemaskin;
- kjøre hundespann;
- kjøre utfor veien;
- de kjører snøskuteren til hytta;
- skipperen kjørte båten langsomt inn i havna
frakte eller skysse med et kjøretøy
Eksempel
- kjøre tømmer;
- kan du kjøre meg hjem?
om kjøretøy: være i fart;
gå (6), trafikkere (1)
Eksempel
- bussen kjører hver dag
reise eller forflytte seg med et kjøretøy
Eksempel
- kjøre forbi;
- kjøre med toget;
- skal vi kjøre eller gå?
- vi kjørte ti mil den dagen
holde i gang;
drive (3, 4)
Eksempel
- smelteverket kjører tre skift;
- kjøre på for fullt
sette i gang;
gjennomføre
Eksempel
- kjøre en film;
- operativsystemet gjør det mulig å kjøre programmer på maskinen;
- de kjører forestillingen annenhver uke
renne (3, 2), ake (2)
Eksempel
- kjøre slalåm;
- kjøre på rattkjelke
støte (1), stikke (2, 1)
Eksempel
- kjøre kniven i noe;
- kjøre noe fast
skubbe (1), kaste (2, 1)
Eksempel
- kjøre noen på hodet ut

Faste uttrykk

kjøre hardt
1. presse en motor opp i høy ytelse
2. drive noen hardt;
  oppdra
kjøre i seg
sluke mat eller drikke
kjøre inn
1. ta i bruk noe nytt og få det til å fungere;
  jamfør innkjøring (3)
  kjøre inn den nye bilen
2. hente inn et forsprang;
  nå igjen
  hun kjørte inn en annen skiløper i utforkjøringen;
  kjøre inn igjen en forsinkelse
kjøre noe i grøfta
ødelegge noe;
vanstyre
de kjørte bedriften i grøfta
kjøre opp
1. gjøre vei kjørbar;
  brøyte
  de kjørte opp veien før påske
2. ta sertifikat
kjøre over
ta luven fra;
valse over/ned
kjøre seg fast
bli stående, ikke komme lenger;
komme opp i store vanskeligheter
komme ut å kjøre
komme ut i vansker

Artikkelside

steine

verb

Betydning og bruk

kaste stein på, særlig for å straffe, jage eller drepe;

jamfør steining

Eksempel

bli steinet til døde

brukt som adjektiv:
- den steinede kvinnen

Artikkelside

staving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

det å stave (2
Eksempel
- korrekt staving av navn
del av ord som er bygd opp av en kjerne (vokal eller stavelsesbærende konsonant) med eventuelle andre lyder foran eller bak seg;
stavelse (1)
Eksempel
- ordet ‘kaste’ består av stavingene ‘kas’ og ‘te’

Artikkelside

vindu

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt vindauga, opprinnelig ‘vindøye, lufthull’

Betydning og bruk

åpning i vegg eller tak på bygning, kjøretøy eller lignende
Eksempel
- et hus med store vinduer;
- det trekker fra vinduet;
- se ut av vinduet;
- sette seg på en plass med vindu;
- høre fuglekvitter utenfor vinduet
- - bakvindu
  - bilvindu
  - butikkvindu
  - utstillingsvindu
karm (1) fylt med glass (1) som er festet i et vindu (1);
rute (1, 2)
Eksempel
- åpne vinduet;
- sitte lent mot vinduet;
- knuse vinduet;
- det er en sprekk i vinduet
noe som ligner et vindu (1)
Eksempel
- vindu på konvolutt;
- vindu på måleinstrument
avgrenset rute på skjerm som inneholder grensesnittet til et dataprogram
Eksempel
- åpne et nytt vindu i nettleseren;
- ha mange vinduer åpne;
- jobbe i flere vinduer samtidig
tidsavgrenset mulighet eller åpning;
tidsvindu
Eksempel
- vi har bare et kort vindu der forholdene ligger til rette;
- utøveren har et kort vindu til å prestere

