Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
105 treff
Bokmålsordboka
52
oppslagsord
vekkelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å bli mer intens i tro eller oppfatning
;
omvendelse
Eksempel
det gikk en religiøs
vekkelse
over byene
;
en politisk
vekkelse
;
den haugianske vekkelsen
;
store vekkelser gikk over landet
Artikkelside
dyp
2
II
,
djup
2
II
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
djúpr
Betydning og bruk
som rekker langt nedover
eller
innover
;
som har bunnen langt nede fra overflaten
eller
langt inne
Eksempel
sjøen er 80 favner
dyp
;
deponering av CO
2
på
dypt
vann
;
en dyp dal
;
et
dypt
sår
brukt som
adverb
:
bukke og neie dypt
i overført betydning:
tung
,
alvorlig
,
sterk
,
intens
Eksempel
lokalsamfunnet er i
dyp
sorg
;
dette tar vi på dypeste alvor
;
gjøre et
dypt
inntrykk
brukt som
adverb
:
jeg er dypt uenig i hva du sier
;
se en
dypt
inn i øynene
;
være
dypt
ulykkelig
;
såre noen
dypt
;
være
dypt
religiøs
som ligger lavt på toneskalaen
;
mørk
Eksempel
en
dyp
tone
mørk
,
tett
,
intens
Eksempel
dyp
stillhet
;
dypt
mørke
brukt som adverb:
den har en dypt rød farge
skjult, underliggende
;
vanskelig å fatte
Eksempel
den var
dyp
!
et
dypt
svar
;
et
dypt
blikk
;
livets
dypere
spørsmål
dypsindig
Eksempel
gå i
dype
tanker
;
være en
dyp
natur
Faste uttrykk
på dypt vann
uten ordentlig greie på det en driver med eller snakker om
;
ille ute
;
som innebærer risiko
;
på tynn is
vi kaster oss ut på dypt vann, men noen garanti for at vi lykkes, kan vi ikke gi
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
harðr
Betydning og bruk
om stoff eller legeme: som ikke så lett gir etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til forskjell fra
bløt
(
2
II
, 2)
og
myk
(1)
Eksempel
hard
som stein
;
hardt
metall
;
snøen var blitt
hard
;
en
hard
seng
;
ha hard avføring
;
en
hard
knute
;
vi trenger et hardere materiale
kraftig, intens, vanskelig, slitsom
Eksempel
et
hardt
angrep
;
hard
konkurranse
;
hardt
arbeid
;
sette noen på en
hard
prøve
;
harde tak
brukt som adverb
båtene støtte hardt mot hverandre
;
vestlandet er hardest rammet av uværet
som ikke tar hensyn til eller gir etter for andre
;
streng, urokkelig, stri, uvennlig
Eksempel
han har et hardt hjerte
;
gjøre seg
hard
og nekte
;
få en
hard
medfart
brukt som adverb
le
hardt
og hånlig
;
politiet tar hardt på slike lovbrudd
som i liten grad viser eller lar seg påvirke av følelser
;
som tåler mye
Eksempel
en kald og hard person
om kår, tilstand og lignende: tung, tøff, utfordrende
Eksempel
leve under
harde
kår
;
harde
vilkår
;
en
hard
skjebne
;
det blir en hard vinter
;
det er ventet hardt vær
;
harde fakta
brukt som adverb
bli
hardt
prøvet
;
være
hardt
medtatt av sykdom
som tydelig bryter med en annen tilstand
;
skarp
Eksempel
en hard sving
;
en hvitfarge gir en hard kontrast mot mørke farger
Faste uttrykk
den harde kjerne
de mest sentrale personer i lag, parti eller lignende
en hard nøtt å knekke
en vanskelig oppgave
gjøre seg hard
(forberede seg på å) stå imot noe farlig, vanskelig eller ubehagelig
gå hardt for seg
foregå på en voldsom måte
gå hardt ut
komme med kraftig kritikk
opposisjonen gikk hardt ut i denne saken
;
hun går hardt ut mot justisministeren
hard valuta
sterkt etterspurt valuta
noe som er ettertraktet
brennevin var hard valuta under krigen
harde bud
vanskelige forhold
det var harde bud på den tiden
harde konsonanter
ustemte
konsonanter
;
til forskjell fra
bløte konsonanter
p, t og k er harde konsonanter
harde trafikanter
bilister
;
til forskjell fra
myke trafikanter
hardt vann
kalkholdig vann
holde hardt
være vanskelig
;
lykkes bare så vidt
det skal holde hardt å bli ferdig før fristen
i hardt vær
i vanskeligheter på grunn av press, angrep
eller lignende
han er i hardt vær etter avsløringene
;
oljeindustrien er ute i hardt vær
med hard hånd
