Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillinger
Kontakt oss
NB
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Enkelt søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøyde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjoner
konjunksjoner
subjunksjoner
interjeksjoner
Nullstill
Listevisning
Om avansert søk
597 treff
Bokmålsordboka
336
oppslagsord
Fortuna
egennavn
Opphav
av
latin
fortuna
‘slumpehell, skjebne’
;
også
navnet
til skjebnesgudinnen
Fortuna
Faste uttrykk
fru Fortuna
skjebnen
,
lykken
keeperen fikk hjelp av fru
Fortuna
;
fru Fortuna stod ikke på hans side
Artikkelside
tårn
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
turn
,
gjennom
lavtysk
,
fra
latin
turris
;
av
gresk
tyrris
Betydning og bruk
høyreist og forholdsvis smalt byggverk
;
høy og smal (øvre) del av av byggverk
Eksempel
nyte utsikten fra tårnet
;
tårnet er over 50 meter høyt
;
et slott med tårn og vollgrav
som etterledd i ord som
fyrtårn
kirketårn
utsiktstårn
vakttårn
sjakkbrikke som ligner et
tårn
(1)
noe som minner om et tårn
;
høy haug
Eksempel
et tårn av panner og tallerkener
;
tårnet av papirer på pulten hans
Artikkelside
tåre
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
opprinnelig flertall av
tår
Betydning og bruk
dråpe av væske som skilles ut av tårekjertelen, og som renner fra øyet ved sinnsbevegelser, smerte eller påkjenninger
Eksempel
øynene hans ble fylt av
tårer
;
hun så på det med
tårer
i øynene
;
han felte mange
tårer
på grunn av henne
;
hun fikk
tårer
i øynene av medlidenhet
;
han lo så
tårene
trillet
;
de ble rørt til
tårer
over all hjelpsomheten
fuksia
(1)
Faste uttrykk
felle tårer over
sørge over
;
gråte
mange felte tårer over brannen
gråte sine modige tårer
gråte inderlig
spare tårene
ikke gråte uten grunn
ta til tårene
begynne å gråte
hun er lettrørt og tar ofte til tårene
tørre tårer
simulert sorg
;
jamfør
krokodilletåre
være oppløst i tårer
være preget av langvarig gråt
;
være
forgrått
barnet var fullstendig oppløst i tårer
Artikkelside
vokse i munnen
Betydning og bruk
om mat: være umulig å tygge eller svelge fordi maten byr en imot, eller fordi en er opprørt
;
Se:
vokse
Eksempel
det tørre brødet vokste i munnen hans
Artikkelside
vokse
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
vaxa
Betydning og bruk
om mennesker og dyr: øke i lengde, høyde, omfang
og lignende
;
bli større
Eksempel
jenta har vokst ti cm på ett år
;
lammene
vokser
og trives
;
håret
vokser
ut igjen
bli mer erfaren, moden eller reflektert
;
utvikle seg
Eksempel
hun vokste med ansvaret
;
han vokste mye på å flytte til utlandet
om plante:
gro
(2)
;
finnes
(1)
,
trives
(2)
Eksempel
gulrota
vokser
best i sandjord
;
eika
vokser
ikke nordafjells
øke i mengde, tall, styrke
eller lignende
;
stige
(
2
II
, 3)
Eksempel
elva
vokser
;
medlemstallet
vokser
til nye høyder
;
hun kjente sinnet vokse
Faste uttrykk
ikke vokse på trær
være sjelden
slike talenter vokser ikke på trær
vokse av seg
utvikle seg vekk fra sykdom, svakhet
og lignende
fordi en blir eldre eller modnere
han vokste av seg allergiene
;
vi håper de vokser av seg disse nykkene
vokse fra hverandre
utvikle seg i hver sin retning
vokse fra seg
ikke bli høyere eller større
;
ikke vokse lenger
vokse i munnen
om mat: være umulig å tygge eller svelge fordi maten byr en imot, eller fordi en er opprørt
det tørre brødet vokste i munnen hans
vokse med oppgaven
bli dyktigere etter hvert som oppgavene blir vanskeligere
studentene vokste med oppgavene
vokse opp
nå voksen alder
de fikk fem barn, men bare tre av dem vokste opp
;
hun vokste opp i innlandet
være vant til fra barndommen
da jeg vokste opp, spiste vi grøt hver lørdag
;