Faste uttrykk

kaste penger ut av vinduet
bruke penger til ingen nytte

Artikkelside

snøfreser

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

motordrevet redskap til å kaste snø til side fra vei eller lignende med

Artikkelside

Nynorskordboka 293 oppslagsord

vond

adjektiv

Opphav

norrønt vándr, vóndr

Tyding og bruk

plagsam, pinefull, skadeleg;
jamfør vondt
Døme
- vond smak;
- det var vondt å miste barnet;
- ryggen er vorten vondare den siste tida;
- den vondaste dagen i mitt liv
- brukt som adverb:
  lukte vondt;
  au, det gjer vondt;
  det var ikkje vondt meint
vanskeleg, innvikla, problematisk
Døme
- kome opp i ein vond situasjon
sint
Døme
- ho vart vond på meg
vondskapsfull
Døme
- bli lurt av ein vond mann
- brukt som substantiv:
  striden mellom det gode og det vonde
brukt som substantiv: trolldom
Døme
- kaste vondt på folk

Faste uttrykk

det ein ikkje veit, har ein ikkje vondt av
det ein ikkje har kjennskap til, blir ein ikkje plaga av
det vonde auget
blikk som seiest ha kraft til å skade menneske eller dyr
bli råka av det vonde auget
gammal vane er vond å vende
det er vanskeleg å leggje av seg ein innarbeidd vane
gjere vondt verre
gjere noko negativt enda dårlegare
ha vondt av
tykkje synd i
ha vondt for
ha problem med
eg har vondt for å hugse enkeltsaker
ta det vonde med det gode
gjere det beste ut av ein vanskeleg situasjon
vonde tunger
folk som sladrar og vil sverte ein

Artikkelside

styrte

styrta

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

falle, rase eller strøyme nedover utan styring
Døme
- flyet styrta i havet;
- elva styrta utfor stupet;
- tårnet styrta saman
få noko til å falle saman, falle nedover eller renne nedover;
tømme, slå ut med fart
Døme
- styrte lasset i fyllinga;
- styrte noko i avgrunnen
drikke noko raskt
Døme
- styrte ned eit glas vatn;
- han styrta ein øl
flytte seg i høg fart;
fare (2, 3), storme (3)
Døme
- han styrtar på dør
i overført tyding: begynne å gjere noko utan planlegging;
kaste seg ut/inn i
Døme
- styrte seg ut i dristige spekulasjonar
i overført tyding: få nokon ut av balanse, ut av posisjon eller i vanry;
felle (3, 3)
Døme
- styrte regjeringa;
- svindlaren styrta dei alle i ulykka
kollapse eller døy;
stupe (3)
Døme
- kua styrta på båsen;
- han gjekk til han styrta

Faste uttrykk

styrte om
falle om
styrte om på gata

Artikkelside

blekke 2

blekka

verb

Opphav

truleg nylaging av blake

Tyding og bruk

guste, blåse lint
råke med slag eller kast;
daske til;
kaste (på)

