Bokmålsordboka
anspenne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å anspenne | anspenner | anspente | har anspent | anspenn! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| anspent + substantiv | anspent + substantiv | den/det anspente + substantiv | anspente + substantiv | anspennende |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
Eksempel
- anspenne oppmerksomheten sin;
- anspenne sansene sine;
- hun anspente seg til det ytterste