Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
9 treff

Bokmålsordboka 3 oppslagsord

transe 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, fra gammelfransk transir ‘dø’; opphavlig latin transire ‘gå over’, av trans ‘over, hinsides’ og ire ‘gå’

Betydning og bruk

tilstand der bevisstheten er mer eller mindre nedsatt, framkalt av suggesjon, ekstatiske ritualer, rusmidler eller lignende
Eksempel
  • gå inn i en dyp transe;
  • blikket hennes var tomt, som om hun var i transe
Artikkelside

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av nynorsk ire ‘angre, grue for’

Betydning og bruk

uro, urolig iver, engstelse
Eksempel
  • kjenne en ir i seg
Artikkelside

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

fra italiensk eller latin , av verb på -ere, -ire

Betydning og bruk

Artikkelside

Nynorskordboka 6 oppslagsord

transe 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk, frå gammalfransk transir ‘døy’; opphavleg latin transire, av trans ‘bortanfor, over’ og ire ‘gå’

Tyding og bruk

tilstand der medvitet er meir eller mindre nedsett, framkalt av suggesjon, ekstatiske ritual, rusmiddel eller liknande
Døme
  • gå i djup transe;
  • han var som i transe
Artikkelside

vestmann

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør norrønt vestanmaðr ‘mann vestafrå’ og vestmaðr ‘vestmann’, det vil seie ire

Tyding og bruk

  1. person vestanifrå;
  2. vestlandsk målmann (opphavleg frå Vestmannalaget)
  3. i norrøn tid: ire (1
Artikkelside

ir

substantiv hankjønn

Opphav

av ire (2; truleg påverka av hir

Tyding og bruk

otte, uro i hugen
Døme
  • ho hadde ein vond ir i seg
Artikkelside

ire 2

ira

verb

Opphav

norrønt iðra ‘gjere angerfull, angre’

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ire på noko;
    • han irte seg mest i hel etterpå
  2. grue for noko;
    tenkje, lure på
    Døme
    • han irte på det – hadde ikkje hug til det
Artikkelside

iren

adjektiv

Opphav

jamfør ire (2 og ir

Tyding og bruk

  1. Døme
    • mora vart så iren for det sjuke barnet
Artikkelside

-itt 3

substantiv hankjønn

Opphav

frå italiensk eller latin , av verb på -are, -ere, -ire

Tyding og bruk

Artikkelside