Artikkelside

ut

adverb

Opphav

norrønt út

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå innsida mot utsida
Døme
- gå ut av huset;
- bryte seg ut av fengselet;
- pirke ut ei flis;
- tømme ut vatnet;
- sjå ut av vindauget;
- snu vranga ut;
- døra slår ut;
- finne ein veg ut;
- ta jakka ut av skapet;
- pakke ut ei gåve
- brukt som preposisjon:
  gå ut døra;
  glo ut vindauget;
  snike seg ut bakdøra
brukt for å uttrykkje rørsle eller retning frå ein (sentral) opphavsstad
Døme
- reise ut av landet;
- det veks ut greiner frå stamma;
- flytte ut frå heimen;
- sende ut brev;
- drive ut på havet;
- reise ut på landet
brukt for å uttrykkje at noko blir større, lengre eller fyldigare
Døme
- breie seg ut;
- sy ut buksa;
- strekkje ut armane;
- byggje ut huset;
- foredraget dreg ut
brukt for å uttrykkje at ein gjev frå seg (råderett over) noko
Døme
- låne ut pengar;
- dele ut arv;
- punge ut;
- leige ut ein bil
brukt for å uttrykkje at noko blir fullført eller gjort til det er slutt
Døme
- lese ut boka;
- kvile ut etter helga;
- drikke ut glaset;
- fylle ut eit skjema;
- slite ut kleda;
- møtet varte dagen ut;
- halde ut
- brukt som preposisjon:
  bli verande ut året;
  bli heime ut dagen
brukt for å uttrykkje at noko blir borte eller til inkjes
Døme
- slokne ut;
- døy ut;
- blåse ut lyset;
- vatnet tørka ut
brukt for å uttrykkje at noko skjer i utstrekt grad
Døme
- tisse seg ut;
- snakke ut om problema sine;
- slite ut kleda;
- dumme seg ut
brukt for å uttrykkje at noko gjeld det ytre
Døme
- dette tek seg godt ut;
- han seg godt ut
brukt for å uttrykkje at noko blir teke (bort) frå ei mengd, eit forråd, eit materiale, ei samling eller ein krins
Døme
- plukke ut varer;
- skjere ut figurar i tre;
- velje ut ein kandidat;
- skilje seg ut i klassa;
- bryte ut av eit miljø;
- melde seg ut av laget;
- bli slått ut av turneringa;
- byte ut gardinene
brukt for å uttrykkje rørsle frå heimen
Døme
- skal vi ta ein tur ut?
- gå ut og leike;
- det tok tid å kome seg ut;
- dra ut for å fiske
brukt for å uttrykkje rørsle til utestad eller fest;
jamfør ute (5)
Døme
- skal de ut i kveld?
- i morgon har eg tenkt meg ut
brukt for å uttrykkje rørsle til eit avgrensa mål
Døme
- gå ut på balkongen;
- leggje ut på havet;
- liste seg ut på gangen;
- forsvinne ut i skogen;
- svinge ut på vegen
brukt for å uttrykkje at noko blir kjent for fleire eller for allmenta
Døme
- gi ut ei bok;
- kome ut som homofil;
- gå ut med namnet til offeret;
- ikkje ville ut med noko;
- nå ut med bodskapen;
- leggje ut noko på nettet;
- leggje ut om privatlivet sitt
brukt for å uttrykkje at ei viss tid har gått sidan noko byrja
Døme
- kom lenger ut i veka;
- det lid ut på dagen;
- sovne tre minutt ut i føredraget;
- det første målet kom allereie to minutt ut i kampen
brukt for å uttrykkje skifte til ein ny tilstand eller situasjon
Døme
- gå ut i permisjon;
- kaste seg ut i noko nytt

Faste uttrykk

dag ut og dag inn
svært lenge;
støtt
fullt ut
aldeles, fullstendig
gå ut
1. ikkje vere gyldig lenger;
  overskride
  fristen går ut i neste veke;
  avtala gjekk ut for ei stund sidan
2. dra til utestad
  har du planar om å gå ut på byen i kveld?
gå ut og inn hos
vere stadig gjest hos (nokon)
kjenne ut og inn
ha svært god kjennskap til
kome ut av det
miste samanhengen;
miste tråden
midt i talen kom han ut av det
leggje seg ut
leggje på seg
liggje rett ut
vere utstrekt; utmødd; hjelpelaus (på grunn av sjukdom)
måtte ut med
måtte betale
dei måtte ut med ein stor sum for å reparere bilen
ut av
brukt for å uttrykkje følgje eller resultat
få mykje ut av lite;
gjere det beste ut av situasjonen;
det kjem ikkje noko godt ut av krangling
ut frå
brukt for å uttrykkje at noko tener som grunnlag for ei tolking, vurdering eller liknande;
med utgangspunkt i
ut frå kva eg veit, kjem ho i kveld;
handle ut frå si eiga interesse
ut med
brukt for å uttrykkje at noko skal bli fjerna, erstatta eller teke ut av bruk
vi må ut med dei gamle maskinene;
i morgon er det ut med skrotet i bua;
ut med dykk!
vite korkje ut eller inn
ikkje sjå nokon utveg

Artikkelside

rope

ropa

verb

Opphav

truleg frå tysk; jamfør norrønt hrópa ‘baktale’

Tyding og bruk

bruke sterk røyst;

skrike, kalle

Døme

rope hurra;
rope på nokon;
eg høyrer nokon som roper om hjelp;
læraren ropte opp namna på alle i klassa;
resultata var ropt ut over høgtalaranlegget

brukt som adjektiv:
- med ropande røyst;
- møte ropande demonstrantar

Faste uttrykk

rope på elgen
kaste opp;
spy (2, 1)
rope på noko
be om noko, gjere krav på noko;
krevje (1), forlange
rope på høgare løn
som ein roper i skogen, får ein svar
ein blir så mykje påakta som ein fortener

Artikkelside

reflektere

reflektera

verb

Opphav

frå latin ‘bøye tilbake’