hun er vokst opp omgitt av bohemer
vokse over hodet
bli for omfattende eller vanskelig
oppgavene vokser over hodet på meg
;
problemene vokste dem over hodet
vokse til
om person: bli eldre
;
bli større
ungene vokser til
bli dekket med vegetasjon
;
gro igjen/til
vokse ut av
bli for stor til klesplagg
og lignende
han har vokst ut av vinterklærne sine
ikke ha stor nok plass
butikken har vokst ut av lokalene sine
Artikkelside
ungdomsopprør
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
protestbevegelse blant ungdom mot det bestående samfunn
;
jamfør
studentopprør
Eksempel
ungdomsopprørene på 60-tallet
;
ungdomsopprør og radikale strømninger
opprør en ungdom gjør mot foreldre eller andre autoriteter
Eksempel
musikksmaken er en del ungdomsopprøret hans
;
å studere juss var nok en slags ungdomsopprør
Artikkelside
ungdomsdrøm
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
plan
eller
ønske for framtiden en har i ungdomstiden
Eksempel
få ungdomsdrømmen sin oppfylt
;
det hadde vært hans
ungdomsdrøm
å få være med i et rockeband
Artikkelside
ungdom
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å være ung
Eksempel
ha
ungdommens
friskhet
tidsrom da en er ung
Eksempel
det skjedde i hans
ungdom
ung person
Eksempel
være så spenstig som en
ungdom
;
møte to ungdommer
brukt som samlebetegnelse for unge mennesker
Eksempel
et tilbud til barn og ungdom
;
ungdommen samlet seg utenfor kjøpesenteret
;
reiserabatt for
ungdom
under 26 år
Artikkelside
underlag
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
underste av flere
lag
(1)
Eksempel
bruke klister som
underlag
for voks på skiene
grunn
(
1
I
, 6)
,
fundament
(1)
(til å stå eller ferdes på)
Eksempel
underlaget
sviktet
;
på glatt underlag
grunnlag
,
forutsetning
(1)
Eksempel
forskningsresultatene gav bedre
underlag
for hans teorier
Artikkelside
en
2
II
,
én
determinativ
kvantor
Vis bøyning
Opphav
norrønt
einn, ein, eitt
Betydning og bruk
grunntallet 1
;
det første tallet i tallrekken
Eksempel
en og en er to
;
ikke én torde gripe inn
;
det fins mer enn én måte å gjøre det på
;
én etter én
;
ikke en av tusen
;
kan jeg få én kake til?
ett av to
;
ett er sikkert
Faste uttrykk
alt i ett
stadig
han så bak seg alt i ett
samling av flere opplysninger, funksjoner eller lignende
i denne læreboka finner du alt i ett om dette emnet
bli nummer én
bli best
;
vinne
en eller annen
noe eller noen
;
en viss
på en eller annen måte
;
gi boka til en eller annen
;
på et eller annet sted
en og annen
noen (få)
et og annet
mangt, ymse
de skjønte et og annet
;
vi har et og annet å snakke om
ett å gjøre
én utvei eller løsning som må velges
de har ett å gjøre
;
her er det bare ett å gjøre
gå i ett
flyte sammen
gå i ett med omgivelsene
holde på uten stans
kjeften hans går i ett
hver en
hver enkelt i en større mengde
;
enhver
, alle
nyt hver en dag
;
det finnes risiko i hver en sak
;
jeg lyttet til hvert et ord
;
hver en får mene det han vil
hver og en
både den ene og den andre
;
alle
i ett kjør
uten stans
det har gått i ett kjør i hele dag
i ett og alt
fullstendig, på alle måter
vi to er enige i ett og alt
i ett vekk
stadig
komme ut på ett
være hipp som happ
med en gang
straks
med ett
plutselig
på en, to, tre
svært fort
;
på et øyeblikk
være ferdig på en, to, tre
;
det er ikke gjort på en, to, tre
under ett
samlet
det var en jevn kamp sett under ett
Artikkelside
Nynorskordboka
261
oppslagsord
fanden
1
I
substantiv
ubøyeleg
Opphav
truleg av
frisisk
fannen
‘freistar’
Tyding og bruk
personifikasjon av det vonde
;
i bunden form eintal: Guds motstandar, Djevelen
Døme
han frykta verken Gud eller Fanden
brukt i
banning
;
faen
(
1
I
, 1)
,
fan
(
2
II)
Døme
fanden ta dykk!