på en brutal måte
styre med hard hånd
på/for harde livet
så fort eller mye en kan
;
alt en orker, av all makt
vi jobber på harde livet for å bli ferdige
;
hun skrev for harde livet
sette hardt mot hardt
gjengjelde angrep eller lignende med like harde midler som motstanderen
;
gi igjen med samme mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sterkr
Betydning og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Eksempel
være
sterk
i armene
;
en sterk mann
;
bilen har
sterk
motor
;
du er sterkere enn meg
;
hun er sterkest i beina
som tåler mye, varer lenge
;
solid, holdbar
Eksempel
en
sterk
kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Eksempel
en
sterk
stat
;
opposisjonen er
sterk
fast
(3)
Eksempel
ha en
sterk
vilje
;
være
sterk
i troen
;
ha en sterk vilje
med stor innvirkning
;
handlekraftig
Eksempel
hun er regjeringens sterke kvinne
drastisk
,
krass
Eksempel
bruke
sterke
midler
;
sterke
ord
heftig
(1)
,
voldsom
(2)
Eksempel
være i
sterk
sinnsbevegelse
;
komme i
sterk
fart
;
stå i sterk kontrast til hverandre
;
filmen har en del sterke scener
kraftig, intens
Eksempel
en sterk lyd
;
sterk
varme
brukt som adverb:
det regnet
sterkt
;
ha
sterkt
blå øyne
;
prisene er sterkt nedsatt
;
føle sterkt for noe
flink, god
Eksempel
være sterk i regning
;
en
sterk
løper
;
gå et
sterkt
løp
med kraftig smak, lukt eller virkning
Eksempel
sterk kaffe
;
sterkt
brennevin
i grammatikk: uten ending i grunnform eller bøyning
;
til forskjell fra
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøyning
om verb i germanske språk: bøyning uten tillagt endelse i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavelsen
;
jamfør
svak bøyning
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøyning
sterk side
god egenskap
scenografien er en sterk side ved forestillingen
;
kommunikasjon er ikke vår sterkeste side
sterke saker
alkohol eller andre rusmidler
noe som vekker oppsikt eller er sjokkerende
seks mål på bortebane er sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som danner preteritum uten bøyningsendelse, ofte med vokalendring i rotstavingen
;
til forskjell fra
svake verb
'grine' og 'bite' er eksempler på sterke verb
Artikkelside
hot
,
hott
adjektiv
Vis bøyning
Betydning og bruk
særs populær
;
moderne,
trendy
Eksempel
hva er hot akkurat nå?
vårens hotteste reisemål
særs tiltrekkende
;
sexy
Eksempel
et skikkelig hot antrekk
;
de hotteste mannekroppene i filmverdenen
om mat: kraftig krydret,
sterk
(10)
Eksempel
kjøttboller i hot tomatsaus
om musikk: pågående og intens
Eksempel
storbandet spilte drivende hot jazz
Artikkelside
anspent
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
av
anspenne
Betydning og bruk
nervøs
,
oppspilt
,
oppmerksom
,
intens
Eksempel
en anspent stemning
brukt som
adverb
:
lytte
anspent
Artikkelside
sperreild
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
intens, vedvarende
ild
(3)
for å hindre framrykkende fiende
Artikkelside
si seks
Betydning og bruk
Se:
seks
være svært kraftig eller intens
Eksempel
hun fikk et slag så det sa seks
;
en krise som sier seks
være svært bra
Eksempel
en prestasjon som sa seks
;
bandet spilte så det sa seks
Artikkelside
seks
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
sex
Betydning og bruk
grunntallet 6
Eksempel
være
seks
år
;
seks
meter lang
;
klokka var mellom
seks
og sju
karakteren 6, som er den beste karakter i ungdomsskolen og den videregående skolen
Eksempel
få 6 i matematikk
Faste uttrykk
si seks
være svært kraftig eller intens
hun fikk et slag så det sa seks
;
en krise som sier seks
være svært bra
en prestasjon som sa seks
;
bandet spilte så det sa seks
Artikkelside
stanksopp
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
stank
Betydning og bruk
sopp
(1)
med form som en fallos og en intens kvalmende lukt, som vokser i skog og parker nord til Trøndelag