Tyding og bruk

kaste tilbake (lys og andre bølgjer)
Døme
- ei blank flate reflekterer meir lys enn ei matt flate
- brukt som adjektiv:
  huset har store, reflekterande flater
i overført tyding: vere eit uttrykk for;
spegle
Døme
- hendinga reflekterer eit generelt problem i samfunnet;
- prisen reflekterte dårleg kva kvailtet produktet har
tenkje over;
grunde;
jamfør reflektert
Døme
- reflektere over livet

Artikkelside

vammel

adjektiv

Opphav

samanheng med norrønt váma ‘kvalme’ og latin vomere ‘kaste opp’

Tyding og bruk

som gjev kvalme;
ekkel (1), kvalmande, søtleg
Døme
- ein vammel smak
i overført tyding: som vekkjer avsky;
motbydeleg
Døme
- vamle talemåtar

Artikkelside

sjå 2

verb

Opphav

norrønt sjá; jamfør sett (

Tyding og bruk

oppfatte med auga;
oppdage, leggje merke til, bli var
Døme
- eg ser ikkje utan briller;
- kan du sjå hunden der borte?
- brått såg eg noko på vegen framfor meg;
- ho såg seg sjølv i spegelen;
- eg har ikkje sett nokon
vende blikket mot;
kike (1, stire
Døme
- sjå der, no regnar det;
- dei ser ein film;
- har du sett intervjuet i avisa?
- ho såg gjennom vindauget
forstå (1), skjøne;
innsjå
Døme
- han kunne ikkje sjå problemet;
- ho er rik, kan du vel sjå;
- der ser du korleis det går;
- så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
få lære eller oppleve, erfare;
finne (5, 1), oppdage;
kome fram til
Døme
- vi får sjå korleis det går;
- denne fuglen er noko vi sjeldan ser her;
- vi ser heimbyen vår på ein annan måte no;
- eg skjønar ikkje kva du ser i henne;
- du skal sjå det går nok bra
leggje positivt merke til;
vise forståing for, anerkjenne (3)
Døme
- leiaren var flink til å sjå dei tilsette;
- ho følte at mannen hennar verkeleg såg henne;
- ein god lærar ser elevane sine
vilje (2, 1), ynskje (1);
føretrekkje
Døme
- eg ser helst at du går;
- dei såg helst at ingen sette opp telt på marka
vere saman med;
treffe (1), møte
Døme
- dei såg kvarandre ofte;
- når skal du sjå han igjen?
betrakte eller døme frå ein bestemd synsvinkel
Døme
- stort sett er folk hyggelege;
- samla sett er resultata betre i år;
- han ser alltid ting på sin eigen måte;
- isolert sett har endringa ikkje store konsekvensar;
- han såg seg sjølv som ein helt;
- generelt sett er laget betre i år
tenkje etter, fundere
Døme
- la meg sjå, det er femten år sidan i år