sjå for fanden til å kome deg vekk herifrå!
Faste uttrykk
dra fanden i vald
fare langt bort
fanden er laus
alt går gale
fanden og hans oldemor
alle vonde krefter
fanden veit
kven veit
;
det er uvisst
fanden veit kor han er blitt av
før fanden har fått sko på
svært tidleg på dagen
gje fanden veslefingeren
gje litt etter
måle fanden på veggen
gje ein (altfor) negativ skildring stoda eller framtida
som fanden les Bibelen
på ein vrang og vondsinna måte eller på ein måte som er til fordel for ein sjølv
Artikkelside
i vegen
Tyding og bruk
Sjå:
veg
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
Døme
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
Døme
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
Døme
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
Artikkelside
veg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
vegr
Tyding og bruk
(tillaga) smal strekning i landskapet der ein kan gå, sykle og køyre
;
ferdselsåre
;
forkorta
v.
Døme
byggje veg
;
offentleg veg
;
krysse vegen
;
vegen mellom Bergen og Voss
;
byggjefelt med veg, vatn og kloakk
som etterledd i ord som
bygdeveg
gangveg
køyreveg
landsveg
riksveg
køyrebane
,
til skilnad frå
fortau, vegskulder
eller liknande
Døme
gå over vegen
;
hjorten hoppa rett ut i vegen
laga eller rydda opning eller passasje
Døme
brøyte seg veg til baren
;
løvetanna sprengjer seg veg gjennom asfalten
;
av vegen!
rute eller strekning frå ein stad til ein annan
;
retning
(1)
,
lei
(
1
I
, 2)
Døme
det er trafikk berre éin veg i denne gata
;
ta same vegen
;
finne rette vegen
;
leggje vegen om postkontoret
som etterledd i ord som
heimveg
skuleveg
lengd
(1)
,
strekning
(2)
;
avstand
(1)
Døme
ha lang veg heim
rørsle eller gang mot eit mål
;
reise
Døme
det bar i veg
;
vi er på veg heim
;
følgje eit stykke på veg
i
overført tyding
: forløp eller måte å handle på for å nå eit mål
;
retning
(2)
Døme
gå vegen om departementet med ei sak
;
vegen til varig fred
;
nye vegar i politikken
brukt som etterledd i samansetningar som uttrykkjer måte eller stil
;
i ord som
kledeveg
og
matveg
brukt som etterledd i samansetningar om gang eller kanal i levande organismar
;
i ord som
luftveg
(1)
og
urinveg
Faste uttrykk
alle vegar fører til Rom
det er mange måtar å nå eit mål på
berre tida og vegen
ikkje meir tid enn ein treng for til å kome fram eller rekke det som skal gjerast
skal vi rekke fristen, har vi berre tida og vegen
gjere/lage veg i vellinga
gjere noko raskt og effektivt
;
få ting unna
gå i veg med
starte på
;
begynne med
gå i veg med store og kostesame prosjekt
gå sin veg
gå vekk
gå sine eigne vegar
vere sjølvstendig
gå vegen
gå slik ein ynskjer
;
lukkast
alt går vegen for fotballaget no
i veg
av garde
;
av stad
dei la i veg
;
dei tok i veg
utan stopp
;
uhemma
ho skreiv i veg
;
han snakka i veg, utan stopp
i vegen
på ein stad som stengjer eller er til hinder for noko eller nokon
barna var i vegen uansett kvar han snudde seg
;
fattigdomen står i vegen for utvikling
;
slepet på kjolen er i vegen
brukt for å uttrykke vanskar, utfordringar
eller liknande
sjukdomen kom i vegen for draumane hans
;
alt arbeidet kjem i vegen for familielivet
brukt for å uttrykke at noko er gale eller eit problem
det er noko i vegen med bilen, han vil ikkje starte
;
kva er i vegen med deg?
det er ikkje noko i vegen med rytmesansen hans
ikkje gå av vegen for
ikkje ha noko mot å gjere noko
;
ikkje ha motførestillingar mot noko
han går ikkje av vegen for å tuske til seg noko ekstra
;
ho går ikkje av vegen for å engasjere seg
ikkje kome nokon veg
stå fast
;
mislukkast
ikkje vere av vegen
ha noko for seg
;
vere bra
det er ikkje av vegen med litt samarbeid
leggje hindringar i vegen
skape
problem
;
skape
motstand
(1)
leggje hindringar i vegen for byutviklinga
;
regelverket la mange hindringar i vegen for prosjektet
på god veg
i ferd med å bli
ho er på god veg til å bli ein av våre beste diktarar
på lang veg
på stor avstand
;
i stor omkrets
;
på langan lei
ho høyrde festen på lang veg
på veg
på ferd
;
på reise til
kor er du på veg?
han var på veg til skulen da eg ringde
i ferd med (å gjere eller bli) noko
paret er på veg til å skilje lag
;
eg var på veg til å slå av lyset
;
ho er på veg til å bli frisk
brukt for å uttrykkje kor langt ei kvinne er komen i svangerskapen
ho er fem månadar på veg
;
kor langt på veg er du?
rydde av vegen
drepe nokon
diktatoren rydda dei politiske motstandarane av vegen
fjerne heilt
alle usemjene er rydda av vegen
;
testamentet rydda all tvil av vegen
skaffe til vegar
få tak i
skaffe til vegar kapital
ta på veg
bli sint
;
fare opp
ikkje ta slik på veg for småting
vegs ende
slutten, målet
kome til vegs ende
;
verksemda er ved vegs ende
Artikkelside
bane
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
bani
Tyding og bruk
det å døy (etter drap)
Døme
Olav den heilage fekk banen sin på Stiklestad
noko(n) som valdar døden for nokon andre
;
jamfør
banemann
(
2
II)
Døme
rusmisbruk vart banen hans
Artikkelside
ungdomsopprør
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
protestar frå ungdom mot samfunnet og dei styrande
;
jamfør
studentopprør
Døme
det store ungdomsopprøra på 60-talet
opprør ein ungdom gjer mot foreldre eller andre autoritetar
Døme
ungdomsopprøret mitt var å nekte å sjå fotball
;
hanekammen hans er nok berre ein del av ungdomsopprøret
Artikkelside
ferd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
ferð
;
samanheng
med
fare
(
2
II)
Tyding og bruk
reise
(
1
I)
,
tur
(
1
I)
,
ekspedisjon
Døme
byferd
;
granskingsferd
;
måneferd
;
gjere ei ferd
;
lykke på ferda!
gang
,
fart
,
rørsle
,
verksemd
Døme
gje seg, ta i ferd med
–
byrje med
;
reven har vore på ferd(e)
–
har vore ute, har fare (og gjort gale)
;
kva er på ferde?
–
kva står på?, kva har hendt?, kva gjeld det?
det er fare
(el.
noko gale) på ferd(e)
;
det er mykje på ferd(e
) (
til stell)
–
noko uvanleg (stort, lite, fælt e l)
åtferd
,
framferd
,
lag
,
måte
(
1
I)
;
manér,
fakte
,
strek
Døme
hans milde ferd
;
vere høvisk i all si ferd
;
kva er dette for ferd(er)!
fare med fante-, galne-, gape-, røvar-, toske-, tull-ferd(er)
(dyre)spor
Døme
ferder etter bjørn
følgje
(
2
II)
,
flokk
Døme
brudeferd
;
gravølsferd
bør
(
3
III)
,
forde
(
1
I)
Døme
ei ferd med vatn
Faste uttrykk
fare siste ferda
bli ført til grava
vere i ferd med
vere i gang med, drive med, skulle til (å gjere)
arbeidsmarknaden er i ferd med å bli for stram
;
departementet er i ferd med å utarbeide reglar
;
tida er i ferd med å endre seg
Artikkelside
undersått
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
opphavleg
‘ein som sit under’
Tyding og bruk
person som er underordna ein leiar eller herskar
Døme
kongen og undersåttane hans
;
han marknadsfører seg som ein svært lojal undersått
i fleirtal: brukt
skjemtande
om føtene
Døme
slitne undersåttar
Artikkelside
konge
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
konungr
Tyding og bruk
mannleg statsoverhovud i eit monarki
;
hovding i ættesamfunn
Døme
Hans Majestet Kongen
;
bli konge etter far sin
;
bli krona til konge
som etterledd i ord som
arvekonge
frankarkonge
unionskonge
vikingkonge
i bunden form
eintal
: regjeringa
Døme
gjelde frå den tid Kongen fastset
herskar over eit (tenkt) rike
;
Gud, Kristus
Døme
han som er konge frå æve til æve
person som er den gjævaste eller mektigaste i sitt slag eller på sitt område
Døme
kongen i norsk kulturliv
;
han var kongen i gata
som etterledd i ord som
aviskonge
skikonge
skyttarkonge
dyr som er det største eller gjævaste innan ei gruppe, eller som har ein utsjånad som let seg assosiere med ein konge
;
jamfør
kongeørn
Døme
løva er kongen over dyra
som etterledd i ord som
alkekonge
fuglekonge
sildekonge
i kortspel: nest høgaste kort, mellom
ess
(
2
II
, 1)
og
dame
(4)
Døme
ha konge og knekt på handa
i sjakk: viktigaste brikke
Døme
setje kongen matt
Faste uttrykk
i kongens klede
i soldatuniform
kongen på haugen
barneleik der målet er å nå toppen av ein haug først og hindre andre frå å gjere det same
i
overført tyding
: person som har overtaket eller er dominerande
ho har vore konge på haugen i narkotikamiljøet i mange år
;
seniorlaget var dei verkelege kongane på haugen
kongens kar
soldat
Kongens råd
regjeringa
skogens konge
elg
jakta på skogens konge var i gang
Artikkelside
style
styla
verb
Vis bøying
Uttale
staile
Opphav
frå
engelsk
Tyding og bruk
gje ein bestemd
stil
(4)
;
pynte
, fikse på
Døme
klippe og style håret før bryllaupet
;
jobben hans er å møblere og style bustader
Artikkelside
styrke
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
styrkr
;
samanheng med
sterk
Tyding og bruk
det å vere fysisk sterk
;
kraft
(
1
I
, 3)
,
makt
(3)
Døme
guten har styrke for ein vaksen
som etterledd i ord som
kroppsstyrke
muskelstyrke
det å være mentalt eller sjeleg sterk
;
evne til å halde ut noko
Døme
be om styrke til å takle presset
;
den mentale styrken hans er enorm
som etterledd i ord som
karakterstyrke
viljestyrke
intensitet
,
kraft
(
1
I
, 1)
Døme
stormen avtok i styrke
;
skru opp styrken på full guffe
som etterledd i ord som
lydstyrke
lysstyrke
vindstyrke
eigenskap som gjev ein fordel eller eit overtak
;
fordel
,
fortrinn
,
føremon
(2)
Døme
styrken i laget var farten
organisert flokk
;
avdeling
(3)
Døme
dei militære styrkane
som etterledd i ord som
arbeidsstyrke
bakkestyrke
fredsstyrke
evne til å hefte
eller
vere fast
;
fastleik
(1)
som etterledd i ord som
brotstyrke
heftstyrke
Faste uttrykk
hevde med styrke
tale sterkt og energisk (for noko)
ståande styrkar
tropp
(2)
som er i beredskap og klare til kamp
Artikkelside
1
2
3
…
34
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
34
Neste side
Resultater per side:
10
20
50
100