;
Phallus impudicus
Artikkelside
Nynorskordboka
53
oppslagsord
vekking
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
vekkje
(
2
II
, 1)
nokon frå søvn
;
det å få nokon til å vakne
Døme
ha ansvaret for vekkinga om morgonen
det å bli meir intens i tru eller oppfatning
;
omvending
(2)
Døme
det gjekk ei religiøs vekking over bygdene
;
store vekkingar gjekk over landet
;
islamsk vekking
;
ei personleg vekking
;
ei politisk vekking
Artikkelside
hard
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
harðr
Tyding og bruk
om stoff eller lekam: som ikkje så lett gjev etter for trykk
;
fast, tett, stiv, uelastisk
;
til skilnad frå
blaut
(2)
og
mjuk
(1)
Døme
hard som stein
;
hardt metall
;
hardt brød
;
fjellbjørka er hard i veden
;
ei hard seng
;
ha hard avføring
;
ein hard knute
;
du treng eit hardare materiale
kraftig, intens, vanskeleg, slitsam
Døme
eit hardt slag
;
eit hardt åtak
;
bli sett på ei hard prøve
;
det er hard konkurranse om plassane
;
oppussing er hardt arbeid
;
få ein hard medfart
;
harde tak
brukt som adverb
arbeide hardt
;
støyte staven hardt mot golvet
;
nordkysten er hardast ramma av stormen
som ikkje tek omsyn til eller gjev etter for andre
;
streng, urokkeleg, stri, uvenleg
Døme
ha eit hardt sinn
;
motta hard kritikk
;
han var hard med barna
brukt som adverb
le hardt og hånleg
som i lita grad viser eller let seg påverke av kjensler
;
som toler mykje
Døme
vere hard i hugen
;
ei hard dame
om kår, tilstand og liknande: tung, tøff, utfordrande
Døme
harde kår
;
ein hard lagnad
;
harde vilkår
;
det vart ein hard vinter
brukt som adverb
bli hardt prøvd
;
vere hardt medteken av sjukdom
;
sitje hardt i det
som tydeleg bryt med ein annan tilstand
;
skarp
Døme
ein hard sving
;
dei nye retningslinjene står i hard kontrast til dei gamle
Faste uttrykk
den harde kjernen
dei mest sentrale personane i lag, parti eller liknande
ei hard nøtt å knekkje
ei vanskeleg oppgåve
gjere seg hard
(førebu seg på å) stå imot noko farleg, vanskeleg eller ubehageleg
gå hardt for seg
gå føre seg på ein hardhendt måte
gå hardt ut
kome med sterk kritikk
dei gjekk hardt ut etter etter å ha sett seg leie på vedtaket
;
partiet gjekk hardt ut mot forslaget
halde hardt
vere vanskeleg
;
lykkast berre så vidt
det skal halde hardt å bli ferdig før fristen
hard valuta
sterkt etterspurd valuta
noko som er ettertrakta
brennevin var hard valuta under krigen
harde bod
vanskelege tilhøve
der var harde bod i trettiåra
harde konsonantar
ustemde
konsonantar
;
til skilnad frå
blaute konsonantar
p, t og k er harde konsonantar
harde trafikantar
bilistar
;
til skilnad frå
mjuke trafikantar
hardt vatn
kalkhaldig vatn
i hardt vêr
i vanskar
på grunn av
press, åtak
eller liknande
oppdrettsnæringa er i hardt vêr
;
ho har vore i hardt vêr etter publiseringa på Facebook
med hard hand
på ein brutal måte
uvedkomande vart jaga bort med hard hand
på/for harde livet
så fort eller mykje ein kan
;
alt ein orkar
;
av all makt
dei trente på harde livet før konkurransen
;
vi jobbar for harde livet
setje hardt mot hardt
svare på åtak eller liknande med like harde middel som motstandaren
;
gje att med same mynt
ta hardt i
overdrive
(2)
Artikkelside
sterk
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
sterkr
Tyding og bruk
som har stor kraft
;
kraftig
(1)
Døme
vere sterk i kroppen
;
ein sterk mann
;
bilen har sterk motor
;
høgrearmen er mykje sterkare enn venstrearmen
;
den svarte hesten er sterkast
som toler mykje, varer lenge
;
solid, varig
Døme
ein sterk kjetting
;
sterke sko
mektig
(1)
Døme
ein sterk stat
;
opposisjonen er sterk
fast
(3)
Døme
vere sterk i trua
;
ha ein sterk vilje
med stor innverknad
;
handlekraftig
Døme
han vil vere den sterke mannen i regjeringa
drastisk
,
krass
Døme
bruke sterke ord
;
bruke sterke middel
heftig
(1)
,
overhendig
(1)
Døme
vere i sterk sinnsrørsle
;
filmen hadde mange sterke scener
intens, kraftig
Døme
sterk lyd
;
sterk varme
;
sterk storm
brukt som adverb:
føle sterkt for noko
;
det regna sterkt
;
ha sterkt blå auge
;
prisane er sterkt nedsette
flink, god
Døme
vere sterk i rekning
;
eit felt med mange sterke løparar
;
gå eit sterkt løp
med kraftig lukt, smak eller verknad
Døme
sterk kaffi
;
sterkt brennevin
i grammatikk: utan ending i grunnform eller bøying
;
til skilnad frå
svak
(9)
Faste uttrykk
sterk bøying
om verb i germanske språk: bøying utan tillagd ending i preteritum, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
jamfør
linn bøying
og
svak bøying
verb som ‘grine’ og ‘bite’ har sterk bøying
sterk side
god eigenskap
viljen til å hjelpe dei som er i naud, er ei sterk side ved folk
;
kommunikasjon er ikkje den sterkaste sida deira
sterke saker
alkohol eller andre rusmiddel
noko som vekkjer oppsikt eller er sjokkerande
vald og brotsverk er ofte sterke saker
sterke verb
i germanske språk: verb som dannar preteritum utan bøyingsending, ofte med vokalendring i rotstavinga
;
til skilnad frå
linne verb
'grine' og 'bite' er døme på sterke verb
Artikkelside
seie seks
Tyding og bruk
Sjå:
seks
vere svært kraftig eller intens
Døme
ballen traff han så det sa seks
;
dei jobba så det sa seks
;
dette er krise som seier seks
vere svært bra
Døme
eit vitnemål som seier seks
;
ho kunne svare for seg så det sa seks
Artikkelside
seks
determinativ
kvantor
Vis bøying
Opphav
norrønt
sex
Tyding og bruk
grunntalet 6
Døme
vere seks år
;
seks meter lang
;
klokka var mellom seks og sju
skulekarakteren 6, som er den beste karakteren i ungdomsskulen og den vidaregåande skulen
Døme
få 6 i matematikk
Faste uttrykk
seie seks
vere svært kraftig eller intens
ballen traff han så det sa seks
;
dei jobba så det sa seks
;
dette er krise som seier seks
vere svært bra
eit vitnemål som seier seks
;
ho kunne svare for seg så det sa seks
Artikkelside
stanksopp
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
sopp
(1)
med form som ein fallos og ein intens kvalmande lukt, som veks i skog og parkar nord til Trøndelag
;
Phallus impudicus
Artikkelside
teppebombing
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
tett og intens bombing av eit område
Artikkelside
tankeverksemd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å bruke tankane
Døme
problemet krev mykje tankeverksemd
;
det pågjekk intens tankeverksemd i eksamenssalen
Artikkelside
spaning
2
II
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å spile eller strekkje ut
;
det å
spane
(
2
II)
intens interesse eller iver
;
spenning
(
1
I
, 3)
Artikkelside
djup
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
djúpr
Tyding og bruk
som rekk langt nedetter
eller
innetter
;
som har botnen langt nede frå overflata eller langt inne
Døme
eit djupt vatn
;
sjøen er 80 famnar djup
;
ein djup dal
;
eit djupt sår
brukt som adverb
grave djupt
;
skipet ligg djupt i sjøen
i overført tyding:
tung
,
sterk
,
hard
,
stor
Døme
familien er i djup sorg
;
noko ein må ta på djupaste alvor
;
historia gjorde eit djupt inntrykk
brukt som adverb
ser kvarandre djupt inn i auga
;
orda såra henne djupt
;
vere djupt religiøs
som ligg lågt på toneskalaen
;
mørk
(3)
Døme
ei djup røyst
mørk
;
tett
;
intens
Døme
djupt mørker
brukt som adverb
djupt blå
vanskeleg (å fatte)
;
løynd, underliggjande
Døme
eit djupt blikk
;
eit djupt svar
;
den gåta er for djup for meg
;
ha ei djupare meining
djuptenkt
,
djupsindig
Døme
gå i djupe tankar
;
vere ein djup natur
Faste uttrykk
på djupt vatn
utan ordentleg greie på det ein driv med
eller
snakkar om
;
ille ute
;
som inneber risiko
;
på tynn is
vi kasta han eigenleg ut på djupt vatn utan å vite om han ville klare det
Artikkelside
1
2
3
4
5
6
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
4
5
6
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100