Faste uttrykk

ikkje sjå ut
vere fæl å sjå på
huset ser ikkje ut etter brannen;
rommet ditt ser ikkje ut
sjå bort/vekk frå
ikkje ta omsyn til;
ikkje rekne med;
ignorere
vi kan ikkje sjå bort frå det økonomiske aspektet;
sett vekk frå hovudstaden, kva er den viktigaste byen i landet?
sett bort frå far, kven kjem i bryllaupet?
sjå an
vurdere noko ei tid føre ein tek ei avgjerd;
tenkje nærmare over;
avvente
vi ser an situasjonen;
vi såg det an nokre dagar;
dei såg tida litt an før dei bestemte seg;
lat oss sjå vêret an først;
vi må sjå an folka våre
sjå etter
1. passe på nokon eller noko
  eg ser etter tinga hans medan han er vekke;
  ho ser etter tantebarna sine i helga
2. leite etter nokon eller noko
  eg ser etter fjernkontrollen;
  vi såg etter sopp
sjå for seg
førestille seg;
kalle fram i medvitet
han ser for seg eit stort flott hus;
eg såg andletet ditt for meg i draume
sjå fram til
gle seg til, vente på noko
ho ser fram til å samarbeide med dei
sjå gjennom
lese fort (i ei bok eller eit dokument)
sjå innom nokon
besøke nokon (kort);
slå av ein prat
ho såg innom meg på laurdag
sjå ned på nokon
kjenne seg betre enn nokon;
forakte
ho ser ned på alle som ikkje har same utdanning som henne
sjå opp
ver merksam;
pass på!
sjå opp!
sjå opp for takras;
du må sjå opp for lause trådar
sjå opp til
setje høgt;
beundre, dyrke (2, 4)
sjå over
kontrollere noko
kan du sjå over rekneskapen?
sjå på
1. granske, undersøke;
  vurdere
  advokaten skal sjå på saka;
  dette er noko vi må sjå nøye på
2. kaste eit blikk på;
  ta i augesyn
  vil du vere med å sjå på det nye huset vårt?
  han såg så vidt på henne
sjå seg nøydd/tvinga til
måtte gjere noko
regjeringa såg seg nøydd til å gå av;
dei såg seg tvinga til å forlate hus og heim
sjå seg om/omkring/rundt
1. leite etter noko eller nokon
  dei ser seg om etter ein ny stad å bu;
  ho ser seg omkring etter brillene
2. kike rundt seg
  dei ser seg om på det nye kontoret
3. reise rundt
  han vil sjå seg litt rundt i landet
sjå seg råd/i stand til
kunne eller ha høve til å gjere noko
i år ser vi oss råd til ein skikkeleg ferie;
eg ser meg ikkje i stand til å gå på jobb i dag
sjå seg føre
gå varsamt;
passe seg
sjå deg godt føre før du kryssar vegen
sjå seg ut
velje ut
ho har sett seg ut ein ny sofa
sjå til
1. passe på;
  ha tilsyn med, syte for
  eg ser til dyra;
  du må sjå til at gjestene får mat
2. ta fatt på;
  setje i gang med
  no får vi sjå til å byrje arbeidet
sjå ut
ha ein bestemd framtoning;
framstå (2)
han ser flott ut i den dressen;
du ser friskare ut i dag;
det ser ut som vi kan dra no
sjå ut som/til
1. gje inntrykk av;
  likne
  han ser ut som ein liten engel;
  ho ser ut til å more seg
2. gje grunn til å tru at noko vil skje
  det ser ut som det blir sol i morgon
vere … å sjå til
framstå på ein gjeven måte
han var flott å sjå til;
ho var verkeleg bedrøveleg å sjå til

Artikkelside

peng, penge

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt pen(in)gr, frå vestgermansk

Tyding og bruk

mynt (1) (eller pengesetel)
Døme
- mora gav ungen ein peng
i fleirtal: myntar eller setlar brukte som verdimål og betalingsmiddel
Døme
- norske pengar;
- ha pengar i lommeboka
i fleirtal: verdi som pengesetlar og myntar har;
pengesum;
kapital (1, 1)
Døme
- tene pengar;
- leggje seg opp pengar;
- ha pengar i banken;
- dei lånte pengar til bil

Faste uttrykk

ein billig penge
ein liten pengesum
det var mange bøker til sals for ein billig penge
for alle pengane
brukt for å uttrykkje intensitet og entusiasme
moro for alle pengane;
stå på for alle pengane
friske pengar
pengar frå ei ny kjelde
det kom ingen friske pengar til vegbygging
ha pengar mellom hendene
ha pengar ein kan bruke
kaste pengar ut av vindauget
bruke pengar til inga nytte
reine ord for pengane
klar tale;
sanninga
store pengar
mykje pengar;
stor forteneste
tene store pengar;
dei tapte store pengar
svarte pengar
skattepliktige pengar som ein lèt vere å betale skatt for

Artikkelside

mynt

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mynt, gjennom gammalengelsk og lågtysk; frå latin moneta ‘mynt(verkstad)'

Tyding og bruk

stempla metallstykke som blir brukt til betaling
Døme
- samle på myntar;
- prege mynt
- - einkronemynt
  - gullmynt
side av ein mynt (1) som viser verdien;
motsett krone (1, 11)
valuta;
peng, kontant (1
Døme
- gangbar mynt;
- betale med klingande mynt;
- vere fri for mynt;
- norsk mynt
stad der dei lagar myntar

Faste uttrykk

gje att med same mynt
gje att med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
gje svar på tiltale
kaste mynt og krone
avgjere noko ved å kaste eit pengestykke og sjå kva for ei side som blir liggjande opp
slå mynt på
tene på eller ha fordel av noko
partiet prøvde å slå mynt på tragedien for å sikre seg fleire veljarar
svare med same mynt
svare med dei same midla som blir brukte mot ein sjølv;
gje svar på tiltale

Artikkelside

Resultater per side: